Trappa i skogen

Vil du være med på tur? Gamle Gubben Grå hadde vært en snartur ute etter avisen da jeg sto klar ved døra når han kom inn. Til min overraskelse sa han Ja uten å nevne at han ikke hadde spist frokost ennå. Regner det? var mitt neste spørsmål. Gamle Gubben Grå bekreftet det. Regn eller ikke regn hadde ikke noe å si om det ble tur eller ikke. Jeg spurte for å finne ut om jeg trengte soft- shell jakka eller kunne gå kun i strikkejakke. At det regnet var en sannhet med modifikasjoner. Da jeg kom ut fant jeg fort ut at det ikke regnet men sluddet.  Fremdeles ikke til hinder for tur.

Vi dro ikke så langt. Kjørte fem minutter, kanskje ti. Så parkerte vi og gikk innover en bomvei langs elva mellom Begnamoen og Hen. Flott vei å gå med hunder. Fant fort ut at de virkelig hadde hugget mye løvtrær og kratt siden vi gikk der i høst. Var nesten blitt for nakent etter min smak.

Da vi hadde gått et stykke pekte jeg inn i skogen og sa til Gamle Gubben Grå Der er trappa di. Da vi gikk her i høst oppdaget Gamle Gubben Grå ei trapp inne i krattskogen. Nå som mange av trærne var borte var den lettere å få øye på.  Se på bildet øverst, så ser du den du og.

Denne gangen måtte trappa undersøkes nøyere. Nå var det jo lett å komme frem til den. I det minste lettere. Et slikt fotomotiv går en ikke bare forbi.

En flott mosegrodd betongtrapp midt inne i skogen uten noe bygning i nærheten. Slik pirrer min nysgjerrighet. Jeg har googlet litt, men ikke blitt noe klokere.  Trappa ligger litt vest for elva ved Svinefoss. Skal nok finne ut av det.

 

 

 

Litt matprat…

I går var det jeg som hadde ansvaret for middagen her i Drømmehuset. Det er ikke bilde av den du ser over her. Dette er et arkivbilde. Ser ut som en form for paella. Vi hadde wienerpølser i brød og/eller lompe. Enkelt og greit. Jeg var ute hos Høvdingen i går, og etter det var det møte i parolekomiteen til 1. mai. Sent hjem betyr lettvin middag.
Eller nå kom jeg ikke så seint hjem, for den eneste som møtte opp på det komite-møte var meg… Møtet ble utrolig kort, kan du si.

Kanskje ikke den sunneste middagen. Er jo til og med usikker på hvor mye kjøtt det var i de pølsene. Forhåpentligvis er det en god del potet i lompene. Får ha en sunnere middag i dag. Hadde en form med sei og masse grønnsaker på søndag, så jeg har ikke dårlig samvittighet for en litt enkel middag i ny og ne.

Jeg teller verken kalorier, mineraler, vitaminer eller annet fjas. Det jeg er opptatt av når det gjelder kosthold er å holde blodsukkeret på et akseptabelt nivå. Unngå at blodsukkeret stiger for raskt, og hvis det gjør det må jeg ut på tur. Øke forbrenningen og få ned igjen blodsukkernivået.
Blodsukker og kolesterolet. Blodpumpa er motoren i kroppen. Jeg vil ikke at den skal stoppe for tidlig. Hjerneslag og hjerteinfarkt er ikke noe jeg trakter etter.
På Diabetesforbundet sin side om kostholdsråd står det noe jeg har bitt meg merke i.

Det er også viktig å ha et kosthold som gir deg best mulig livskvalitet her og nå
– et liv du kan trives med.

Det tror jeg er et godt råd. Jeg ville ikke trives med et liv med for mye forsakelse og askese.  Jeg er mer opptatt av ja-mat enn nei-mat. Med det mener jeg at jeg er mer fokus av på hvilke matvarer som gir meg god helse-effekt enn å ha for mye fokus på at det og det bør jeg ikke spise.   Jeg vil jo leve, ikke bare overleve.

 

 

Ut på tur…

I dagens første innlegg oppfordret jeg folk til å komme seg ut på tur. Skrev om toppturer og topp turer. Siden jeg mener det bør være et visst samsvar mellom teori og praksis tok jeg med meg Kidd på morgentur. Charlie Chihuahua er litt morgengretten så jeg ville ikke forstyrre han i Tornerose-søvnen hans.

Det ble ingen topptur. Vi tok en bytur i stedet. Her fra Gladtvedt brygge. Det ser ikke så fint ut nå. Flommen Hans herjet hardt med området i fjor. Kommunen jobber med å få det i orden igjen. Målet er å være ferdig til 17. mai.

Riddergården var et annet sted vi passerte. Riddergården er en komplett løkkegård fra 1700-tallet, oppkalt etter familien Ridder. Løkkegården var ingen tradisjonell bondegården, selv om de hadde dyr der. Den var derimot et senter for sagbruksviksomheten rundt Hønefossen. Bygningene her ble fredet allerede i 1923. 

Så var det Hønefoss skole da. Eller “Frivillighetens hus” som bygget nå heter. (Selv om det fremdeles står Hønefoss skole på veggen, kommunen tør sikkert ikke rive ned det.) Selv om det nå er gått fem år siden debatten om skolen skulle bestå eller ikke gikk her i byen er jeg fremdeles overbevist om at det var feil beslutning å legge ned denne skolen.
Jeg er ikke for å sentralisere alt fra sykehuspasienter til skolebarn. Jeg er i mot store skoler. Vi trenger en byskole sentralt i byen hvis vi skal få barnefamilier til å bosette seg i sentrum. Vi er ikke tjent med at sentrum bare er bebodd av mennesker som går hjem og forblir hjemme etter klokken 18 og forventer at det skal være stille etter klokken 22, alle dager i uka også helgene. Vi får ikke en levende by av det.
Og 10 minutters byen som folk snakker så varmt om. Får ikke til det hvis skoleunger må kjøres til skolen fordi det er for langt å gå eller for mye trafikk til at foreldrene syntes det er trygt å sende dem på skolevei alene.

Etter all logikken kommer det følelsesmessige. Jeg synes det er trist at denne flotte skolebygningen med all sin historie og sin flotte beliggenhet rett ved både elva og friområde ikke skal være skole.
Synes og at det er litt merkelig at hvis bygget var så helseskadelig å oppholde seg i som mange hevder, hvordan kan det da være sunt å stue alle slags frivillige lag og foreninger inn i huset? Helsefarene opphorer vel ikke klokka 14 når skoleklokka kimte ut etter siste time?

De som er kjent i Hønefoss tenker nok at dette var ikke lange turen. Fra Gladtvedt brygge til Hønefoss skole er det noen få hundre meter. Vel, turen var litt lengre enn det. Tok bare ikke flere bilder jeg var fornøyd med. Trafikken i Hønegata og på Nordre torg var liksom ikke det helt store motivet i dag. Ikke andre gater i området.
Men nei, det var ikke den lengste turen. Alle turer behøver ikke være så himla lange. Jeg går ikke på tur verken for å skryte av lengde eller fart. Det viktigste for meg er å bevege seg og å være ute.

 

Ren inspirasjon.

Dette innlegget  fra Vibbedille er ren inspirasjon. Får du ikke lyst til å begi deg ut på tur etter å ha sett bildene i innlegget, ja da vet jeg ikke helt hvordan du er skrudd sammen.

De fleste av oss har flott natur ikke alt for langt fra der vi bor. Selv i Oslo er det sjelden mer enn en drøy halvtime med banen så er du midt ute i skogen. Så naturen er der klar til bruk.

Man behøver ikke satse så hardt som Vibbedille gjorde på turen i går. 4 topper på en tur kan virke litt uoverkommelig for mange av oss. Men hva for å gå for en topp? Det er ikke alltid du må gå så langt for å finne en fin utsikt.
Vi har en fjelltopp oppe på Vikerfjell, mitt nærmeste høyfjell, Den har en fantastisk utsikt. Å gå dit er en overkommelig tur for de aller fleste, men du for en utsikt! Bare se på bildet over her. Denne utsikten må du “slite” deg 1,5 km i ikke alt for bratt terreng for å oppleve.  Jeg har hatt med flere som ikke ser på seg selv som turmennesker hit, og den mestringsfølelsen de viser når de står der på toppen og tar selfie med utsikten som bakgrunn gleder meg.

Ta alltid med drikke og en matbit. Ingen ting gir mer turfølelse enn å nyte litt mat og få litt påfyll av energi ute i det fri.
Mat og gode sko. Det er det viktigste. Trenger ikke fancye jakker og turbukser for å ha glede av en tur.
Jeg har kommet hjem fra turer både våt og kald flere ganger. Men du hvor deilig det føles når d u får vrengt av deg de våte klærne, tatt en varm dusj og sitter der tørr og varm og er fornøyd med deg selv.

Bestem deg for det i dag. Denne våren skal jeg på tur. Innen første juni skal jeg på en eller annen slags topp tur. Så er det opp til den enkelte å avgjøre hva som er en topp tur. Det kan jo og være en tur på flatmark.

Så hva kjøpte kjerringa?

I innlegget Ut på tur. fortalte jeg at Gamle Gubben Grå og jeg dro av sted for å hente noe som skulle gjøre hyttelivet langt mer komfortabelt for denne kjerringa. Nå er tiden inne for å vise dere lesere som har levd noen timer i åndeløs spenning hva denne kjerringa har funnet på denne gangen.
Se, er den ikke nydelig?
En ordentlig trone til en matrone.

Det geniale med denne stolen er jo at det ikke er en vanlig stol, men en dostol.
Selvsagt skal den ikke erstatte utedoen på permanent basis. Men tanken er at kjerringa skal slippe å legge i vei på den farefulle ferden til utedoen langt nede i lia mens månen lyser stor og hvit og gradestokken viser minus 14 sånn rundt klokka 04.00 på natta.
Det vil lette søvnen for kjerringa betraktelig, og samtidig minimere sjansen for at kjerringa sklir i bakkene ned mot utedoen, knekker lårhalsen eller noe annet og fryser til døde der ute i isødet før noen rekker å savne henne.
Altså en “nød-do” til bruks nattestid.

En slik har jeg ønsket meg lenge. Og da selvsagt en slik gammeldags utgave og ikke noen moderne dostol som ser ut som om de er lånt ut fra hjelpemiddelsentralen.  En stol som liksom glir litt mer ubemerket inn i hytte-interiøret.

Nå viste det seg at de som solgte dette klenodiet av en do-stol også drev en liten bruktbutikk langt fra hovedveien ett eller annet sted mellom Modum og Øvre Eiker. Så da måtte vi jo ta en titt på om de hadde noe mer vi ville handle.
Selvsagt var det det. Det hadde vært merkelig om Gamle Gubben Grå og Kjerringa skulle gå helt tomhendte ut fra en bruktbutikk.

De som har fulgt med litt på denne bloggen vet at jeg er svak for en stil jeg selv kaller “herskapelig”.  Da er det kanskje ikke så rart at jeg falt for disse søte dessert-skålene? Glir rett inn i stilen og jeg gleder meg til å spise for eksempel jordbær med fløte av de til sommeren.  Jeg kjøpte 6 stk, og betalte 20,- kr. stykket.
De har som dere ser litt forskjellig farge og motiv. Kjempesøte!

 

5 stk. av disse asjettene ble også med hjem. Det er fra serviset som heter Bjørnebær fra Figgjo. Jeg har en sånn suppeskål på stett og et par fat fra før i dette serviset. Det er søtt og sommerlig. Tipper det er fra 1950-tallet.
Flott til kaker på terrassen, eller trammen. Betalte 30,- kr stk. Eller det var det de var priset til. Vi plukket jo med oss litt, så vi fikk en god pris på alt.

