I går skulle jeg på apoteket og hente medisiner. Metformin eller Glucophag. Det var helt tomt i esken oppå mikrobølgeovnen. Dama på apoteket måtte bare beklage. Men grossisten var helt tom for disse to medikamentene, og følgelig også apoteket. Hun så litt sliten ut, som om hun ventet på kjeft. Har sikkert svært på det spørsmålet mange ganger de siste dagene. Vel, det var ikke hennes feil. Ingen hjelp i å skjelle ut henne. Jeg spurte om hun trodde jeg ville ha bedre hell på et annet apotek, men hun ristet sørgelig på hodet.

Det er tomt i hele landet, tror jeg. Grossisten håper at de får inn nye tabletter i månedsskiftet….. Her øynet jeg noen sekunder et håp. Det var den 31.7. Månedsskiftet var jo praktisk talt neste dag…. Men så fortsatte hun setningen….. månedsskiftet august september….Hun sa det på en slik måte at det virket som om hun ikke trodde på at tablettene ville dukke opp så raskt som om en måned.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En hel måned uten blodsukkersenkende medisin nå som blodsukkeret snart begynte å komme ned på et akseptabelt nivå. Det hørtes ikke smart ut. Apotekeren så alvorlig på meg og sa: “Du må ta kontakt med fastlegen din før du går tom så han kan bestemme hva du skal gjøre.”  Jeg lovet det og forlot apoteket.

Fastlegen hadde selvsagt stengt kontordøra for dagen. Jeg rota fre noen pillebrett fra toalettmappa og jammen fant jeg noen halvfulle brett bak mikrobølgeovnen så  jeg hadde nok tabletter noen dager.  Dette går greit. Fastlegen ordner opp når jeg får tak i han.

Så begynte jeg å tenke. Hvorfor hadde vi her i Norge kommet i en slik situasjon at vi var helt tomme for disse medikamentene?  Dette er de vanligste medikamentene for Diabetes 2, og blir brukt av over 120.000 nordmenn.

Jeg googlet og leser. Og det er nå jeg blir sint. Virkelig sint. For legemiddelmangel i Norge er ikke noe ukjent fenomen. I fjor ble det meldt inn 684 varsler om mangel på medikamenter. I år er det tallet allerede passert, og vi er omtrent bare halvveis i året. Hvorfor? Har vi nordmenn blitt sykere? Spiser vi mere medisiner for alt mulig og litt til? Er det noen maskiner som har kollapset, sånn som maskinen som lager Gastromat?

Nei. Eller mulig vi gnasker mer piller og innbiller oss at vi er sykere. Men det er ikke poenget her. Nei medikamentmangelen – og det er flere medikamenter enn diabetesmedisiber det er eller har vært mangel på. Levaxin hovedmedisinen for 220.000 nordmenn med lavt stoffskifte var det tomt for fra november 2017 til mai 2018. Tilleggsmedisinen Liothyrin som 8.500 i samme pasientgruppe bruker var det tomt for fra august 2018 og minst frem til artikkelen  ble skrevet i slutten av februar 2019. Jeg forstår hvorfor apotekeren virket som om hun ikke hadde helt tro på at Metformin, medikamentet jeg trenger skal dukke opp i starten av september.

Hvorfor er det tomt?

Jo. Det er det som gjør meg så eitrende forb… Den viktigste årsaken er store endringer i den internasjonale legemiddelindustrien. De store legemiddelfirmaene selger produksjonsrettighetene til de medikamentene de ikke lengre er interessert i til mindre legemiddelfirmaer med lavere leveringssikkerhet.

Hvorfor legemiddelfirmaene ikke lengre er interessert i enkelte medikamenter er rett og slett at de har for lav fortjeneste på de. Da ønsker de i stedet å prøve å få andre, kanskje nye medikamenter med en høyere fortjeneste inn på markedet. Det er penga som rår.

For de mindre legemiddelfirmaene blir kanskje ordretilgangen litt vel stor. Når også alle land skal ha sine forpakninger og med pakningsvedlegg på sitt språk, blir kanskje de små markedene, leses landene, nedprioritert. Rimeligere å produsere i stort til store markeder. Det er penga som rår.

