Smil er stikkordet for Frodiths fotoutfordring i dag. Og også i dag valgte jeg et bilde fra arkivet. Det er et tosifret antall kuldegrader ute. Folk går ikke rundt og smiler. Eller det vet jeg jo ikke. Ansiktene er skjult under skjerf og jakkekrager.
Se så fine smil det er på både Kidd og Gamle Gubben Grå!
Ja, det er helt sant. Kidd er en hund som smiler.
Bildet er tatt en av de første dagene Kidd var hos oss. Ser ut som han har funnet seg godt til rette, og at Gamle Gubben Grå var godt fornøyd med overraskelsen min.
Når jeg bladde meg gjennom bloggene foran meg på bloggtoppen i dag slo det meg at to av de hadde helt lik overskrift. Nei, det var ikke to innlegg som deltar i Frodiths lille januar-moro. Det hadde jeg ikke funnet så påfallende. Nei det var to innlegg med overskriften SKYHØYT SYKEFRAVÆR SKYLDES COVID-VAKSINER MENER ANERKJENT NORSK FORSKER!
Det er lov å ha aluminiumshatten tredd godt ned over øra, det er jo så kaldt ute, men likevel mener jeg det er feil å ukritisk spre feilinformasjon.
For det første; Er det skyhøyt sykefravær? I følge SSB lå sykefraværet i 3. kvartal på 6,73%. Det er ikke et skyhøyt sykefravær. Det er høyere enn det var i 3. kvartal 2019 som var før Covid og før vaksinen. Da var sykefraværet på 5.9%.
Jeg velger å sammenligne med 3. kvartal i 2019 fordi det når man sammenligner sykefravær er vanlig å velge samme tidsperiode på grunn av sesongmessige forskjeller. Det er mer forkjølelse og høyere sykefravær om høsten og vinteren enn i sommerhalvåret.
En økning i sykefraværet på 0,83% er bekymringsverdig. Men å kalle det skyhøyt synes jeg er å dra litt i. Man hadde høyere sykefravær i 3. kvartal i årene 2001 til 2003 og i 2009.
Hva det økte sykefraværet skyldes vil jeg ikke spekulere i. Det kan være vaksinene. Jeg avviser ikke teorien. Det kan og skyldes Long Covid, og at folk har en generell lavere terskel for å bli hjemme ved luftveisinfeksjoner.
Så over til den “anerkjente forskeren”. Det er forskeren Kjetil Elvevold de henviser til. Elvevold er muligens en anerkjent forsker, men han har ikke publisert noen studier på vaksiner eller immunologi. Dermed kan han ikke sies å være en ekspert på vaksiner, selv om han er forsker med doktorgrad i leverfysiologi.
Kjetil Elvevold er ansatt i forskningsinstituttet Nofima, som forsker på vegne av akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Hva Faktisk.no mener om denne forskerens vaksinepåstander kan du lese her.
Den andre “eksperten” man henviser til i innleggene er Jørn Eikemo. Han er allmennlege og bedriftslege, slik det står i blogginnleggene. At han og har vært leder for foreningen Fritt vaksinevalg hopper bloggerne galant bukk over. Fritt vaksinevalg ble opprettet i august 2015 som en reaksjon på de siste årenes polariserte og ensidige vaksinedebatt. De ønsker i følge egen nettside å bidra til å balansere den ensidige informasjonen som blir presentert av offentlige helsemyndigheter, massemedia og ikke minst den farmasøytiske industrien. Foreningen består av en gruppe leger, sykepleiere og annet helsepersonell som har gått sammen om å etablere en plattform der de ønsker å nyansere vaksinedebatten.
Jeg er ikke immunolog. Jeg har ikke særlig kunnskap om vaksine.
Jeg vaksinerte meg fordi jeg vaset i smitte. Først som ansatt på sykehus og deretter som en av de som utførte tester på skoler og på teststasjoner. I tillegg er jeg i et par av de risikogruppene myndighetene ramset opp.
Jeg har forståelse for de som av ulike grunner ikke lot seg vaksinere, og har forsvart menneskers rett til selv å ta det valget.
Hvorvidt myndighetenes pandemihåndtering med nedstengning og massevaksinering var påkrevd tror jeg ikke vi kan trekke konklusjoner om riktig ennå. Men jeg tror myndighetene gjorde det de mente var mest hensiktsmessig i forhold til smittevern. Jeg tror ikke de hadde noen kult agenda.
Langtidsvirkningene av isolasjon og hjemmeskole, vaksinering og long-covid vet vi ikke ennå. Det blir spennende å følge med på.
Det vi ikke trenger er at folk sprer ukritisk “informasjon” om vaksinen og dens bivirkninger. Påstander blir ikke mer sanne jo flere ganger de gjentas. Likevel er det jo slik det ofte oppleves. Man leser den samme påstanden flere steder, og plutselig blir det en sannhet fordi man har hørt det så mange ganger. Noen vil kalle slikt indoktrinering og blir vel ofte sett på som minst like skadelig som injeksjoner med vaksine….
Nå er vi snart en uke ut i januar og så langt har ikke denne kjerringa ytret et eneste ord om noe som kan minne om et nyttårsforsett. Ikke noen hvit måned, ikke noen febrilsk innmelding på et treningsstudio, ikke et eneste ord om å spise mindre kjøtt eller kun leve på kanin-føde. Er kjerringa så fornøyd med seg selv, selvtilfreds som det vel og heter, at hun ikke evner å se et eneste forbedringspotensial?
Tja. Det er vel noen feil og mangler ved denne kjerringa her og. Og ja, hvis man begynner å lete er det alltid områder hvor en kan forbedre seg. Men sånn i det store og hele er jeg i grunn ganske godt fornøyd med å være meg.
Så jeg starter året med senkede skuldre, og stresser ikke med å bli et nytt og muligens bedre menneske. Jeg synes jeg er bra nok som jeg er.
Planer for det nye året har jeg, og de skal realiseres sånn litt etter litt. Behøver ikke starte på alle 1. januar, eller i januar i det hele tatt. Ikke stresser jeg med å rydde vekk jula heller. Jeg begynte ikke å henge opp julepynten i oktober. Faktisk var vel ikke alt på plass før rett før julegjestene kom på julaften. Så her får både nisser og juletre stå frem mot 20. dag jul. Hva andre gjør med sin julepynt er ikke mitt problem. De kan feire jul i september og henge opp påskepynten i januar for min del.
De fleste som har fulgt denne bloggen en stund har fått med seg at jeg ikke er så veldig begeistret for snø, kulde og vinter. Nå er vi i starten av januar. Det har lavet ned i flere døgn, og det er lege siden det har vært så mye snø her som det er nå. Det er spådd Sibir-kulde i slutten av uka, og den skal så vidt jeg har forstått vare et par uker.
Snø og kulde rår jeg ikke over. Så i stedet for å gå i hi, eller klage og syte over snø og kulde mens jeg febrilsk venter på en vår som nok er relativt langt unna, skal jeg bli flinkere til å møte dagene slik de er.
Jeg har vært ute på tur i snøværet hver dag nå. Vi har hunder, da må man ut. Egentlig har motvillig innrømmet at jeg har kost meg. Eller kanskje ikke kost meg, men jeg har syntes det har vært godt å være ute og kjenne på været. Det har ikke vært de lengste turene, og det har vært godt å komme inn etter å ha vært ute. Det hadde ikke vert så godt å komme inn, tulle seg inn i et pledd og sette seg foran et sprakende peisbål med en varm kopp te hvis jeg ikke hadde vært ute først.
Jeg har og måtte innrømme at snø er vakkert. Både snø som faller stille i store flak, og snø som pakker hele verden inn i store mengder hvit bomull.
Skal du få noe som kan minne om et nyttårsforsett fra meg er det å leve dagene her og nå. Få med meg hva de bringer av muligheter for gode opplevelser.
Jeg tror Frodith har en tanke bak denne januar-moroen sin. At hun skal lokke oss ut for å lete etter de motivene hun ber om. At vi ikke bare skal hente alle bildene fra eget arkiv, selv om det selvsagt og er lov. Frodith er grei sånn.
Vi har hunder så vi må ut på tur samme hvor mye det føyker og laver ned utenfor Drømmehuset. Dette bildet tok jeg på gårsdagens tur. Tanken var å ta mange bilder på lufteturen, men været frister ikke til å stå og fotografere for hver hundre meter, så det ble med dette ene bildet.
Man snakker om global oppvarming. Man snakker om mer ekstrem vær, men det vi opplever nå er det Høvdingen på 93 kaller en god gammeldags vinter. Selv jeg som ikke liker vinteren må innrømme at en vinter med rikelig med snø og kulde i stedet for temperaturer rundt 0 og holke og is er langt å foretrekke.
Jeg har lest nyttårstalen til statsminister Støre, og jeg må si jeg er bekymret. Har Støre forstått hva som ligger i stillingen han innehar? Han snakker mye om maktesløshet og ting utenfor vår kontroll. Men ønsker vi oss egentlig en maktesløs statsminister uten kontroll? Er det det vi trenger i en urolig verden?
I året som gikk er det mange som fikk liv, omgivelser eller økonomi snudd på hodet. Av krefter utenfor vår kontroll. Av ekstremvær – over hele verden. Av dyrtid – og økte renter. Av krig og konflikt – som tar liv og skaper frykt og fortvilelse.
Nå skal ikke jeg gi Støre eller regjeringa skylda for været eller krigene som raser rundt i verden. Der er jeg enig med statsministeren at det er utenfor både hans og min kontroll.
Men at en dyrtid brer om seg i et av verdens rikeste land – og at rentene øker – det mener jeg at en regjering og en statsminister ikke helt kan hevde at er utenfor deres kontroll.
Regjeringen kan gjennom statsbudsjettet ta grep som ville motvirke dyrtiden, hvis de ønsket. De kan og, litt vanskeligere og juridisk kronglete, bruke instruksjonsretten og instruere Norges Bank til for eksempel å holde styringsrenta i ro, eller senke den.
Kriger, uro i verdensøkonomien, ettervirkningene av pandemien, pris- og renteøkningene: Alt dette virker inn både på statsbudsjetter og husholdningsbudsjetter. fortsetter Støre.
Ja, takk alt dette har hatt en negativ virkning på husholdningsbudsjettet vårt, og for svært mange med oss. På statsbudsjettet derimot har det hatt en litt annen virkning. Statsbudsjettet, inklusive oljen, vil gå med svært store overskudd både i 2023 og i år. For 2024 er statens inntekter fra olje og gass anslått til 858 milliarder kroner. Dette er likevel lavere enn rekordåret 2023 med anslåtte inntekter fra olje og gass på 1413 milliarder kroner.
Veldig mange opplevde i fjor å få dårligere råd og de er urolige for egen økonomi, Teksten med uthevet skrift er fremdeles Støres tale. Alle renteøkningene biter. Mange har måttet velge bort ting de trenger, som mat og julegaver. Jeg tenker på dere unge som har etablert dere med egen bolig og nå sliter med boliglånet. Jeg tenker på renholdsarbeidere som gjør den jobben vi alle er så avhengige av. De gjør det like rent på skoler og arbeidsplasser, men lønnen strekker ikke til på samme måte som før. Og jeg tenker på dere familier som før sparte litt hver måned til en fin sommerferie, men som nå bruker sparepenger for å få økonomien til å gå opp.
Det er selvsagt prisverdig at Statsministeren har disse menneskene i tankene sine, men kunne han ikke bidra litt mer? Det å tenke varme tanker hjelper ingen. Kunne han ikke ta grep om renta slik at folk slapp å være redde for å miste hjemmet sitt? Gitt renholdsarbeiderne en lønn å leve av så de slapp å stille seg i matkø etter endt arbeidsdag?
Regjeringen har visst gjort noe leser jeg når jeg leser videre. Hver dag i hele denne tiden har vi jobbet mot et vendepunkt i økonomien: Der prisveksten dempes slik at også rentene kan settes ned. Ja, det har tatt tid. Men vi nærmer oss dette vendepunktet nå. Vi har utsikter til en mer stabil økonomi, for landet, bedrifter og for hver og én av oss.
Dette er jo godt nytt! Men hva har dere gjort? Og hvor snart kommer det vendepunktet han snakker om? Kommer det i januar, i mars eller først i 2026? Det kunne vært kjekt å vite, men det sier han ikke noe om i denne talen.
Jeg blir skeptisk. Er det noe han sier for å trøste, for å holde motet vårt oppe? Slik jeg pleide å si til ungene at vi snart var fremme når jeg hadde tatt de med på en litt for lang fottur.
Regjeringens mål er klart: Folk skal få bedre råd. Jeg klarer ikke å la være å tenke hvilke folk snakker han om denne gangen? Før stortingsvalget i 2021 het det Nå er det vanlige folks tur. Det har vi ikke merket noe til. Nå forteller han bare at noen folk skal få bedre råd. Så hvem er disse folka? Aksjehandlende statsråder? Finansflyktningene som har flykta til Sveits?
Så kommer et avsnitt om arbeidslinja. Alle skal med. Alle som kan jobbe skal ut i jobb. Flott og bra, men hvor er alle stillingene til de som ikke kan yte maks? Til de som må ha tilrettelegging? De vokser ikke på trær har jeg erfart.
I tillegg skryter han av at en helsefagarbeider som etter 14 år, fjorten år!!! endelig fikk hel fast stilling! Jeg synes selvsagt at det er bra at denne personen endelig har fått full stilling, men er det egentlig noen grunn til å skryte av at vi har et arbeidsliv hvor det tar 14 år å opparbeide seg rett til en stillingsbrøk man kan leve av?
Flere flotte floskler følger. Velferdsstaten vår er ikke til pynt, den er til bruk. Likevel står folk, vanlige folk, heller i kø hos Frelsesarmeen enn å oppsøke Nav. Har vår kjære statsminister noen ideer om hvorfor det er slik? Det har jeg.
Rundt om i norske hjem sparer vi energi og velger gjenbruk. Det er jo ikke rart vi sparer på strømmen og tråler finn.no etter gjenbruk. I mange tilfeller tror jeg dette har sin bakgrunn i økonomi og ikke at man har et så stort ønske om å være miljøvennlig. Selv om det selvsagt har en positiv innvirkning på klimaet. (Håper ikke det var Støres hemmelige plan med denne dyrtiden.)
Innen et par tiår kan kraft fra havvind bli like stort som vannkraften merk dere hva Støre sier; kan bli like stort som vannkraft kanskje, kanskje ikke. Det er mange ubesvarte spørsmål rundt havvind. Og er par tiår. Altså minst tjue år. Det er litt lenge å vente på at strømregningene skal bli lavere. Jeg mener hvis det skjer først en gang rundt 2050.
Troen på at handling nytter, vissheten om at vi ikke er maktesløse i møte med store krefter, er også avhengig av tilliten vi har til hverandre. Tillit er ikke noe du kan kreve eller forvente. Det er noe du må gjøre deg fortjent til har jeg lært. Og ja jeg ønsker virkelig å ha tillit til regjeringen og til statsministeren. Og på mange vis har jeg vel det. Samtidig. Jeg er liksom ikke betrygget og overbevist om at de virkelig har den kontrollen statsministeren ønsker at vi skal tro de har.
La oss lære av det samiske folks historie, kulturarv og kunnskap om sameksistens med naturen. Lurer litt på hva Støre har lært om sameksistens med naturen av Fosen samene……
Så avslutter han like vagt og i store ord som resten av talen har båret preg av;
Kjære alle sammen, til hver og én av dere, Vi er ikke maktesløse. La oss hente styrke fra alt vi kan få til sammen, i fellesskap, hjemme og ute.
Joda, fellesskap fungerer. Men jeg vet ikke om talen er ment mest for å fjerne maktesløsheten hos oss lyttere eller hos han som holdt talen.
I dag ønsker Frodiths seg bilde av vær. Og vær har det vært nok av her de siste dagene. Snøen har lavet ned, og det føyker skikkelig. Og nei, jeg har ingen planer om å gå ut å fotografere snø tidlig en tirsdags morgen. De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg ikke er så veldig begeistret for snø-
Så mitt vær-bilde er bilde fra en varm høstdag hvor jeg nøt en kaffe-latte ved Operaen i Oslo.
Jeg synes det er helt innafor med hvit jul. Nå er det 2. januar og jeg vil ha vår. Så jeg poster dette bildet og drømmer meg bort til bare fortau, vårsol og kaffe-latte i sola.
Godt Nytt År! kjære leser.
Hadde du en fin feiring i går? Fikk du markert overgangen til det nye året slik seg hør og bør?
Var du blant de som koste deg på Torgalmenningen i Bergen med å skyte fyrverkeri mot Burger King og andre menneskemengder?
Eller var du så tørst, øl-tørst, at du forsøkte å ta deg inn på bakrommet på en matbutikk i Drammen for å hente deg drikkevarer nyttårsnatta? Nei, det hjalp ikke nevneverdig å stå utenfor butikken å remje og oppføre seg utagerende.
Kanskje du moret deg med å skyte fyrverkeri ut av biler i fart på Sarpsborg-kanten eller var med på masseslagsmål i Stavanger.
Også i Trondheim, Sandefjord og Tønsberg ble personer innbrakt for fyll og bråk.
Samme hvordan du valgte å feire dagen, føles det i dag, dagen derpå som en fornuftig start på det nye året?
På Torgalmenningen i Bergen måtte en politimann på legevakta etter å ha blitt truffet av en nyttårsrakett i låret. I Stavanger ble en ung jente som prøvde å stoppe masseslagsmålet bitt i hånden. Også hun måtte starte det nye året på legevakta.
Det var flere som startet det nye året med å oppsøke helsevesenet. Øyeavdelingen ved Sørlandet sykehus melder om to øyenskader som er relatert til raketter denne nyttårsaften, I Trøndelag har en mann i 50-årene fått påført skader i ansiktet etter å ha fyrt opp fyrverkeri i Steinkjer. Han ble hentet av ambulanse etter å ha fått skader i ansiktet da han forsøkte å sende opp fyrverkeri. Også i Surnadal var det en mann som pådro seg øyenskade under oppskyting av raketter.
Det har brent i en leiegård på Grünerløkka i Oslo. Et hus ble totalskadd i brann i Alver. Det brant i en leilighet i Nannestad i natt, og i et garasjeanlegg i Aurskog. Brannen i garasjeanlegget skal ha startet i et søppelskur og spredd seg til garasjerekka. Det brant i terrenget ved Jørpeland og beboere i de nærmeste boligene ble bedt om å pakke en bag og være forberedt på å evakuere. En institusjon som ble brukt som flyktningebolig brant ned i Balsfjord og et gammelt ubebodd hus brant opp i Tromsø. I Ålgård ble det svidd av to mål i terrenget.
Hva som antente disse brannene og hvorfor er litt tidlig å si noe om. Men kan det tenkes at nyttårsfeiring kan ha en medvirkende årsak i det minste i noen av de?
Hvor mange ville og tamme dyr som ble skremt av fyrverkeri skriver avisene lite om. Men det er en god del. Her fløy Kidd nervøs rundt fra den første salutten her på boligfeltet ble skutt opp klokka 18.01 og til den siste ble fyrt av litt før klokka 01.00. Nei, vi hadde ikke fyrverkeri, men vi bor på et boligfelt. Det var nok av fyrverkeri rundt her for å si det slik. Først litt over klokka 02.00 fikk vi lurt en engstelig hund med ut på kveldens luftetur. Da hadde det vært stille i over en time og det virket rolig i boligfeltet.
Jeg mener ikke å være noen festbrems, og jeg liker fyrverkeri. Men er det ikke snart på tide å få det i litt mer ordna former? Å overlate eksplosiver til hvermansen på den kvelden i året hvor svært mange har høyere promille enn IQ virker ikke veldig smart.
Og hvorfor skal det på et relativt lite boligfelt smelle hele kvelden?
Jeg forstår at noen med små barn føler for å ha litt fyrverkeri før midnatt, eller nei, jeg forstår ikke det heller. Jeg mener barnet opphører ikke å eksistere utpå kvelden. Det vil vel våkne igjen når fyrverkeriene virkelig tar av rundt midnatt? Og hvis ikke, hvis barnet er så lite og sover så godt at det sover seg gjennom nyttårsnatta, er det egentlig et problem?
Men ok hvis man da skal ha en tidlig oppskyting av fyrverkeri på grunn av “barna” kan man da ikke snakke med de andre barnefamiliene i nabolaget å lage en felles oppskyting? Her hadde ett hus oppskyting klokka 18. et annet klokka 19 og det tredje klokka 21. De ligger rundt 100 meter fra hverandre.
Godt nytt år, kjære leser. Jeg håper du hadde en fin fest i natt og virkelig fikk markert overgangen til det nye året slik seg hør og bør – og så håper jeg du ikke var blant de som fikk varige men.