Dette skiltet ble og med hjem. Det er ikke gammelt, men en relativt ny etterligning. Syntes det var litt morsomt, og passer inn i både stilen og humoren her i Drømmehuset.
Så som dere skjønner hadde Gamle Gubben Grå og jeg flaks med oss i dag og hentet hjem mange fine skatter.

Ut på tur.

Nå har Gamle Gubben Grå festet tilhengeren bak på bilen og vi er klare til å dra. Vi skal av sted for å hente en skatt, kjøpt brukt selvfølgelig, som vil gjøre hytteoppholdene langt mer behagelig for denne kjerringa.

Da kjører vi!

Den stakkars mannen….

God søndag, folkens. Sola skinner fra klar himmel. Dette ser ut til å bli en fin dag.  Som vanlig starter jeg dagen med en tekopp og å reflektere litt over det siste innlegget til den bloggeren som ligger foran meg på bloggtopplista. Det er i dag et innlegg om sommersokker. Et tema som denne kjerringa ikke har så mange tanker om. For meg blir sommersokker et ord som liksom motsier seg selv. Som vegetar-pølse. Folk må liksom velge. Enten er de vegetarianere/veganere eller så spiser de pølse. Sånn er det med sommer-sokker og for denne kjerringa. Enten er det sommer eller så bruker man sokker. Jeg går helst barbeint fra og med april til og med september. Eller jeg bruker sko og sandaler da, men helst ikke sokker. Har riktignok på meg sokker i dag, enn så lenge. Men ikke noen utpreget “sommersokker” men tykke raggsokker i ull. Frøys på beina i natt. Så til sola tar litt tak og jeg skal ut og spasere er raggsokkene på sellv om det er april.

Men så til den stakkars mannen i overskriften. Jeg ser han for meg der han sitter med kaffekoppen, ser overskriften når innlegget mitt dukker opp på skjermen hans.  Ser at blikket hardner. Nå skriver denne satans kjerringa om han igjen.

Tilbake til Vibbedille sitt innlegg. Det er jo det jeg reflekterer over. Ikke en mann med blodtrykksstigning.
For Vibbedille skriver om mer i innlegget sitt enn sommersokker. Hun gjør som regel det. Har med noe mer enn bare strikkeoppskrifter.
I dette innlegget skriver hun:

Veldig ofte og uansett hva man skriver og forteller er det alltid en som tar det til seg og troor det er om en selv,
det som er enda merkeligere er at det som regel er samme person…
hver gang…??
Kan det kalles å være høy på seg selv, eller…?

Jeg kjenner til den type mennesker Vibbedille skriver om. Har et par i min omgangskrets som alltid mener at verden dreier seg om deres akse. At vi andre egentlig bare er statister i deres liv.  I Blogglandia har jeg blitt kjent med noen flere slike.

Om den stakkars mannen i overskriften min er en slik det overlater jeg til han å reflektere over. Ja, hvis han tar seg tid til å lese innlegget mitt da. Noen ganger føler jeg at folk hamrer løs i kommentarfeltet uten å ha lest innlegget. Bare uttaler seg om det de tror står der. Det er aldri smart å anta at en vet hva noe handler om etter kun å ha lest en overskrift. Ser det ofte innen politikken. At folk tror de kjenner en sak som skal opp til behandling uten å ha lest hele saksfremlegget.

Men nå skriver jeg meg bort igjen. Dette skulle jo handle om den stakkars mannen i overskriften. Hva driver han egentlig med? Sitter der og stirrer på skjermen mens blodtrykket stiger. Har han ikke noe mer fornuftig å drive med? Er han ikke utdannet kokk? Er det da for mye forlangt at han kommer seg ut av pysjen og setter i gang med å varme rundstykker? Denne kjerringa begynner å bli sulten og har lyst på frokost.

