Årets første juletre….

Jeg var i god driv på E16 da jeg oppdaget det sånn helt ytterst i høyere del av synsfeltet.  Der, langt der nede under veien rett før den blir til brua over Begna.  I en rekkehushage på Glederud står et juletre og skinner.  
Det er 6. november. Grasplener og enkelte åkrer er fremdeles grønne.  Gradestokken viser 6 varmegrader.  Jeg har ennå ikke tyvsmakt på sesongens første marsipangris, før andre altså har tent juletreet i hagen.  

Jeg kritiserer ikke.
Jeg vet ikke hvorfor dette juletreet dukket så tidlig opp i denne rekkehushagen.  Kanskje har eieren de godeste grunner i verden.  Jeg bare konkluderer med at årets første juletre har dukket opp.

Mandag morgen blues

 

Klokka på dashbordet viser 06.43. Den burde vist mye mindre. 13 minutter bak skjemaet. Jeg sitter i bilen mer motoren i gang klar til å spinne ut av gårdsplassen med en gang Yngste Sønn har fått satt seg i setet ved siden av meg.

Kroppen var stiv og lite samarbeidsvillig da jeg stoltret meg ned trammen for et par minutter siden.  Det vonde kneet hadde holdt meg våken nesten hele natta.  Det verker som besatt når det er rått og kaldt ute. Sovnet først litt over 05.00. Da sov jeg så hardt at jeg ikke hørte klokka ringe 05.30, og ikke våknet før 05.59.  Morgenstress.

Tur retur Tyristrand, og Yngste Sønn kom seg på jobb bare litt for sent…  
Jeg kom meg på jobb i god tid.  Ryggen skrek da jeg krabbet ut av bilen.  Kneet begynte først å verke igjen da jeg satte tyngden på det.  det andre kneet er ikke godt det heller. Da jeg runda hjørnet på sykehuset og styrte mot inngangsdøra tenkte jeg i mitt stille sinn at det kanskje var på tide å bite i det sure eplet, få time hos ortoped og stille seg i kø for kne-protese.  
Da jeg ødela kneet for fem og et halvt år siden ble jeg forespeilet at jeg trengte kne-protese i løpet av 1, 3 eller 5 år.  

På jobben var fire kollegaer syke eller hadde syke barn.  Ikke ble det ringt inn mer enn en vikar, ledelsen er litt gniene på vikarer sånn på slutten av året.  At ledelsen prioritere penger og håp om å gå i balanse foran å sikre nok folk på jobb irriterer selvsagt meg.  En syk, ja- men fire….  Gjorde ikke dagen min nevneverdig bedre.

På jobb skulle vi ha rollespill for å lære oss radiografene og gi tydeligere beskjeder og eie CT laben på undersøkelser hvor flere yrkesgrupper fra flere avdelinger skal arbeide sammen.  Nyttig trening.  Det er ikke så lett å overkjøre en lege som egentlig er litt i veien, eller få gutta på luftambulansen eller sykepleierne fra mottak til å forlate rommet når vi skal kjøre CT. Samtidig er dette ofte undersøkelser hvor man skal få pasienten så raskt som mulig gjennom undersøkelsen og videre .Så trening er bra.

Av en eller annen grunn, så er det ingen som mener at jeg trenger å  øve på å gi tydelige beskjeder, så jeg skulle spille den irriterende legen.  Hun som skulle være radiografen som skulle øve seg på å være litt mer tøff og litt mer trygg i rollen er en relativt ny kollega som på sin første nattevakt alene ringte meg klokka 04 om natta for å stille et , for meg, helt idiotisk spørsmål.  Hun ble dessverre utsatt for “Brit uten filter”, og har av en eller annen merkelig grunn vært litt redd meg siden.  Nå skulle hun altså øve seg på å være litt tøff mot nettopp meg. 
Flaks for henne var jeg ikke i humør til å spille ut rollen helt i dag. 

 

Kronisk Norsk…. eller komisk Norsk….

Så ble det litt liv i kommentarfeltene igjen.  Det er ikke alltid det er så mye som skal til for å få fart på tastaturene her mellom bakkar og berg.  

Varaordføreren i Oslo, Kamzy Gunaratnam, poster stolt på Fb at hun har fått den æren å lede17.mai komiteen i Oslo i 2019.   Så langt, så bra.  Det er flott at den som tar på seg oppgaven som leder av 17. mai komiteen i hovedstaden ser på det som en oppgave hun er stolt av å påta seg.  

Men borte i Bergen sitter det ei sur gammal kjerring som aldri har fått lede en eneste 17. mai komite selv om hun både har vært stortingsrepresentant og medlem av Nobel komiteen.  I tillegg hadde hun kanskje en dårlig dag? Hun kommenterer syrlig; 

Litt spesielt at det stadig er innvandrere som skal lede 17-mai komiteen. Skulle tro at etnisk norske, med kronisk norsk bakgrunn, ville være bedre skikket til akkurat dette vervet?

