Mandag morgen blues…

Det er hardt når klokka ringer 05.30. Kroppen som ikke virker skriker etter å få bli liggende helt urørlig under pledd og puter i den gode varme senga.  Men hvordan ville det gå med verden hvis jeg bare ble liggende uvirksom? Så jeg brekker meg opp.
Yngste Sønn svarer med trøtt stemme når jeg roper opp loftstrappa.  Først 06.10  etter gjentatte rop opp loftstrappa, hører jeg endelig at det begynner å røre seg der oppe. Han er rask når han først kommer seg opp, det skal han ha.  Så 06.32 spør han litt stressa; “Skal vi dra?”  “Vi dra?!?” tenker jeg. De siste ukene har han sittet på med en kollega. Skal han ikke det i dag? Tydeligvis ikke. Jeg slenger på meg jakke og støvler og raser av gårde mot bilen.

Radioen har meldt at sprengkulda har kommet. Det er minus 16 grader ute.  Værgudene har tydeligvis ikke fått med seg at jeg ønsker meg vår.  Bilen må selvsagt skrapes fri for is.  Yngste Sønn og jeg arbeider med raske bevegelser.  Når vi er ferdige på utsiden viser det seg at frontruta også må skrapes fri for rim og is på innsiden.  ,,  Er nok litt rått i bilen min….

Vi er alt for sent ute. Kan bare glemme å rekke bussen som gikk 06.33.  Så da blir det tur- retur Tyristrand på morgenkvisten.

På veien hjem stopper jeg på Kiwi. Kan jo gjøre unna dagens handletur når jeg er ute å kjører.  Har verdens styggeste joggebukse med malingsflekker på meg. Jeg skulle jo bare tusle hjemme og få opp Yngste Sønn. Ikke ut på shopping.  Vel det får gå.  Har sikkert en frisyre som vitner om at jeg ikke har gredd håret i dag heller. Skikkelig putesveis. 

Da jeg kommer ut fra Kiwi har det begynt å snø.
Jeg sukker.  Det var vel bare det som manglet.  Har jeg forklart det før? Jeg hater snø!  OG jeg lengter etter vår!

Vel hjemme. Endelig tid for frokost. Ro og fred. Aviser og PC. Trodde jeg…
Men da jeg er ferdig med å smøre meg mat og trakte te, og faller ned på plassen min ved spisebordet, kommer veiskrapa forbi.  
Det ber en stor skummel maskin som durer, og dermed går Kjøteren bananas.  Løper rundt og ny-bjeffer og er tydelig utrygg.   Han er gammel, og liker ikke uventete lyder. 
Blir ikke noe bedre av at Gamle Gubben Grå steller seg i stuevinduet for å se surt på veiskrapa som tetter igjen portåpningen han møysommelig og nøyaktig måkte så fint i går ettermiddag.  Han begynner virkelig å bli en sur gammel gubbe. 
Veiskrapa er ikke ferdig før søppelbilen kommer.  Kjøteren har aldri likt søppelbilen.  De tar jo å fjerner noe på vår eiendom, og gjeterhunden er plutselig vakthund.  Så lenge vi har eid Kjøteren har han løpt bananas rund hver gang søppelbilen dukker opp, Vi har forsøkt det meste. Trygget og kost, kjeftet gått tur alt. Han liker ikke søppelbiler. 
Gamle gubben Grå derimot liker søppelbiler.  Han må bort i stuevinduet og stå å se på den og.. Begynner Gubben å bli senil?  
Når han åpner vinduet for å kunne følge bedre med, klikker jeg nesten i vinkel! Jeg nevnte i sted at det var16 kuldegrader ute – og fyren åpner vinduet for å studere søppelbilen !  Jeg sitter inntullet i et stort pelspledd og drikker te for å holde varmen.
Opprørt kommer han bort til spisebordet for å forklare meg at søppelbilen hentet plastsøppel nå i dag, selv om den hentet papirsøppel i forrige uke.  (Eller var det omvendt?) Kunne ikke interessere meg mindre. Jeg trekker pelspleddet over hodet og konsentrerer meg om tekoppen for å vise hvor lite jeg interesserer meg. Demrer at jeg har fått en sms om endrede tømmedager for søppel. Hvem bryr seg om slikt, bare søpla blir henta?
Gamle Gubben Grå blir frustrert over mitt manglende engasjement, og går for å ta en røyk.  Siden jeg la ned forbud om røyking inne allerede før vi flyttet sammen for snart 30 år siden, skjer den røykinga i en åpen utgangsdør.  Har jeg nevnt at det er 16 kuldegrader ute – og at jeg fryser? Selv inne under pelspleddet føler jeg trekken fra den åpne utgangsdøra.  

Søppelbil og veiskrape forsvinner.  Kjøteren faller til ro 
Gamle Gubben Grå går ut for å måke innkjørselen og portåpningen en gang til. 
og Kjøteren står i karnappvinduet og piper og småbjeffer. Farer ute og han er innestengt…..

8 kommentarer
    1. Åååh! Det var en hektisk morgen! Her er jeg helt i andre enden av skalaen … pysjbuksa, håret til alle kanter og har foreløpig ikke gjort en dritt! Han er nok ikke senil den gubben, men du vet, MANNFOLK … trenger jeg si mer?

    2. Here we goe again 😀 Ja sånne gubber er ikke helt gode på morgenkvisten. Men du får se lyst på det, nå kan det bare gå en vei og det er oppover!

    3. Lillian: Er jo helt vanlig hverdag, men når jeg ikke er helt i form klikker jeg nesten når det blir litt mye støy. Heldigvis tok Gubben med seg Kjøteren og gikk en lang tur så jeg fikk et par timer på sofaen

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg