Lys er stikkordet hos Frodith i dag.
Kan du tenke deg noe bedre enn å se morgensola lyse over utedassen i det du tusler ut for å tisse rundt klokka 7 en tidlig påskedag?
Mens sana in corpore sano.
Det er vel ingen hemmelighet at denne kjerringa ikke er så veldig opptatt av sport, ikke en gang på TV. Noen atlet har jeg helt klart aldri vært. Jeg har aldri drevet med sport av noe slag som fritidsaktivitet, ikke en gang i barndommen, og skydde gymtimene på skolen som pesten. Likevel må det være lov å ha noen meninger om temaet. Eller kanskje nettopp fordi dette er langt utenfor mitt interessefelt bør jeg kunne uttale meg. Det må jo bli relativt objektivt ikke sant?
Det jeg har tenkt å kommentere er “slosskampen” som var under ishockey-kampen mellom Stjernen og Frisk Asker i ishockey-hallen i Fredrikstad på torsdag. Mulig noen mener jeg er litt treig som tar opp den saken nå. Den er jo flere dager gammel. Jeg er som sagt ikke så opptatt av sport. Det tar litt tid før jeg får med meg ting som skjer innen det feltet. ok?
Mens sana in corpore sano betyr «En sunn sjel i et sunt legeme» og har vært idrettens motto. Om det er det fremdeles er jeg usikker på. Den usikkerheten har ikke sin bakgrunn i hendelsen i Fredrikstad. Det er det mange andre faktorer opp gjennom tidene som har fått meg til å lure på. Er for eksempel kroppen til en topp-idrettsutøver alltid en sunn kropp? At ikke alle idrettsutøvere har en helt sunn og Blenda-vasket sjel er vel for lengst hevet over en hver tvil.
Nå har jeg ikke tenkt å kommentere kroppene til disse slosskjempene på isen i Fredrikstad. Det ville bli helt feil om jeg, kjerring 57, skulle sitte å kommentere kroppene til to unge menn på henholdsvis 18 og 33 år. Sånt blir det fort både overskrifter og body-shaming av. Og hvem kan vel egentlig uttale seg om en kropp godt gjemt i en polstret ishockey-drakt?
Slik jeg oppfatter hendelsen etter å ha sett noen videoklipp og lest en del kommentarer er at det er en litt tøff takling eller hva det nå heter på ishockey-språket som får han som blir taklet til å gå i nærkamp med hender. Han andre forsvarer seg og tar nok og igjen og i tumulten mister han hjelmen. Han andre kaster hanskene og deler ut flere slag som treffer mer eller mindre godt. Til slutt ligger han som mister hjelmen på isen mens blodet renner fra ansiktet.
At adrenalinet pumper i spillerne på banen i en ishockey-kamp har jeg stor forståelse for. At det kan skje tøffe taklinger også. Hva som er innafor regelverket får de som lager regler for sporten ta seg av, men jeg er rimelig sikker på at direkte nevekamp ikke er en del av sporten. Det er forskjell på proff-boksing og ishockey. Begge spillerne får match-straff etter hendelsen, som seg hør og bør. Det vurderes visst også politianmeldelse.
Etter slåsskampen går debatten høyt i diverse medier. Både blant de som elsker sporten, de som hater sporten og de som i likhet med meg ikke har peiling på sporten.
En av uttalelsene i etterkant som jeg reagerer på er fra Anders Myrvold, sportssjef i Vålerenga.
Det er som tidligere nevnt Stjernen og Frisk-Asker som spiller kamp. Spilleren som slår er fra Frisk-Asker, spilleren som faller i isen er fra Stjernen. Likevel er dette en sak sportssjef i et tredje lag, Vålerenga mener han bør twitre om (eller heter det å x-e nå?). Og uttalelsen er som følger:
Regel nr. 1. Vit hvem du kødder med. Lesson learned!
Ok, så i følge denne sportssjefen i Vålerenga så må du forvente fysisk juling hvis du takler feil spiller på banen? At noen spillere skal få seile rundt på isen som den reneste Sonja Henie uten å bli taklet? Hvis du rører dem må du forvente å bli slått rett ned med en rett høyre?
Så hvem er denne isens dronning, jeg mener konge? Hvem er det man ikke kan kødde med uten å forvente juling? Jo det er Frisk-Asker spilleren Oliver Dame-Malka. Han er en 33 år gammel Fransk-Kanadisk spiller som har vært i Frisk Asker på en korttidskontrakt. Han er 179 cm høy og veier 91 kilo. Dame-Malka har bare vært i Frisk-Asker siden oktober på en såkalt “try-out” kontrakt. I november slo han ned en motspiller i en kamp mot Lillehammer. Da ble han idømt tre kampers karantene. Nå, noen få kamper senere slår han ned nok en motspiller i en kamp. Er det noen regler i spillet denne franskmannen ikke har fått med seg?
Mulig det er det Myrvold i Vålerenga sikter til. At Dame-Malka har vist seg som en slåsskjempe du kan forvente juling av hvis du takler.
Vel, kontrakten gikk ut samme uka og beslutningen om at den ikke skulle forlenges var tatt lenge før kampen mot Stjernen. Tror ikke den beslutningen har blitt endret av denne hendelsen.
Stjernen-spilleren som ble slått ned er Sondre Grønli. Han er 18 år og Stjernen er moder-klubben hans. Han er 174 cm høy og veier 71 kilo. Han kom heldig fra slåsskampen. Det virker som om det endte med en solid blåveis, og litt neseblod. Han unngikk hjernerystelse eller brudd i ansikt eller nese.
Mens sana in corpore sano. Det har vært idrettens motto. Kanskje det er på tide å puste litt støv av det mottoet? Og ja, det gjelder langt flere idretter enn bare ishockey.
Frodiths lille januar-moro. Kjærlighet
Kjærlighet er stikkordet hos Frodith i dag.
Et bilde av kjærlighet…. Det kan jo være så mangt.
For meg er ikke kjærlighet å sveve på forelskelsens rosa skyer eller heftig lidenskap, men mer samholdet i den trauste hverdagen.
Det å dele livets gode, mindre gode og noen ganger helt jævlige dager. Det å stå skulder ved skulder i storm og stille. Det er for meg kjærlighet.
Gamle Gubben Grå og min kjærlighet er av det slaget. Jeg tror at grunnen til det er at vi ikke trenger de helt store opplevelsene for å være fornøyd, for å føle lykke. Vi trenger ikke en lang-weekend i Milano eller flotte restaurantmidager for å dyrke kjærligheten. Vi trenger bare en rolig stund i kurvstolene på trammen. (Ja når vær og temperatur tillater det da. Hadde ikke blitt noe kos der i dag, selv om det “bare” er minus 16 ute i dag.)
Så mitt bilde av kjærlighet blir bildet av to kaffe-krus på bordet ved kurvstolene på trammen. Bildet er tatt en sommerdag når sola skinte. Krus på tram, to litt slitne kurvstoler og et par som har delt livets sorger og gleder i over 30 år. Det er kjærlighet for meg.
Frodiths lille januar-moro. Blå
Når stikkordet i Frodiths utfordring i dag er Blå så går tankene mine automatisk til blåe minusgrader, blå-frossen og kort sagt alt som er kaldt. Vi hadde 23 minus utenfor veggene til Drømmehuset denne morgenen.
Kulde er vakkert, selv om det er kaldt. Naturen er pakket inn og hvis du er heldig med lysforholdene er det nesten som å vandre rundt i en eventyrverden. Litt sånn trolsk og magisk. Solnedgangen eller morgengryet bare forsterker stemningen med hen himmel i rosa-toner i lys pastell.
Kle deg godt og kom deg ut! Det ligger et eventyr og venter på deg der ute.
(Hvem skulle tro et Kjerringa kunne skrive så lyrisk om vinter og kulde?)
Bloggen har bursdag.
I dag er det 12 år siden jeg startet min karriere som blogger. Det var Datteren som halvt i spøk mente jeg burde starte å blogge. Jeg tror hun mente jeg hadde litt vel lange og mange Facebook innlegg.
Jeg koste meg med å blogge selv om jeg ikke hadde lesere. I det minste ikke mange. Det tok måneder før jeg fikk min første kommentar. Likevel koste eg med å knotte ned tankene mine.
Det første innlegget som virkelig tok av var Åpent brev til Anne- Kari Bratten da var vi kommet til januar 2018. Det fikk flere hundre, ja jeg tror over 1.000 var inne og leste det blogginnlegget. Og jeg som hadde vært fra meg av lykke hvis jeg hadde et tosifret antall lesere.
Hva gjør alle folka……. var også et innlegg som tok litt av. Ikke alle som var med på møtet jeg skriver om var like fornøyd med mitt “møtereferat”. Systemkritikk blir ikke alltid tatt like positivt i mot. Andre syntes jeg ga en veldig slående beskrivelse av det, og lignende møte – men turte ikke trykke “liker”. Dette innlegget skrev jeg i 2020, og da hadde jeg jo begynt å få noen lesere.
Jeg har selvsagt ikke bare skrevet om organisering av helsevesenet.
I 2019 begynte jeg for alvor å interessere meg for hvor mye penger det på den tiden lå i bloggkonseptet. På hvem som tjente haugevis av gryn – og hvorfor. For meg var det ufattelig at bloggere som skrev om hva de kledde på seg, hva de spiste, hvilken sminke de brukte osv fikk så mange lesere, og ikke minst så mange penger.
Halvt i spøk satte jeg meg som mål å entre bloggtoppen og tjene haugevis av gryn!
Skulle jeg nå det måtte jeg lære av de som var best. Så hver dag tok jeg for meg innlegget til den bloggeren som lå på topp, det var stort sett Sophie Elise og Isabell Raad.
Jeg vinklet deres innlegg opp mot meg, middelaldrende feit kjerring og det ble ofte god humor av det.
Så i oktober 2019 ble jeg oppdaget og anbefalt av selveste Kokkejævel! Jeg var på Folkevalgt samling den helga og trodde ikke mine egne øyne da jeg leste at selveste Kokkejævel nevnte bloggen min. Han hadde begynt å frekventere toppen relativt ofte på den tiden.
Jeg kan takke Kokkejævel for at bloggkarrieren min skjøt fart.
Samtidig kan jeg og “takke” han for et par stygge trusler, uthenging som mobber i lokalavisa og en mengde problemer. Nei, du behøver ikke følge kommentarfeltet mitt med sinte kommentarer, Kokken. Det er slik jeg opplevde det, og siden dette er min blogg så beskriver jeg hvordan jeg opplevde det.
Vel, jeg tok vel på en måte farvel med Kokken med innlegget Er det noen som vet hvordan man blir kvitt et Huskors?
Det er ikke bare Kokken jeg har klart å tirre på meg i løpet av min bloggkarriere.
Målet mitt har aldri vært å tirre på meg folk, samtidig forstår jeg ikke at folk har så liten toleranse for å motta den minste form for kritikk.
Men la all stridighet fare. Bloggen har gitt meg mye mer enn stridigheter. Rik på gryn har jeg ikke blitt – ennå. Ikke har jeg nådd bloggtoppen heller. Men jeg har tjent nok til nytt rekkverk på terrassen og å ta med Gamle Gubben Grå på tretopphytte. Ja, og så har jeg fått en robot-støvsuger. Eller tjent da. *’
I tillegg har jeg blitt kjent med mange trivelige mennesker. Noen av de har jeg og møtt. Jeg har hatt mye moro både på bloggen og på grunn av bloggen. Jo blogging er en fin hobby.
I dag skal jeg feire bloggens 12 års dag. Tenke tilbake på all moroa og de gode stundene denne hobbyen har gitt meg.
Ukemeny fra Kjerringa
Jeg forstår at du gnir deg i øynene og sjekker både blogg og overskrift en ekstra gang. Kommer det virkelig en ukemeny fra Kjerringa? Ja, i 2024 kan tydeligvis alt skje. Vel her er ukemenyen i Drømmehuset den andre uka i januar.
Mandag
Kamskjell-ceviche med korianderolje
Tirsdag
Crema catalana med kardemomme
Onsdag
Andebryst med sellerirotpurè, sprø grønnkål og sherrysaus.
Torsdag
Heite damer
Fredag
Klassisk Gateau Marcel
Lørdag
Kransekakestykker med tre slags fyll
Søndag
Baked Alaska med pasjonfruktis og pistasjbunn.
Nei, bilde over er ikke bilde av noen av rettene jeg har planer om å meske meg med den neste uka. Det er bilde av et karbonadesmørebrød på Lygnasæter tatt en gang Gamle Gubben Grå og jeg var på tur. Lekkert ikke sant? Det smakte minst like godt som det ser ut. Kan virkelig anbefales!
Men glem for lengst spiste elgkarbonader. La oss vende tilbake til denne ukemenyen. Synes du det virker litt overdådig andre uka i januar? Jeg mener, det er rett over jul som jo tømmer lønnskontoen for noen og en hver- og ny lønning kommer ikke inn på konto før i slutten av uka. Er det slik vi i Drømmehuset virkelig sitter og koser oss midt i en dyrtid?
Vel ukemenyen til en av de som kommer med slike i tide og utide, eller rettere sagt hver uke, hadde både kamskjell, helstekt rådyrlår kengurumedaljonger og en overdådig marsipankake på sin meny denne uka. Da kan vel Kjerringa og Gamle Gubben Grå slå på stortromma i uka som kommer?
Jeg sa det var en plan, et mål, noe å strekke seg mot. Det er jo ikke sikkert dette målet nås. Det er mange mål som settes slik i starten av et år som ingen har realistiske forhåpninger eller tro på at man kommer til å nå. Nytårsforsetter for eksempel, eller virksomhetsplaner.
Jeg tviler på at det blir kamskjell i morgen. Det kommer an på prisen på kamskjell. Der har jeg overhode ikke peiling. I tillegg trenger jeg en lime, en grønn chili og en potte koriander ser jeg av oppskriften. Resten har jeg i huset.
Crema catalana på tirsdag er det større håp for. I den grad det er innafor med dessert på en blåfrossen januar tirsdag. Der har jeg alle ingrediensene i Drømmehuset. Kjøpte litt mye kremfløte til nyttår som av ulike grunner ikke ble brukt. Nå kan jeg få brukt den. Kan ha kjedelig middag som pasta med pepper, og så dessert. God plan.
Andebrystet på onsdag er jeg overbevist om at vi bare kan drømme om. Andebryst er dyrt. Det vet jeg.
De heite damene på torsdag derimot har jeg mer tro på. Hovedingrediensen der er resten av edamerosten fra jula. Resten er slikt man har i huset som egg og griljermel. Ja og frytyrolje. Mulig det går an å lage de i sånn air-fryer og. Det har jeg ikke peiling på.
Lager jeg Gateau Marcel får jeg brukt opp restene av kokesjokolade som er igjen etter bakinga til jul. Det eneste jeg er usikker på der er om eg finner friske fikener. Må sjekke på nærmeste internasjonale butikk.
Jeg har litt ferdig kransekakemasse liggende og. Det var ikke alt jeg hadde planer om å lage før jul som ble laget. Så kanskje blir det fylte kransekakestykker til lørdagskosen?
Baked Alaska er jeg relativt sikker på at jeg ikke skal prøve meg på. Det ville nok ende med katastrofe og en skikkelig vaskejobb. Det er iskrem kledd med marengsmasse og så stekt i steikeovnen til marengsen er stiv uten at iskremen smelter. Mulig jeg får lurt Gamle Gubben Grå til å gjøre et forsøk? Da er det han som må vaske…
Mye fancy mat, men mye av det kan lages av rester etter jula. Så får vi se hva som blir realisert. Og du, har du lyst på en av oppskriftene eller tre, legg igjen en beskjed i kommentarfeltet så deler jeg de der. Og det gjør jeg helt gratis. Så grei må man være i januar hvor mange har litt dårlig råd.
Frodiths lille januar-moro Kulde
I dag ville Frodith at vi skulle fotografere kulde. Siden temperaturen utenfor Drømmehuset har sunket godt under 20 minus de siste dagene og i skrivende stund er minus 23,5 byr ikke det på problemer. . Vi må jo ut med hundene hver dag. I går var det minus 26 da jeg sto opp. Bare nevner det.
Kaldt vintervær kan være vakkert, Spesielt når himmelen er klar og blå, men det frister ikke å være ute så lenge av gangen. Ikke for mennesker og ikke for hunder.
Sibir-kulde sier de vi har i disse dager og det blir satt kulderekorder. Var visst den kaldeste dagen på 100 år i Oslo i går. Vet ikke hvordan det er med rekorder her, men jeg husker at det var godt under 20 og noen ganger minus 30 da jeg vokste opp. Det kaldeste jeg har opplevd var minus 42. Det var i Brekkebygda innenfor Sokna en romjul på 1980-tallet.
Frodiths lille januar-moro. Smak
Smak er stikkordet i Frodiths lille januar-moro i dag.
Smak….., jeg smaker på ordet. Smak er liksom ikke noe en tar bilde av. Så jeg må tenke litt for å finne ut hvordan jeg skal løse denne oppgaven. Det er bra. Jeg liker å tenke.
Smak…. I kveld skal vi ha pepper-biff. Ingen lager pepper-biff som Gamle Gubben Grå. Det var faktisk det første måltidet han lagde til meg. Hvis jeg ikke husker helt feil (og det gjør jeg sjelden) er det 34 år siden i dag. Men det er ikke for å markere den dagen at det er biff til middag i Drømmehuset i dag. Vi skal ha gjester, og vi har bestemt oss for å servere Gamle Gubben Grås signatur-rett. Vel, jeg er ikke en slik vertinne som står og fotograferer maten før jeg serverer den. Ikke har jeg planer om å fotografere maten til gjestene mens de spiser heller. Noen ganger har denne kjerringa behov for å fremstå som bortimot normal.
Smak…. Jeg velger noe som ikke nødvendigvis smaker godt. Det sto ikke noe om god smak, gjorde det vel? Da stikkordet var vær var det ikke bare godt vær som ble publisert.
Jeg velger meg Svenskjävlär som jeg ble influert av Allan til å teste ut i høst. De smaker…. salt. Veldig mye salt, Det tok en tid, men nå er boksen tom. Så vil du ha “godteri” som varer lenge, gå for disse salte lakrisene. Gode er de ikke, men det tar en stund før du går tom.
Har vi virkelig kommet dit?
I dag leste jeg et blogginnlegg hos Lykken er mange De har bestemt seg for å ta de av barna som går i barnehage ut av barnehagen det neste halve året. Dette har familien gjort fordi de ønsker mer tid sammen med barna. Innlegget får frem mange tanker hos meg. Er vi virkelig kommet dit?
Ikke det at jeg reagerer på at en barnefamilie for en periode ønsker å ha barna hjemme. Det har jeg ingen problemer med å forstå. Småbarnsårene går så fort. Det som får meg til å reflektere er at bloggeren skriver Dette er et valg vi har tatt sammen, etter å ha drøftet og luftet det med helsestasjon, lege osv.
Må man virkelig drøfte det med helsestasjon og lege hvis man har planer om å passe sine egne barn et halvt års tid?
Videre står det i innlegget June er ikke utdannet til å jobbe med barn men hun er vanvittig flink til å stimulere og følge opp hver og en av våre små. Hun organiserer aktiviteter og sammen skaper vi så mange fine stunder og øyeblikk med barna våre.
Jeg tviler ikke et sekund på at en 10-barns mor er flink til å organisere. Og man må da ikke ha utdanning for å jobbe med barn for å kunne oppdra og ta vare på sine egne barn. Hvorfor føler blogger-pappaen behov for å komme med disse opplysningene? Er de engstelige for å bli beskyldt for omsorgssvikt bare fordi de mener de er i stand til å ta vare på sine egne barn?
De er fornøyd med barnehagen barna er i. Det å ta ut barna er ikke en kritikk til barnehagen. De skriver ikke at de tror de kan ta seg av barna bedre enn barnehagen. De tar dette grepet for å få en enklere hverdagslogistikk, mindre stress for så vel barn som voksne. Jeg forstår de så godt og kunne ønske flere barnefamilier hadde mulighet til å ta det samme valget – i det minste for en periode.
Nei, jeg mener ikke at kvinnene skal tilbake til kjøkkenbenken. Jeg har vært i 100% stilling i alle år mens ungene vokste opp. Mannen min har vært mer hjemme enn meg.
Men jeg reagerer på at foreldre i dag føler at de må forklare seg for å rettferdiggjøre at de ønsker å ta vare på sine egne barn. Det synes jeg er trist.
Frodiths lille januar-moro. Snømann
Jeg er litt usikker på hvor snevert Frodith definerer begrepet snømann, men jeg regner med at hun er så tolerant at det går greit med en snødame eller snøkjerring om du vil. Han, hun og hen er liksom ikke så nøye og en hver må få lov til å definere selv hvilket kjønn man ønsker å identifisere seg som. Så det kan jo hende at denne snøkjerringa jeg selv har skapt definerer seg som snømann.
Litt sent å finne ut av det. Hen er borte nå. Smeltet en gang på ettervinteren 22. Ja, jeg måtte ty til et arkivbilde, men det er i det minste en snø-person jeg har kreert selv i barnslig glede.
Det er nok av snø ute til å lage en ny snøkjerring, eller i grunn en hel storfamilie. Men snøen er ikke kram nok til det. Det er 21 kalde blå grader ute. Frister ikke så veldig å lekke i snøen heller. Så da ble det arkivbilde i dag og.