I et samfunn som konstant skriker etter effektivisering og kostnadskutt er det klart at gamle og pleietrengende mennesker gir kommuneadministrasjon og politikere hodepine.  Hvordan få til en mest mulig kostnadseffektiv eldreomsorg?

Arnfinn Nesset var forut for sin tid. 
Han kuttet liggetiden ved Orkdal sjuke- og aldersheim betydelig for mange beboere, og han fikk derved en raskere gjennomstrømming og mer effektiv bruk av sykehjemsplassene.
For dere som ikke er like gamle som meg, og som kanskje ikke husker Arnfinn Nesset så var han sykehjemsbestyrer ved Orkdal Sjuke- og aldersheim, og ble dømt for å ha tatt livet av 22 beboere i løpet av en fireårs periode.  Nesset brukte Curacit.  
Curacit sprøytet rett inn i årene forårsaker kvelningsdød, fordi ånde-drettsmusklene lammes.Virkningen starter etter 10-15 sekunder, og giften når en maksimal effekt etter 30-90 sekunder. Da stanser pusten. Lammelsen kommer så brått at man ikke rekker å be om hjelp.

Når kommunalsjefer og lokalpolitikere ikke anbefaler Nesset-metoden i sine forsøk på å effektivisere eldreomsorgen og sikre økt gjennomstrømming ved institusjonene, kommer nok det av at Nesset-metoden har en bivirkning.  Arnfinn Nesset ble dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring.  For fremadstormende kommunalsjefer og lokalpolitikere kan en slik dom fremstå som noe hemmende for karrieren, og derfor letes det etter andre og helst mer effektive metoder.

En annen måte er å satse på hjemmebaserte tjenester.
Under tanken “Alle eldre ønsker å bli boende i eget hjem”:  høres jo dette både fint og flott ut.  Og selvsagt har ideen sin rot i virkeligheten.  Alle mennesker ønsker vel å bli boende i hjemmet sitt livet ut.  Det er like selvfølgelig som at alle mennesker ønsker å forbli friske og raske.  Men vi som har levd en stund vet at livet ikke alltid blir slik vi ønsker.  
Når eldre pleietrengende blir boende i eget hjem, og hjemmetjenesten kommer på snarvisitt 1, 3 eller 8  ganger i døgnet, så er den gamle overlatt uten tilsyn fra hjelpeapparatet i største deler av døgnet.  Er man så heldig å ha en ektefelle eller partner/ samboer som fungerer bedre, så er det denne partneren / ektefellen som får hovedtyngden av pleiebelastningen.   Effektivt for kommunen.  Man sliter ut to personer for prisen av en.
Bor man alene blir dagene lange og man kjedes til døde uten impulser fra omverdenen.
I enkelte tilfeller tror jeg Nesset-metoden var mer barmhjertig.

Jeg har arbeidet i helsesektoren i en årrekke, og jeg har sett en utvikling jeg ikke liker. 
Hvor har det blitt av “I trygge hender”  “Det skal skinne av eldreomsorgen” og “Pasienten i sentrum”?  Mottoer og mål vi strakk oss mot.  
Nå heter det “Godt nok”, “Forsvarlige tjenester”.  og “lavest effektive omsorgsnivå”

Ikke alt i samfunnet bør måles i kroner og ører. Verdigheten til våre eldre er en slik ting.  Er en mest mulig kostnadseffektiv eldreomsorg som så vidt holder seg over målet til forsvarlighet det vi ønsker å tilby de som skapte vellfersstaten, og la grunnlaget for at Norge er en av verdens beste land og bo i?