13 år…….

De lette etter henne hele natta.  Familie, venner , Røde Kors Norsk Folkehjelp, og frivillige. Natt gikk over i dag, og flokken som lette økte utover morgentimene og dagen.  Da ettermiddagen kom ble hun funnet.  Det var fremdeles håp, og med helikopter ble hun fraktet til Rikshospitalet. Legene og resten av ekspertisen på Rikshospitalet kjempet for å redde livet hennes i flere timer før de neste natt måtte gi opp.  Hun ble bare 13 år…..

På fredag sto en 16 åring ved sin fars kiste og holdt en tale som rørte hele nasjonen.  “Det finnes alltid en utvei. Selv om det ikke føles sånn. Det finnes folk der ute som kan hjelpe.  Alle fortjener kjærlighet og glede. Det er aldri svakhet å be om hjelp, men styrke”. Dette var den sorgtyngede 16 åringens budskap til alle som sliter med selvskading og svarte tanker.

Og den 13 år gamle jenta hadde vist mot og styrke.  Hun hadde rukket ut en hånd og bedt om hjelp.  Hun hadde time hos profesjonelle hjelpere på tirsdag.
Hun rakk aldri timen.
Hun døde på Rikshospitalet sent mandag kveld.

Det føles så meningsløst. Det føles så vondt. 13 år unge mennesker skal ikke velge å forlate livet ute i skogen en kald januar-natt.

På onsdag, 1, nyttårsdag, 4 dager før en 13 år ung jente går ut i skogen en kald januarkveld, holder Statsministeren sin nyttårstale.  Hun forteller at i mange land får flere unge psykiske utfordringer. At antallet unge som sliter psykisk er økende, spesielt for unge jenter. Men hun forsikrer oss om at regjeringen vil ta initiativ til å kartlegge årsakene til denne økningen. Da kan “vi” også komme nærmere løsninger som virker. –  sier Statsministeren.

Jeg skal ikke påstå at jeg er klokere enn Statsministeren. Men jeg vet at “å ta initiativ til en kartlegging” ikke hjelper 13 åringer som sliter psykisk.  Men å gjøre noe med ventetidene unge opplever før de får hjelp, kunne kanskje ha bidratt til at en 13 åring fikk oppleve å bli 14….

Jeg vet ikke hvorfor denne 13 år gamle jenta følte det å forlate livet som en utvei, en løsning.  Hvorfor er for meg ikke så viktig.  Jeg har ikke behov for noen kartlegging av årsaker.  Jeg skulle bare ønske hun hadde fått hjelp før det var for sent.

 

6 kommentarer
    1. Kjempetrist. Det tar altfor laaang tid å få hjelp. Vi har mast på bup i over et år. Nå først skal ungdommen få hjelp etter å ha mistet 1,5 år skole. Hun er liksom ikke syk nok. Det er altfor få psykologer på lista til Helfo og altfor få som jobber med barn og unge. Og overalt kuttes det, sånn at det blir ikke enklere. Vi måtte ei stund ty til privat psykolog bare for å overleve, men skulle begynt mye før. Trodde liksom det skulle gå greit å få hjelp på bup.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg