Det er din skyld….

Det er en utrolig fin søndag i siste halvdel av august.  Jeg har tatt med meg litt rester fra gårsdagens middag, et lite glass sommerfugler og ei god bok og satt meg ut i kurvstolen på trammen.  Fridagen skal nytes.  
Charlie Chihuahua sover i den andre kurvstolen. Ingen gressklippere, motorsager eller løvblåsere forstyrrer freden. Alt er bare ro og fred. 

Da høres litt leven på andre siden av huset og en bannetirade som er en bryggesjauer verdig.  Hvem kan ha et så ukristelig språk på en hellig søndag? tenker jeg og ser sløvt opp fra boka.  Charlie Chihuahua løfter og dovent på hodet og knurrer lavt.  Rundt hjørnet kommer Gamle Gubben Grå og han banner og bærer seg fremdeles. Det er som om røyken står ut av ørene hans, enda sigarettpakka, lighteren og alt ligger på bordet på trammen rett foran meg.   Han åpnergarasjedøra og henter noe, mens han fortsetter å skjelle og smelle. “Aldri noe hjelp å få ” synes jeg det høres ut som. Så fortsetter  han rundt hjørnet igjen.  

Jeg forsøker å konsentrere meg om boka, men tankene tumler litt rundt Gamle Gubben Grå.  Hva var det han var så forbanna for nå?  Han drev og malte.  Jeg tror i grunn det og ved-kapping er to ting han i grunn liker.  Hva er det som gjør han så sur?  Jeg går inn og tar en titt gjennom stuevinduet.

Hm, Jeg har lenge irritert meg over den brune plena denne tørkesommeren har skapt.  Men nå er ikke plena brun lenger – eller i det minste ikke hele plena.  En stor flekk like ved stuevinduet har blitt hvit og det er ikke snø.  Forsythiaen under vinduet har også en del hvitflekkede blader.
Har du velta malingsspannet? spør jeg Gamle Gubben Grå.  Han bekrefter det surt.  Hvordan gikk det med deg, spør jeg og forsøker å legge litt omtanke i spørsmålet Jeg hadde jo sett at han så forholdsvis frisk og rørlig ut.  Nei, alt var bra med han.  Han hadde bare forsøkt å flytte på gardintrappa uten å løfte ned malingsspannet…. 
Så avslutter han som så mange ganger før – “Det er din feil…”  
Min feil.. selvsagt er det min feil.  Jeg satt jo helt rolig i en kurvstol på andre siden av huset. Klart det er min feil…

 

2 kommentarer
    1. frodith: Det var ikke mye smil å se i ansiktet til Gubben, men vi har vært sammen i snart 30 år, og det er utrolig hva jeg har fått “skylda for” i løpet av de åra- til stor underholdningsverdi for meg.. Så om det ikke var noe smil å spore, vet han at jeg synes det at han påstår ting er min feil er ustyrtelig morsomt. Vår form for humor

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg