I dag da jeg skulle ut på tur med hundene nektet Charlie Chihuahua plent å bli med. Han løp og gjemte seg lengst unna skjenken i spisestua. Hjalp ikke hvor mye jeg lokka og ropte. Greit, Charlie var ute på siste luftetur rundt midnatt. Klokka var bare 09. Han fikk bli inne. Jeg tok med meg Kidd og vi gikk en god runde.
Det var kaldt. Minus 13 biter godt i kinna. Det føltes godt å tenke på at en snart kom inn da vi rundt 30 minuttet senere nærmet oss Drømmehuset.
Hvem tror dere sto i entreen og trippet med store blanke hundeøyne da Kidd og jeg kom inn? Jo, selvsagt Charlie Chihuahua. Har dere gått på tur uten meg? Og jeg som må så veldig ut!!! Ja da var det ikke noe annet å gjøre enn å snu i døra, ta med seg Charlie og gå en ny runde.
Lunsj i Rethymno skriver Kretahalvorsen som ligger på plassen over meg på bloggtopplista, og skildrer en kjøretur gjennom greske landsbyer og et vakkert landskap. Snøen synes kun på noen fjelltopper fjernt i horisonten, og lunsjen blir nytt på en fortauskafe.
Her er det tosifret antall kuldegrader og vi fikk påfyll av mer snø i går kveld. Å nyte lunsjen utendørs må være for spesielt interesserte. Jeg er ikke blant dem.
Gårsdagens lunsj ble fortært her hjemme i Drømmehuset. Brødskive med skinkestek. Godt det og. Men jeg unnet meg en kopp kaffe-latte da jeg var i byen for å delta på støttemarkering for Palestina.
I snart 4 måneder nå har bombene falt over Gaza og på Vestbredden. Israel har lov til å “forsvare” seg, sies det. Lov til å “ta igjen”. Når har de tatt igjen nok? Når de har drept 10 ganger så mange som Hamas drepte? Når de har drept 100 ganger så mange? For meg ligner det her mest på hevn. Hevn med renter og renter renter. Hvordan kan noen tro at det vil føre til fred?
I kveld var vi på ny samlet på torget i Hønefoss. Vi sto der i 14 kuldegrader mens snøen dalte ned og hørte på appeller fra unge palestinere fra vår egen by som kjenner, eller rettere sagt kjente, noen som ikke finnes lengre. Unger som de grillet med på Norway-cup sist sommer og som nå er bombet i filler i Gaza. Det gjør inntrykk.
Det var også appell fra en tidligere Israelsk pilot. En bra appell. Den gikk på at det hjelper så lite med fine ord, slik utenriksminister og resten av regjeringen kommer med. Det må handling til. Handling og mot for å få stoppet det folkemordet som skjer i Gaza og på Vestbredden.
Handling er som kjent ikke denne regjeringens sterke side. Heller ikke i denne saken. På torsdag var en rekke saker som omhandlet situasjonen i Gaza og Israel oppe til behandling i stortinget. Regjeringspartiene stemte i mot samtlige forslag. Enten forslagene gjaldt humanitær bistand til Palestina eller sanksjoner mot Israel. Fordømming av krigshandlinger var visst heller ikke noe de kunne støtte.
Mens vi sto og frøs på torget for å vise vår sympati og støtte til det palestinske folket var utenriksminister på vei til USA og Washington. I USA skal Eide blant annet møte utenriksminister Antony Blinken på torsdag. Man kan håpe på at Utenriksministeren vår nevner den motstanden store deler av det norske folk har mot det folkemordet som pågår på Gaza nå. At vi ikke liker at norskproduserte våpendeler blir brukt lit å lemleste å drepe palestinske barn. Men jeg har ikke stor tro på at Eide tar opp disse spørsmålene i det hele tatt.
USA er vår viktigaste allierte. I ei tid med store geopolitiske spenningar, er det viktig å ha dialog med toneangivande politikarar og miljø i USA om mellom anna situasjonen i Midtausten, Ukraina og samarbeidet i Nato og i Arktis, seier Eide. står det å lese på regjeringens hjemmeside.
Jeg kan ikke tenke meg at Eide vil fremføre noe som helst som kan oppfattes som den minste form for kritikk av USAs støtte til Israels herjinger på Gaza. Det står for mange millioner på spill for den norske våpenindustrien.
Ifølge palestinske helsemyndigheter er minst 27.365 mennesker drept i israelske angrep i Gaza siden Hamas-angrepet mot det sørlige Israel 7. oktober. Ytterligere 8000 er savnet, og det fryktes at mange av dem ligger i ruinene av bombede bygninger. 66.630 palestinere er såret i de israelske angrepene, og mange av dem er lemlestet for livet. Dette er tallene fra søndag. De har steget ytterligere de to siste døgnene.
Minner om at i Hamas sitt angrep 7. oktober ble det drept 1.200 Israelitter. Israel har nå drept over 20 ganger så mange. Har man da tatt igjen nok? Begynner det ikke å minne om noe annet enn “retten til å forsvare seg”?
I dag er det samenes nasjonaldag, og da er det vel rett og rimelig med både gratulasjoner og kake. I tillegg har jeg klart å avansere fra en 16. plass til plass nummer 10 på bloggtopplista det er vel og verdt noen gratulasjoner.
Men tilbake til samene og feiringen av deres nasjonaldag. Statsminister Støre leter desperat etter noen samer han kan feire dagen med, har jeg forstått. Helst ikke så langt unna regjeringskvartalet eller Risbekkveien på beste Oslo Vest.
Jonas hadde tenkt å gjøre som Erna og mange andre ministre har gjort før han. Stikke en tur opp på Cizas, den samiske barnehagen på Tøyen og la seg avbilde sammen med samiske barn i kofte. 50 minutter mellom klokka 8.50 og 9.40 var satt av til besøket. Flott måte å få markert Samefolkets dag, tenkte Støre. Og mye mer effektivt enn å ta turen til Finnmark eller Fosen.
De planene ble det ikke noe av. Mange av foreldrene i barnehagen ønsket absolutt ikke besøk av en statsminister som de føler at de ikke lenger kan ha tillit ti, siden regjeringen tydeligvis ikke respekterer lov og dom når det kommer til samer. Det er selvsagt Fosen-saken og måten Støre og regjeringen har håndtert den på som får foreldrene til å reagere.
Flere foreldre ønsket ikke at barna deres skulle være med som statister for en Statsministers ønske om å fremstå som same-vennlig. De ville holdt barna sine hjemme fra barnehagen hvis Statsministeren kom. Jeg kan forstå dem. Hvis du og eller slekt og venner har brukt det siste året på å demonstrere for å få regjeringen til å følge opp det Høyesterett har slått fast, ja da må det føles provoserende om poden skulle dukke opp på dagsrevyen i beste sendetid sittende smilende på regjeringssjefens fang.
En statsminister i en tom barnehage fotografert blant parkdresser og skiftetøy gir liksom ikke den samme effekten som koftekledde barn på statsministerens fang. Ikke en statsminister som ankommer en barnehage og blir møtt av demostrerende foreldre og barn heller.
Så Støre droppet den ideen, og slang seg med Klima- og Miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Nordre Follo for å få en orientering om hvordan norske kommuner kan arbeide aktivt med å verne natur. Når jeg studerer regjeringens kalender for i dag får jeg et bestemt inntrykk av at Statsministeren er etterpåmeldt på det arrangementet. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordthun som og skulle vært med til den samiske barnehagen dropper og besøket og får en hel dag på kontoret. Jeg kan ikke annet enn å si at det fryder meg at foreldrene i denne barnehagen klarer å endre regjeringens program.
Så skal ikke regjeringen markere Samefolkets dag i det hele tatt? Det vil jo også være feil signal å gi. Å forbigå dagen i stillhet, mener jeg. Slapp av. Kommunal- og distriktsminister Erling Sande markerer samefolkets dag i Bodø i dag. Her skal han blant annet besøke Jentoftsletta barnehage og Stoarmmo Sáme guovdásj/Stormen samiske senter.
Jentoftsletta barnehage har en Lulesamisk avdeling Den samiske kulturen integreres i hverdagen og i barnehagens innhold. Tre ansatte i barnehagen snakker Lulesamisk. Det er altså store muligheter for å få se bilder av en statsråd blant koftekledde barn også i år.
Gamle Gubben Grå skulle “bare” en liten tur innom alle menns lekebutikk Obs bygg., og her sitter jeg på tredje timen minst (Litt overdrevet.)
Hunder i varm bil kan dø av overoppheting, og selv om jeg snart er rødglødende sinna er ikke overoppheta kjerring den største risikoen Gubben står i fare for å bli rammet av. Langt mer sannsynlig er det at Gubben erfarer når han kommer ut at både Kjerringa og bilen er borte. Jeg har egen bilnøkkel og er ikke redd for å bruke den.
