Torsdag og fredag var jeg på Høstkonferanse. Arbeidstakerorganisasjonen jeg er tillitsvalgt i har en årlig høstkonferanse, og disse to dagene i godt selskap er noe jeg ser frem til. Den første dagen gikk fort. Det var kos å seihjenn hyggelige mennesker, det var interesante forelesninger og god stemning. Den siste forelesningen var om Mindfulness. Det å lære seg og la bekymringene fare, minska stress og senke skuldrene. Dette foredraget falt i smak hos meg, og mange av de andre konferansedeltakerne. Etter middag, og det obligariske besøket i baren med mange intresante, faglige og ikke fullt så faglige diskusjoner var det tid for å krype til køys. En kjapp titt på telefonen som selvsagt fremdeles sto på lydløs etter forelesningene i dag bragte livet utenfor tilbake.
Det var flere ubesvarte anrop både fra hustelefonen hjemme, fra mobilen til Gamle Gubben Grå og flere fra mine foreldres hustelefon. Mamma hadde og lagt igjen beskjed på svareren. “Hei. Ring meg.” Når jeg endelig har vett på å løsrive meg fra diskusjonene i baren er det sen kveld. Klokka var straka 01.00. Helt klart ikke et tidspunkt jeg ringer mmine foreldre. Heller ikke hjem er det vits i å ringe. Ingen ville våkne av telefonen, bortsett fra kjøteren. Jeg prøvde mobilen til Gubben, velvitende om at den er skrudd av og langt unna han når han går til sengs. Selvsagt ingen svar-
Da var det bare å slå seg til ro i at noen andre måtte ha løst de kriser som skulle løses, og at jeg fikk finne ut hva det var i morgen. Mindfullness.
Teori og praksis er to forskjellige ting. For nå ble jeg liggende og tenke. Katstrofetenking. Har det skjedd noe galt med Pappa. Han er over 80. Sprek, men… Mamma var jo på svareren, så det kan ikke være noe galt med henne, (hun er den minst spreke av dem.) Kanskje det har skjedd noe med Kai, kjørt ut, kollidert etc, eller ungene, har det skjedd noe med ungene? Slik gikk natta. Jeg fantaserte frem de forferdeligste scenarier, og så på klokka hver halvtime. Kneet verket etter at jeg hadde fullført en dags konferanse uten krykker. Det ble en lang natt.
Var oppe rundt 07.00, og før jeg gikk til frokost klokka 08.00 hadde jeg ringt foreldrene mine. Ikke noe svar. Hotellfrokost, men bekymringene kvernet fortsatt i hodet mitt, og jeg var stup trøtt. Først rett før forelesningene startet klokka 09.00 fikk jeg tak i modern. Hva står på?
Jo, de gamle sliterne hadde bestemt seg for at potetene skulle tas opp i dag, fredag og ikke i morgen lørdag som tidligere avtalt. Det kunne jo komme snø:::: Det var bare det at hverken Gubben eller guttene mine hadde virket like entusiastiske over den ideen som de gamle. (Forståelig nok. De må på skole og jobb.) Yngste mann og Gubben kommer utover når yngstemann er ferdig på skolen, så må du hente eldstemann når han er ferdig på jobb og kjøre han rett ut i potetåkeren. ….