Hvem jeg skriver om? Hvem den stakkars mannen i overskriften er? Gamle Gubben Grå selvsagt. Jeg tror de fleste kan være enig med meg i at det til tider er litt synd på den stakkars mannen som deler hus og hjem med denne kjerringa.

 

EU og maxpris på strøm.

Ligger på sofaen under ei tykk dyne og prøver å få igjen varmen. Jeg har stått på stand nede i sentrum og det var skikkelig surt. Surt og kaldt og ryggen kjenner noen timer på stand, likevel føler jeg at det er verdt det.

Det er Rødt sin årlige aksjonsdag i dag, og i år er det EU sin fjerde energimarkedspakke som er temaet. EU ber nå regjeringen ta reglene fra 4. energimarkedspakke inn i norsk lov. Det vil bl.a. bety et forbud mot inngripen i markedsprisen. I praksis betyr det at makspris på strøm blir ulovlig.

Det vil ig bety at EU skal være med å bestemme hvordan vi i Norge deler landet opp i strømprisområder. Det er illevarslende i en tid hvor vi ser store ulikheter i strømpris internt i Norge.

Det vil og bety en innstramming i bruk av de såkalte flaskehalsinntektene (inntektene ved salg av kraft mellom land). Flere midler skal gå til bygging av kraftkabler, færre til å redusere nettleien.

Rødt mener at regjeringen må bruke veto-retten og si nei til å innføre de nye EU-reglene.

Vi sier og ja til makspris: 35 øre per kWt for basisforbruk av strøm hos privatkunder og bedrifter. Grensen skal gjelde for hva kraftselskapene kan selge strømmen for i Norge.

Det ble en fin stund i byen, energipolitikk engasjerer. I tillegg til å få delt ut mange flygeblader med budskapet vårt fikk vi mange gode samtaler om energipolitikk og annen politikk. Både lokalt såvel som nasjonalt og internasjonalt. Mye hyggelige folk og enkelte mindre hyggelige. Det er som det pleier. Mest folk som var enige med oss når de hørte hvorfor vi var på plass i sentrum i dag.

Mange kjente å se og, så det ble noen gode samtaler også om andre ting.

Som seg hør og bør ble det kaffe-latte med Gamle Gubben Grå etter at jeg var ferdig på stand. Det er jo lørdag.

 

Du tar feil Vibbedille.

Det Kokkejævel klarte den gang da var noe det står respekt av, og dette mener jeg helt ærlig. Han entret bloggtoppen på den tiden det skulle langt flere sidevisninger til enn i dag – og ble der.  Han brukte populariteten sin til å skrive kokebok og åpne egen nettbutikk, og det gikk utrolig bra. Han visste å bruke sitt potensiale til det han er god på. Markedsføring og salg. Ja, og så tror jeg han er en habil kokk. De rettene hans jeg har prøvd har jeg vært fornøyd med.

For mange av leserne ble han nærmest en gudeskikkelse, Noe som selvsagt også bidro til at oppstarten av nettbutikken hans ble så bra. Dette kom jeg med noen betraktninger om i 2020. De kan du lese i innlegget Trusler, troll og politianmeldelser… Og merk dere, det er blod-fanen, gudedyrkerne jeg er mest kritisk til, ikke guden.

Men derfra til å tro at han har den samme gudestatusen nå, at bare det å nevne eller komme med antydninger om han er nok til å høste ære og berømmelse det er å trekke helt feil konklusjon.  I bloggverden som i annen populærkultur har artister sin periode. Odd Grythe og Jens Bokk Jensen var ikke like populære for vår generasjon som de var for generasjonen over oss. Ungene våre digger ikke Åge Aleksandersen på samme måte som jeg gjør, og jeg aner knapt hvem Tiks er. Sånn er det med bloggere og. Sophie Elise hadde sin periode, Kokkejævel sin. Nå er det Tom som er på topp. Bunny og Vibbedille ligger som regel på andre og tredje plass. Det hender en av oss andre kan snike oss opp på de plassene for en dag eller tre, men de ligger der i teten under Tom rimelig stabilt på sidevisninger og plassering.