Det ble en tur ut i deilig vintervær. Jeg trengte ikke vente til langt på dag før sola dukket opp. Jeg kjente faktisk at sola varmet litt. Når vinteren er slik som i dag har jeg ikke så mye i mot vinter.
For å få litt avveksling fra vår vanlige runde tok vi turen til Ringmoen, eller Ringen. Det er ei grend som i følge Wikipedia skal ligge i ytre Ådalen. Jeg har hørt om Vestre Ådalen, men at man også deler Ådalen i ytre og indre Ådalen var nytt for meg. Lurer i grunn litt på hvor Indre Ådalen er Tror ikke det ville føles som et kompliment da jeg var ung å få høre at du var fra Indre Ådalen. Åsa, min barndoms dal, og Ådalen var liksom der alle “raringene” kom fra for noen av de som bodde i Hønefoss.
Ringmoen og Ådalen er helt ok steder. Ringmoen ligget nydelig til i sørenden av fjorden Sperilen. Stedet har golfbane og lysløyper og veien opp til Vikerfjell et kort. Skole hadde de og helt til overivrige lokalpolitikere fikk lagt den ned I 2008.
Snømengder er det ikke noe å si på. Dette bildet er av gjerdet ved fotballbanen ved den nedlagte skolen.
Her ser man utover Sperilen som er islagt, i det minste her nede ved Fjøsvika. Om det er is på hele fjorden er jeg usikker på.
I bakgrunnen ser dere deler av Vikerfjell. Hvis jeg ikke tar helt feil er Ringerudtoppen den toppen dere ser omtrent midt I bildet. Dit skal jeg ta dere med en dag til sommeren.
Dagens tur var en liten tur, ingen stor ekspedisjon. Vi gikk litt under 3 km. Det er nok for å sette litt farge på dagen.
Skal vi lufte hundene? sa jeg til Gamle Gubben Grå for en evighet siden. Ja svarte Gubben. Jeg skal bare lese ferdig en artikkel i Klassekampen først. Jeg vet at artiklene i Klassekampen både kan være litt lange og tunge, men at det skulle ta så lang tid å stave seg gjennom de hadde jeg ikke trodd. Vi snakker jo om en Gubbe som for lengst har knekt lese-koden. Han leste Dostojevskij som 8 åring og sluker gjerne ei bok i døgnet.
Jeg har vasket badegulvet og vært ute med søpla mens jeg venter – og venter fremdeles.
Nå har han røykepause. Vet ikke om det er tegn på at han er ferdig med artikkelen eller om det bare er en pause. Så må han på do, påse at jeg har satt I ny plastpose i søppelbøtta under kjøkkenbenken og skru av alt lys. (Artikkelen handlet om strømpriskrisa.)
Lurer på hvor mange timer, dager og uker jeg har brukt på å vente på den Gubben. Men nå ser det ut som om Jan er klar, da skal han få slippe å vente på meg.
Mens natta langsomt blir til dag sitter jeg her med tekopp og tastatur. Blåtimen, er det ikke det de kaller det, eller er det bare om kvelden når mørket kommer? Etter hvert skal jeg ha litt frokost. Brødskive med kaviar. Ikke det mest spennende men det er vel slik hverdager skal være? Litt grå, litt blå, men ok.
Er på en 16. plass på bloggtopplista i dag. Det er jeg selvsagt ikke fornøyd med. Så her må det skjerpings til. Hva jeg skal finne på for å få opp antall lesere er jeg for trøtt til å finne ut akkurat nå, men jeg skal nok komme på noe.
Etter hvert skal jeg ut på tur med hundene. Sjekker yr, og finner ut at jeg kanskje drøyer litt. Sola kommer ikke før ved ett-tida. Jeg vil gjerne kjenne sola når jeg er ute, selv om det blir dårlig med varmegrader i dag. En fattig varmegrad på det varmeste. I morgen er det spådd ti kuldegrader og mer snø. Klager ikke, bare konstaterer fakta.
Svinger nok en tur innom butikken når jeg er ute med hundene. Må ha litt etter helga. Blant annet pålegg. Er kun kaviar igjen, og selv den tuba begynner å bli tom.