Inger-Marie Ytterhorn er medlem av Frp, og ser altså på Guntaratnam som en lite passende kandidat til å lede en 17. mai komite. 
Ankepunktene er at Guntaratnam er innvandrer, og ikke etnisk norsk.  I følge Ytterhorn har Guntaratnam heller ikke kronisk norsk bakgrunn.  

Det er der i den siste delen av setningen at det hele blir litt komisk for meg.   Kronisk norsk…    Fremskrittspartiet som alltid er så kritiske til innvandrere, som mener de skal integreres fortest mulig og beherske språket vårt nesten fra dag 1, kunne vi ikke da forvente at de og behersket det norske språket?  Idet minste i innvandringsdebatter, og i kommentarer hvor de kritiserer folk for ikke å være norske nok?

For kronisk altså langvarig, brukes stort sett i medisinen. Da om sykdommer med et langtrukkent forløp, det motsatte er akutt.  
I praksis trekker man ofte skillelinjen mellom en akutt og kronisk sykdom ved et halvt år. 
Kronisk er ikke ensbetydende med uhelbredelig. Riktignok er mange kroniske sykdommer livsvarige, men andre er fullt helbredelige på lang sikt.

Kamzy Guntaratnam er født i 1988 og kom til Norge som 3 åring.  Det vil si i 1991.  Hun har da vært norsk i over et halvt år, og har så pr. definisjon blitt kronisk norsk.   Hvor vidt det er uhelbredelig eller ikke, skal jeg ikke stille noen diagnose på.  

 I et flerkulturelt Norge kommer denne debatten om etnisk norsk opp med jevne mellomrom. Like underholdende hver gang.  
I Ringerike kommune skulle vi velge representanter fra kommunestyret til et innvandrerråd for en del år siden.  Og minst en av representantene fra kommunestyret måtte være etnisk norsk i følge forsaget til vedtak.   Jeg fulgte debatten en stund, gøy å se de mest rasistiske eller innvandrerkritiske, stå på talerstolen og forsøke å ikle fremmedfrykten formuleringer som ikke skapte overskrifter i lokalavisen.  
Men for at jeg kunne velge inn en etnisk norsk, måtte jeg vite hva som lå i begrepet. Hvordan definerte salen etnisk norsk? Jeg tok en tur på talerstolen og stilte spørsmålet.  Venstres representant ga meg svaret. For å være etnisk norsk, må alle fire besteforeldre være født i Norge.   (Det er visst den offisielle definisjonen) Den opplysningen var som å helle bensin på bålet.  Mang en god borger med ei dansk eller frans bestemor måtte opp på talerstolen for å diskutere den definisjonen.  Det var tydelig mange som ikke følte seg vell ved å ikke være etnisk norske… 

Vel i følge den definisjonen, er ikke en gang vår kjære Kong Harald etnisk norsk, så de er i det minste i godt selskap.  

Jeg dro hjem og henvendte fornøyd ved middagsbordet at jeg var den eneste etnisk norske i vår familie.  Svigermor er tysk, og derfor er verken Kai eller ungene per definisjon etnisk norske.  Så ikke ut som om de tok det så tungt.

 

En blomst til Knut Arild Hareide….

En stor gul solsikke vil jeg gi til Knut Arild Hareide. Og en god klem, hvis jeg skulle møte han på min vei.  Han tvang Kr.f til å ta et politisk valg om hvilken retning de ønsket.  Rød eller Blå..  Det var en demokratisk prosess.  Ingen partiledelse som tik avgjørelsen på lukkede bakrom.  

Han sto rakrygget for det veivalget han hadde valgt.  Holdt fast på prinsippene sine selv om det kostet han partiledervervet og fremtidige ministerposter.. 
Det står det respekt av!  
Når så vi sist en topp-politiker som lot politiske prinsipper veie tyngre enn egen posisjon?   

 

“Kommunist-spira snakker om fri konkurranse “

Like utenfor Hønefoss ligger Ringkollen. Et ski-eldorado for folk fra hele distriktet. Preparerte skiløyper i et nettverk som gir deg hele Krokskogen, Nordmarka og Oslomarka som boltreplass. lysløype på 5 km med mulighet for mindre runder, skileik område med mulighet for en matbit, hoppanlegg med hoppbakker i ulike størrelser og et lite alpinanlegg med snow-board park. Kort sagt noe for en hver smak.

I april ble det søkt kommunen om flere millioner i støtte til å lage et kunstsnø anlegg der. Slik støtte fikk ikke flertall i kommunestyret, noe jeg er glad for. Ringkollen er et relativt snøsikkert sted vinterstid, og kommunen har nok av andre utfordringer å bruke penger på.

