Noen ganger byr det å følge Dagens Bunnblogger litt mye.  I går for eksempel ble det litt mye trim, i dag starter jeg dagen med litt hjernetrim.  For hva skal jeg skrive om når Zhuo skriver om Kaptein Sabeltann og Co.  der nede i Kristiansand?  Vi har ikke noen sjørøvere her på Ringerike.

Ikke har vi noen stor turistmagnet slik som Dyreparken i Kristiansand heller. Nei vi pleier å anbefale turistene å dra ut av kommunen. Dra til Hadeland Glassverk, sier vi eller Kistefoss.  Har du med barn anbefaler vi badeparken på Jevnaker eller Bjørneparken på Flå. Det viktigste er å få turistene ut av kommunen så fort som mulig.

OK, så hadde vi Rockefroskene, helt til Koronaen kom og jagde vekk de. De har ikke showa nede på brygga siden 2019.
Ungene mine var store før disse froskene dukket opp, så jeg kjenner ikke så godt til de.
Mulig jeg er negativ, men sjørøvere virker liksom litt mer kult enn en gjeng med rockende frosker.
Frosker, tenker jeg litt oppgitt. Er det det Hønefoss og Ringerike skal bli kjent for? En gjeng kvekkende frosk!

Jeg har jo fått med meg at spesielt MDG, eller i grunn bare MDG; er veldig opptatt av noen frosker i nærheten av Froksøya og Juveren. Ja de ønsker å stoppe hele Ringeriksbanen nettopp for å redde disse froskene. Men ellers er vel ikke folka her så veldig opptatt av amfibier.

Og selv om vi nok ikke har noen stolte sjørøverhistorier å vise til, betyr ikke det at folka på Ringerike alltid har vært en fredelig flokk som ikke engang vil gjøre en frosk fortred.

Vi har jo en gammel bygdeborg med tilhørende røverhule.  Tjuvenborgen i Strømsoddbygda.
Sagnet sier at Tjuvenborgen var besatt av lokale røvere en gang i tiden. Den er bratt og utilnærmelig der den ligger som ei «vorte» i terrenget. Utsikten er har jeg hørt er et flott skue. I forbindelse med Tjuvenborgen ligger også den såkalte røverhula.  Det var der man trodde røverne oppholdt seg  i riktig gamle dager. Fra røverhula er det god utsikt, og det er stupbratt  på yttersiden.

Ifølge sagnet skal røverne ha overfalt gjeterjenta Tiril-Tove på Oppensetra og fraktet henne og mye tjuvgods opp til røverhula. Her ble den stakkars jenta holdt som fange, og fortvilet diktet hun ei vise med følgende tekst:

Tiril-Tiril-Tove, tolv mand i skove, vesle baane dænger de, buhunden hænger de, bjeldekua binder de, storstuten stinger de, budraatten bær de fra, mig vil de med sig ha, langt, langt borti skove.

Tiril-Tove sang visa utover dalen, men ingen hørte henne. Da røverhøvdingen ville gifte seg med henne, sa Tiril-Tove ja, på den betingelse at hun fikk gå tilbake til Oppen etter brudesølv. Det fikk hun, men måtte love å ikke snakke med noen. Men på veien tilbake merket hun veien med tøystykker så husbondfolket kunne skjønne hvor hun ble holdt fanget. Tilbake på Tjuvenborgen skjenket hun røverne fulle, og bygdefolket tok seg ned til røverhula fra den minst bratte sida og overmannet tjuvpakket. Flere av røverne styrtet i døden utfor stupet fra Tjuvenborgen, som fjellet ble hetende etterpå, men for Tiril-Tove endte historien godt.

For de av dere som nå tror kjerringa sitter å planlegger en tur til Tjuvnborgen, glem det!  For selv om turen opp til Røverhula og Tjuvenborgen ikke skal være så veldig lang, 2 km når man kommer frem til parkering langt inne i Strømsoddbygdas store skoger, så har jeg hørt at turen skal være ganske bratt. Ja det er sågar hengt opp tau folk kan hjelpe seg med når de klatrer oppover.  Helt klart ikke noe denne kjerringa skal teste ut i nærmeste fremtid.