I går delte en tidligere tillitsvalgtkollega av meg en stillingsannonse på Fb. Hun hadde fått seg ny jobb, og det var sin egen etterfølger det ble søkt etter i annonsen. Jeg har alltid lurt litt på hva slags stilling som hadde lokket henne til Kjøllefjord, et lite kommunesenter langt nord på Finnmarskskysten. Samtidig har det vært noe med det at hun dro til dette øde stedet i Finnmark som har fasinert meg.
Jeg leste stillingsbeskrivelsen og forsto hvorfor hun dro. Det var en spennende stilling. En stilling det nok hadde vært utrolig stor rift om hadde den blitt utlyst i en by sentralt på Østlandet. Selvsagt like spennende i Kjøllefjord, men kanskje ikke like attraktiv? Jeg så også at jeg var minst like kvalifisert som hun som har hatt stillingen de siste årene. Kanskje til og med litt mer kvalifisert.
Tankene begynte å svirre. Kjøllefjord…Skulle jeg bare bryte opp fra alt og bare dra? Jeg er typen til å finne meg til rette i et forblåst fiskevær på Finnmarkskysten. Jeg som tok meg sommerjobb i Harstad i ungdommen, og som dro med meg hele familien på sommerferie til Bud på Mærekysten for et par år siden. (Fantastisk ferie. Gå inn i arkivet på bloggen min og les om turen i august 2016)
Så sliten og lei jeg er det meste nå, var det utrolig fristende. Kjøteren, Lille Bille og Gamle Gubben Grå kunne jeg jo altids ta med meg..
Det synes jeg absolutt du skulle gjøre! Du trenger jo ikke si opp den jobben du har nå, det er noe som heter permisjon for eventyrlystne damer 😉
Lillian: Jeg hadde sikkert fått permisjon… Verre å reise fra gamle foreldre og store unger. Men det finnes visst fly i nabokommunen og stedet fikk veiforbindelse på 1980 tallet…
Hørtes spennende ut å bare dra … selv om jeg nok aldri kunne ha flytta fra mine barn og barnebarn. Og skulle det en gang bli flytting på meg, så måtte det bli til varmere strøk. For der oppfører kroppen seg helt annerledes enn her hjemme, så da hadde jeg fått et mye bedre liv.
Marit: Det frister. Noen ganger må man bare gjøre noe ekstremt. Men det er ikke bare å reise fra halvstore unger – som utmerket klarer seg selv og er voksne- og 80åraenda verre gamle foreldre i 80 års alderen.
Men skal jeg gjøre det så må jeg gjøre det før jeg får barnebarn. For de villedet nok ikke bli enkelt å dra fra