Men en av Ap representantene fikk med seg salen på at man skulle ta kontakt med buss-selskapene for å se på en mulighet for å få til en bussrute til Ringkollen i helgene og et par kvelder i uka. Nå hadde kommunen undersøkt og finnet ut hva kommunen måtte betale for å få til et slikt tilbud. Summen var på 780.000. Det er mange penger, og Rådmannen sin innstilling var å ikke gå inn for et slikt busstilbud. 

Vi i Sol syntes det var litt synd. “I gamle dager” da vi var unge var det jo buss dit. Og flere av oss hadde underholdende minner fra bussturer til Ringkollen. Vi mente og at dette kunne gjøre det enklere for barn og unge å komme seg ut på ski. Og siden man ønsker fortetting i sentrum og vekst i bruken av kollektivtrafikk, måtte jo dette være et utmerket og fremtidsrettet tiltak. Miljøvennlig er det jo og.

Men så var det det med pengene da…  Vi pleier å bli beskyldt for å ikke ha realisme i våre forslag, og at vi har mer penger å rutte med enn det kommunen egentlig har. Det har vi ikke. Vi har bare andre prioriteringer. Vi har levert alternative budsjett i balanse hvert år siden vi kom inn i kommunestyret.  Også vi mener 780.000 er mange penger. Veldig mye penger for ei bussrute til Ringkollen.

Av sakspapirene ser det ut som om administrasjonen bare har tatt kontakt med et buss-selskap. Det store som så og si har monopol her i distriktet. Men i kommunestyrevedtaket står det helt klart buss-selskapene. For selv om det store buss-selskapet nærmest har monopol, er det et par små buss-selskap i kommunen. Kanskje de kunne klare å løse oppgaven til en lavere pris?

Som kommunestyrerepresentanter kan ikke vi innhente tilbud for kommunen. Vi kan ikke inngå avtaler eller saksbehandle. Det er administrasjonens oppgave.  Men siden ett buss-selskap har blitt forespurt så kan vi jo vise til saken som skal opp og spørre de andre selskapene om de har blitt forespurt. Det gjorde vi. 

Vi fikk svar fra det mest aktive av de andre. De hadde ikke blitt spurt. I løpet av kommunikasjonen vi hadde med selskapet kom det frem at de kunne gjøre oppdraget for nesten halve prisen. Dette var kjekke opplysninger å ha med seg inn i kommunestyresalen.

Så da saken kom opp, entret jeg talerstolen. Først henviste jeg til at det i saksframlegget sto at kommunestyret i april 19 altså om 5 måneder hadde bestemt….   Og at noen (leses Rådmannen) tydeligvis så på kommunestyrevedtak kun som formalia. Folk fulgte med, de sjekka papirene sine, jammen sto det 19.. Humring brer seg… Så påpeker jeg at den neste feilen vi fant desverre ikke bare var en skrivefeil. Så kom en redegjørelse om buss-selskapene som var blitt til selskapet, og det uheldige ved det. Jeg snakket om det å gi en stor offentlig aktør monopol, og ikke en gang spørre det lille privateide selskapet. Jeg, kommunist-spira snakket om markedsøkonomi kontra planøkonomi. Det var rimelig stille i salen. 

Jeg hadde ikke kommet tilbake til plassen min da jeg hører Varaordføreren fra Høyere spørre Rådmann om de virkelig bare hår spurt 1 tilbyder. Rådmannen sender spørsmålet til Kommunalsjefen som må opp på talerstolen å forklare seg.
Nei, de hadde bare innhentet et tilbud.   Det var noe med anbud, og at kommunen allerede hadde avtale med dette selskapet, unngå offentlig anbud. 
Jeg er usikker på lovverket der.  Har forsøkt å google, men dog tror jeg det er åpent for tolkning.  Tok ikke debatt på temaet.  

Øyangen ved Ringkollen.

Så var debatten i gang.  
Ap sin representant beskyldte meg for å være for den utflaggingen av jernbanen som vi ser nå. (Forstår sammenhengen, men det er ikke helt poenget her.  Jeg er for en liten lokal bedrift mot et stort selskap som ikke har den samme lokale forankringen) 
Venstre mente at  buss til Ringkollen hadde utspilt sin rolle.  Folk ville nok heller bruke bilen. Sa miljøpartiet Venstre . (Akkurat den lurte jeg på om jeg skulle ta å harselere litt med.  )  
Høyre mente at det måtte holde når administrasjonen hadde spurt ett selskap.  (Jeg trodde at Høyre var litt mer for konkurranse og laveste tilbud. Men det er mulig jeg har misforstått.) 
Ap dama som hadde fått til forslaget om utredning av busstilbudet var oppe og sa at det var helt bevisst at det sto buss-selskapene i det vedtaket.  Men det hjalp ikke.
Bare MDG-mannen var enig med meg.  Han hadde levert et annet forslag, men trakk sitt for å støtte vårt forslag som gikk på å gi støtte etter å ha innhentet tilbud fra buss-selskapene.
Da det kom til votering fikk vi bare støtte fra MDG og hun Ap dama som hadde reist forslaget i april. Forslaget falt mot tre stemmer.