Problemet med medikamentmangel er av ny dato. Problemet er økende. Man ser en tidobling i løpet av få år. Frem til 2001 hadde Norge et statlig medisinlager, Norsk Medisinaldepot. Norsk Medisinaldepot ble etablert i 1957.  Du vet, på den tiden Gerhardsen regjerte og man var opptatt av å bygge landet og etablere velferdsstaten.

Norsk Medisinaldepot ble omgjort til et aksjeselskap og solgt til det tyske selskapet Celesio ag i 2001. Om det var Bondevik 1 regjeringen som fattet den beslutningen, er jeg usikker på. Men kontrakten ble signert på Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet sin vakt.

Celesio ab sin største aksjonær er det amerikanske selskapet McKessom Cooporation. Så også i Norsk Medisinaldepot er det interessene til den internasjonale storkapitalen som rår.

Jeg vet ikke hvem jeg mener har ansvaret for at jeg nå starter en periode på en måned eller muligens mer hvor jeg kan forvente nye helseutfordringer. Er det den internasjonale legemiddelindustrien, kapitalismen eller Jens Stoltenberg? Jeg vet bare at uten disse eller tilsvarende tabletter vil blodsukkeret mitt som nå har stabilisert seg på et nivå legen er fornøyd med atter stige.

Høyt blodsukker, eller store endringer i blodsukkernivået vil føre til at trøttheten og slitenheten igjen øker, og jeg vil antakelig ikke orke å arbeide mer og redusere sykemeldingsgraden.

Senkomplikasjoner ved å gå med for høyt blodsukkernivå over tid er heller ikke lystelig lesing. Spesielt med tanke på at jeg sikkert har levd med udiagnostiserte Diabetes en stund. Kanskje i flere år. Dårlig syn, skader på nyrene, skader på nervene, dårlig blodsirkulasjon til føttene, dårlig sårtilheling, økt fare for hjerneslag og hjerteinfarkt. Dette er den dystre lista over de vanligste senskadene av Diabetes. Risikoen for disse senskadene øker hvis jeg ikke blir riktig medisinert eller på annet vis klarer å holde blodsukkeret mitt på et forsvarlig nivå. Jeg er vanligvis ikke lettskremt, men jeg må innrømme at disse senskadene skremmer meg.

Men jeg skal til fastlegen slik som apotekeren sa. Han ordner opp og skriver ut resept på andre medikamenter.

Jeg leser at Statend Legemiddelverket har innført en nødordning som gjør at fastlegene (eller legevakt hvis fastlegen har ferie) kan skrive ut andre legemidler mot Diabetes 2 som et nødtiltak. Nødordningen gir legene rett til å skrive ut 1 utlevering. Jeg kommer til å få resept på et annet legemiddel.

Men siden Legemiddelverket presiserer at det er et nødtiltak, og kun 1 utlevering tilsier vel det at man ikke bare får samme medikament men fra en annen produsent? Det har forresten apoteket lov å tilby meg på den resepten jeg allerede har. Metformin og Glucophag. Like tomt for begge to.

Nei, det Legemiddelverket er engstelig for er at pasienter som følge av medikamentbytte skal bli overbehandlet og få for lavt blodsukker i stedet.  For lavt blodsukker er heller ikke noe å strebe etter. Det kan føre til blant annet bevisthetstap. Slike advarsel fra Statens Legemiddelverk tilsier at de alternative medikamentene jeg og 122.000 andre diabetikere nå kan få utskrevet er sterkere enn de medikamentene vi skal ha.

Alt dette bare for at storkapitalen skal tjene mer penger. For hvem tror du sier de firmaene som produserer de erstatningsmedikamentene? Jo, ganske riktig. De firmaene som har solgt produksjonsrettighetene på mine tabletter til de mindre firmaene som ikke klarer å levere. Disse erstatningsmedikamentene har de en større fortjeneste på, og prisen går ikke ned i krisetider.

Det er storkapitalen som rår, er det rart jeg er RØD av sinne?