I går var det bompengedebatt i kommunestyret. En underholdende debatt. 

Saken som skulle opp til behandling var om man skulle ha delvis bompengefinansiering av nye E16 som skal bygges fra Nymoen til Eggemoen.  Det er en ny firefelts vei som skal bygges gjennom skogen like ved der jeg bor. I forrige kommunestyret valgte flertallet å gå inn for traseen som var desidert minst ønsket i mitt nabolag, og som vil forringe nærmiljøet og bomiljøet vårt. Nå skulle vi altså avgjøre om det skulle bli bompenger på veistrekningen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Statens Vegvesen sier at for å få veien inn i Nasjonal transportplan må de ha kommunens velsignelse på at de tar opp lån med sikkerhet i fremtidige bompenge-inntekter. Ingen bom -ingen vei.

For å være ærlig, er jeg ikke så veldig lysten på å få en firefelts vei i nærområdet mitt.  Ikke er jeg så veldig gira på bompenger heller. Så jeg entra talerstolen.  Jeg snakket om at dette er en prinsipiell sak, et prinsipielt standpunkt. Og jeg, jeg er prinsipielt mot bompenger.  Stamveier, fylkesveier og alle andre veier skal finansieres over skatteseddelen, og ikke finansieres av den enkelte av usosiale avgifter. For bom-avgifter er en usososial måte å finansiere samfunnsutvikling på. 

Si at din familie må passere denne bommen 2 ganger pr. dag 5 dager i uka og at bompasseringen koster 30 kroner pr gang. Alle må da betale 300 kr i uka. Alle betaler likt, det må da være greit? Tja… Si da at en person som har en ledende stilling i det offentlige, en med en årsinntekt på  en million kjører denne turen daglig. Han må da arbeide en halv time i uka eller litt i overkant av tre dager i året for å betale sin del av veien. Har nedbetalingen av veien, altså perioden det tas inn bompenger, en ramme på ti år, så arbeider denne ca 7 uker i løpet av ti år for å betale sin del av veien.

En radiograf tjener ca halvparten. Radiografen, altså jeg, må jobbe en time i uka, en arbeidsuke + 2 dager neste uke for å betale min årlige nedbetaling av veien. og hele 14 uker, fra jul til påske for å finansiere min del av veien.  

En Radiograf tjener langt fra nok, men vi er ikke en lavtlønnsgruppe.  En ufaglært servitør eller butikkansatt kan tjene halvparten av det en radiograf tjener i året.  Så de må arbeide to timer for å finansiere sin uke med bil.  De må arbeide nesten tre uker for å tjene inn kostnadene til ett år i bomringen, og i løpet av ti årsperioden må de betale alt de tjener før skatt i 28 uker godt over en halv årslønn før skatt for å gi sin skjerv til veien.  Fra nytt år og til midt i fellesferien.  
Føles det rettferdig?

Det er klart at de 300 kr i uka, de15.600 kr i året og de 156.000 kr i løpet av 10 års perioden er en utrolig mye større kostnad for den lavtlønnede enn for radiografen og lederen.  
Topplederen unner seg kanskje en god vin til 300 kr på fredagskvelden mens det kan være matbudsjettet for en hel uke for en familie med lav inntekt.  

I Norge har vi et system hvor vi, i det minste i teorien, betaler skatt etter økonomisk evne. Altså de som tjener eller eier mest bidrar også mest inn i felles kassa.  Det synes jeg er en god og sosial ordning.  Å finansiere veiutbygging over skatteseddelen synes jeg er en mer rettferdig måte å finansiere veiutbygging på.