Det var gøy så lenge det varte.  Gøy at Kommunalsjefen måtte opp på talerstolen og forklare seg. (jeg skal sjekke opp den forklaringa) , Gøy å kjenne at det ble litt puls i rommet.  Gøy å klare å splitte Ap litt…  
Det var og gøy å få sms fra SOL sin leder 3 minutter etter at jeg gikk ned fra talerstolen. med ros (Han er en av de få som ser Kommunestyremøtene live på web)  og som undret seg over hvorfor Sp og SV satt helt i ro.

Får jeg fast plass i kommunestyret etter neste valg, skal jeg love mer show. Flere saker som blir undersøkt nøyere og mer temperatur.  Politikk er gøy.

 

Bom bomeli bom….

I går var det bompengedebatt i kommunestyret. En underholdende debatt. 

Saken som skulle opp til behandling var om man skulle ha delvis bompengefinansiering av nye E16 som skal bygges fra Nymoen til Eggemoen.  Det er en ny firefelts vei som skal bygges gjennom skogen like ved der jeg bor. I forrige kommunestyret valgte flertallet å gå inn for traseen som var desidert minst ønsket i mitt nabolag, og som vil forringe nærmiljøet og bomiljøet vårt. Nå skulle vi altså avgjøre om det skulle bli bompenger på veistrekningen.

Statens Vegvesen sier at for å få veien inn i Nasjonal transportplan må de ha kommunens velsignelse på at de tar opp lån med sikkerhet i fremtidige bompenge-inntekter. Ingen bom -ingen vei.

For å være ærlig, er jeg ikke så veldig lysten på å få en firefelts vei i nærområdet mitt.  Ikke er jeg så veldig gira på bompenger heller. Så jeg entra talerstolen.  Jeg snakket om at dette er en prinsipiell sak, et prinsipielt standpunkt. Og jeg, jeg er prinsipielt mot bompenger.  Stamveier, fylkesveier og alle andre veier skal finansieres over skatteseddelen, og ikke finansieres av den enkelte av usosiale avgifter. For bom-avgifter er en usososial måte å finansiere samfunnsutvikling på. 

Si at din familie må passere denne bommen 2 ganger pr. dag 5 dager i uka og at bompasseringen koster 30 kroner pr gang. Alle må da betale 300 kr i uka. Alle betaler likt, det må da være greit? Tja… Si da at en person som har en ledende stilling i det offentlige, en med en årsinntekt på  en million kjører denne turen daglig. Han må da arbeide en halv time i uka eller litt i overkant av tre dager i året for å betale sin del av veien. Har nedbetalingen av veien, altså perioden det tas inn bompenger, en ramme på ti år, så arbeider denne ca 7 uker i løpet av ti år for å betale sin del av veien.

En radiograf tjener ca halvparten. Radiografen, altså jeg, må jobbe en time i uka, en arbeidsuke + 2 dager neste uke for å betale min årlige nedbetaling av veien. og hele 14 uker, fra jul til påske for å finansiere min del av veien.  

En Radiograf tjener langt fra nok, men vi er ikke en lavtlønnsgruppe.  En ufaglært servitør eller butikkansatt kan tjene halvparten av det en radiograf tjener i året.  Så de må arbeide to timer for å finansiere sin uke med bil.  De må arbeide nesten tre uker for å tjene inn kostnadene til ett år i bomringen, og i løpet av ti årsperioden må de betale alt de tjener før skatt i 28 uker godt over en halv årslønn før skatt for å gi sin skjerv til veien.  Fra nytt år og til midt i fellesferien.  
Føles det rettferdig?

Det er klart at de 300 kr i uka, de15.600 kr i året og de 156.000 kr i løpet av 10 års perioden er en utrolig mye større kostnad for den lavtlønnede enn for radiografen og lederen.  
Topplederen unner seg kanskje en god vin til 300 kr på fredagskvelden mens det kan være matbudsjettet for en hel uke for en familie med lav inntekt.  

I Norge har vi et system hvor vi, i det minste i teorien, betaler skatt etter økonomisk evne. Altså de som tjener eller eier mest bidrar også mest inn i felles kassa.  Det synes jeg er en god og sosial ordning.  Å finansiere veiutbygging over skatteseddelen synes jeg er en mer rettferdig måte å finansiere veiutbygging på.