*****
Tar et par slurker av tekoppen og leser gjennom det jeg har skrevet. Reneste skillingsvise-manuset. Er virkelig mandagen min så grå og kjedelig, nesten trist? Tørt brød med kaviar og nye kuldegrader på vei. Mangler bare noen linjer om at lommeboka er tom og bufferkontoen ikke-eksisterende.
Akkurat som om det er jeg som må ta grep for å få flere lesere til bloggen min er det jeg som kan velge om denne dagen skal bli blå, grå eller få en helt annen farge.
Ytre rammer som helse, økonomi, snø og kuldegrader setter sine begrensninger for noen av de sprøeste innfallene. Jeg kan ikke bare kaste meg på et fly og dra til sol og varme eller bytte ut kaviar-brødskiva med champagne og russisk kaviar, men det er da nok av andre ting jeg kan finne på. Jeg mener, jeg har Strikket på stranda i februar jeg. Det satte både farge og humor på dagen min og ga lesere på blogg.
Dagen har lysnet og himmelen er blå med rosa skyer, Tror ikke jeg trenger å vente til klokka blir ett før jeg får se sola. Nå skal jeg få i meg kaviar-brødskiva og komme meg ut på tur. Lage meg en fin dag. Bare fantasien setter grenser for hva denne kjerringa kan finne på.
Arkivbilde av en kaffekopp i dag. Den ser langt bedre ut en det kruset med svart kaffe som jeg sitter her med. Tankene kan jo være like gode selv om kaffen er svart. Forresten passer det med svart kaffe i dag. Tankene er litt dystre.
Israel har hevnet seg på Hamas fra 7. oktober. Man har lov å forsvare seg. Lov å ta igjen, har jeg forstått. Men når er nok, nok? Når de har tatt like mange liv som det Hamas tok? Når de har tatt 10 ganger så mange? 100 ganger så mange? Når går det fra å være “å forsvare seg” til rene hevnaksjoner med renter og renters rente?
USA hadde et hevnangrep mot pro-iranske grupper i Syria på fredag. Biden har gjort det klart at det skal reageres kraftig mot “våre folk”. Han utelukker ikke at de kan gå til angrep på Iran og. Samtidig sier talsmenn for Biden at presidenten ikke ønsker en større krig i Midt-Østen.
Hvis man ikke ønsker krig, ja da stopper man å krige! Så enkelt er det. Da slutter man med “å ta igjen”. For når man tar igjen kommer motparten og til å “ta igjen” og så har man det gående. Hvem som startet er i grunn uvesentlig for annet enn historiebøkene. Hvem som har mot til å slutte, legge ned våpnene å slutte å “ta igjen”, slutte å hevne seg er jo det viktige.
Biden risikerer ikke å bli drept i Midt Østen. Han sitter trygt på sitt ovale rom på et annet kontinent. Netanyahu er vel heller ikke i fare. Det skal mye til før Hamas eller palestinske kuvøse-barn klarer å ta livet av han. Det er lett å være tøff i trynet når man ikke løper personlig risiko. Kanskje og lettere når man har meste parten av livet bak seg, og ikke foran seg.
I morgen er det kalt inn til ekstraordinært møte i FN’s sikkerhetsråd. Hastemøte på bakgrunnen av USA’s angrep, Jeg har liten tro på at USA lar seg diktere av FN. Når de store gutta vil leke krig, så leker de krig samme hva bekymrede foreldre måtte mene.
Jeg ser folk skriver om årets første utepils. Andre deler bilder av hvor mye av snøen som har forsvunnet de siste ukene. Jeg ser bilder av bar mark og bare gater.
Og ja, snøen smelter også her på mine kanter. Men det går sakte. Kanskje fordi vi får jevnlig påfyll. Denne benken fotograferte jeg på dagens morgentur med hundene. Den står ved postkassestativet ved grendehuset vårt. Er nok en stund til noen tar seg en pust i bakken for å se på folkelivet der. Nå er det muligens ikke så mye liv i grendehuset vårt heller, så det er kanskje like greit.
Dette er ikke ment som en klage over vinteren. Vi er fremdeles tidlig i februar. Det skal være vinter på denne tid av året. Jeg vil bare minne om at når man trasker rundt på bar asfalt, tar årets første utepils eller koser seg med kaffe i en skog hvor det er mer bar mark enn snø, send da noen tanker til ei kjerring som fremdeles befinner seg et sted med nok snø. Og du, de tankene kan godt være varme. Kanskje de bidrar til å smelte litt av snøen også her.