I innlegget Kokkejævel er avslørt  skriver Vibbedile:

Ahaaa du lurer på hva Kokkejævelen hadde med dette innlegget å gjør? Ingenting, eller…?
Eg har bare brukt han til det har er best på….CLICKBAIT

Det er her jeg mener Vibbedille tar feil.
I dag har Vibbedille 2.103 sidevisninger. I går hadde hun 2.110 sidevisninger. (Jeg tok screenshot av topplista for å bevise at jeg har vært på tredjeplass). Altså gikk Vibbedilles sidevisninger ned og ikke opp. Clickbait effekten til kokken er i så fall negativ. Vibbedille får mindre, ikke flere klikk ved å nevne Kokkejævel i en overskrift.

Jeg tror de fleste bloggerne her inne får sine klikk fordi de skriver noe som treffer deres lesergruppe. Selvsagt er det flere av oss som inne i mellom bruker en eller annen Clickbait for å vekke oppmerksomhet, men er ikke det en del av blogg-konseptet? Da tror jeg det er langt andre ting som har bedre effekt som clickbait enn å nevne en avdanka kokk.
Egentlig hadde jeg tenkt å kalle dette innlegget Kokkejævel-effekten er borte, men kom til at Vibbedille-effekten nok er sterkere.

Hvis noen lurer på hvorfor jeg skriver om Vibbedilles siste innlegg, sånn bortsett fra å nyte godt av Vibbedille-effekten er det fordi det er slikt jeg gjør. Starter dagen med å komme med mine kommentarer eller refleksjoner over det siste innlegget til den bloggen som ligger over meg på bloggtopplista.

 

Kjerringa nå og som skjønnhetsblogger

Noe som er smart for alle, og spesielt for oss med diabetes, er å ta skikkelig vare på føttene våre. Fastlegen er nøye med å understreke det. Han vet jeg har planer om å bli hundre, og at jeg har lyst til å fortsette å rusle rundt. Da har du vel lyst til å beholde beina dine og? spør han, og vet at jeg er ei kjerring som tåler direkte tale.
Selvsagt har jeg lyst til å beholde beina, begge to helst. Vel er jeg litt oppgitt over det med all titanen som verker og er vondt og hovner opp når jeg belaster det litt for mye, men likevel har jeg ikke lyst til å kvitte meg med det. Det er ikke perfekt, men det fungerer til mitt bruk.
Eller, det gjør det kanskje ikke. Hadde beinet og resten av kjerring-kroppen fungert optimalt hadde ikke jeg vært utenfor arbeidslivet. Men livet har lært meg at det er bedre å avfinne seg med slik ting er og gjøre det beste ut av det i stedet for å sitte og sutre over alt som ikke er bra og hvor grusomt livet mitt er.

Nok om det. Det var liksom skjønnhet det her skulle handle om. Kanskje mer velvære og helse enn fornuft når jeg tenker meg om. Noen ganger går slike ting litt i hverandre.
I dag etter å ha gått tur med hundene og vasket kjellertrappa pluss litt annet husarbeid var ryggen vond og ankelen på det beinet med titan hovent og vondt. Det var på tide med en strekk med beina høyt og ryggen plan.
Hva passer vel da bedre ennå plassere føttene i to poser med fot-peeling samtidig?

Hvis du ikke har prøvd Baby-Feet før anbefaler jeg deg å prøve det. Føttene plasseres i to poser med fot-peeling en times tid, så tar du og vasker føttene godt, og etter et par tre dager begynner døde hudceller og gammel hæl-træl å flasse av.
Det er jo godt å gi føttene litt omtanke og pleie samt friske de opp litt etter en lang vinter innestengt i alt fra raggsokker til piggsko. Nå skal vi jo snart ut å sprade med lakkerte tær i sandaler.