I innlegget jeg skrev i går, Barnetog og folkeliv, skrev jeg at Gamle Gubben Grå og jeg havnet på Kunst-kafe når vi skulle ta en kopp kaffe etter barnetoget. Det angrer vi ikke på, for snakk om hyggelig opplevelse. Ja, jeg vil faktisk kalle det for en opplevelse.

Det var kunstneren Britt Marie Berg Indregard som hadde åpnet atelieret sitt på nasjonaldagen og solgte kaffe og kaker til folk. Vi var heldige, og var hennes eneste gjester den tiden vi var der. Maken til hyggelig og gjestfri dame!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi bestilte hver vår kaffekopp og kunne velge mellom brownie med jordbær, makroner eller kransekake. Siden det var nasjonaldagen gikk vi for kransekake. To kaffe og to biter kransekake ville hun ha femti kroner for. Jeg protesterte. Da vi så på barnetoget hadde noen nede i Storgata tatt 60,- kroner for et pappkrus halvfullt med kaffe. Her fikk vi store krus i glass, bord å sitte ved og kransekake i tillegg. Klart hun skulle ha mer enn 50 kroner for 2 kopper kaffe og 2 biter kransekake! Siden betalingen var med vipps betalte jeg litt mer.

Vi kom i snakk mens vi drakk kaffen vår. Kransekake var nydelig, forresten. Hjemmebakt,  seig og god. Akkurat slik den skal være.

Hun snakket om hvordan det hadde gått til at hun hadde fått seg atelier og blitt kunstner etter at hun ble pensjonist og litt om hva hun hadde drevet med før det.

Hun snakket om kunsten sin, og om at hun noen ganger malte bilder hvor kunden nærmest bestemte størrelse og farger og var med på hele prosessen. At de kom og så på arbeidet underveis og kunne si litt lysere der, litt mer av den fargen osv.

Det syntes jeg var interessant. Jeg trodde kunstnere ofte var litt “sære” sånn. At kunsten var uttrykk for noe de følte, eller jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. At malerier liksom er deres uttrykk, og at ingen kan forklare de hvordan de skal male bildene.

Samtalen fortsatte om kunst. Hun fortalte om hvordan hun kunne gå hjem etter å ha arbeidet med et maleri til langt på natt og være såre fornøyd men når hun kom tilbake neste dag så syntes hun det hun hadde melt kvelden før var et makkverk og overhode ikke holdt mål. Hun fortalte og om hvordan hun noen ganger kunne male lekende lett mens andre ganger var det nesten umulig å få noe fornuftig ned på lerretet.

Jeg sa at jeg kunne kjenne meg igjen i det. Ikke at jeg malte. Overhode ikke. Jeg har ingen evner i den retningen, men at jeg likte å skrive.
Da hun så spurte hva jeg skrev innrømmet jeg etter en liten tenkepause at jeg blogget. Det er liksom ikke noe jeg pleier å fortelle “fremmende folk”, men av en eller annen grunn gjorde jeg det i dag.
Er det ikke det vi snakker om her inne? Å gjøre konseptet blogg mer kjent slik konseptet er i dag etter at Sophie Elise og de folk ofte forbinder med bloggere forsvant til andre medier? Da må vi i det minste tørre å innrømme for omverden at vi blogger. At det ikke er noe vi skammer oss over, eller helst ikke vil dele,

Hun syntes det var interessant å høre om blogg. At det å var de “voksne” som hadde “overtatt” blogg og at temaene var litt annerledes nå.
Så spurte jeg om jeg kunne få ta bilde og skrive om atelieret hennes. Jeg var virkelig modig i dag, og det etter kun en kopp kaffe og en kransekakebit.
Det ville hun svært gjerne.  Hun så vel og muligheten for litt PR.

Gamle Gubben Grå og jeg skulle bare ha en kaffekopp på nasjonaldagen. Tilfeldigheter gjorde at den kaffekoppen ble til et atelier-besøk og en hyggelig samtale.  Sånt kan skje når man ikke velger første og beste kaffe-kø, men tar seg tid til å lete litt. Og ikke minst tør ta sjansen på å gå litt utenom de vanlige stedene.
Gamle Gubben Grå og jeg angrer ikke på valg av sted for kaffekoppen. Det ble en opplevelse vi ikke glemmer på en stund.
Og du, skulle du være i Hønefoss ta turen innom Atelier Bitte BI i Stabelsgata 6. Det er kun få meter fra Søndre Torg, byens sentrum. Mulig det ikke serveres kaffe hver dag, men du får garantert en trivelig prat med kunstneren mens du studerer kunsten hennes.

Det nærmer seg sommer og sommerferie. Mange sitter i disse dager og legger planer for ferien. I de planene er det mange som ser på bankkontoen og sukker. Det er fremdeles dyrtid. De ferieturene man har drømt om siden lenge før Covid må nok vente noen år til. Det blir nok hjemmeferie, eller noe annet kjedelig tenker man kanskje og sukker en gang til. Men hjemmefere eller ferie på budsjett behøver ikke å være kjedelig. Man kan lage seg mange gode minner og få feriefølelsen uten å ta opp forbrukslån eller tømme sparekontoen. I dette innlegget vil jeg komme med tips på ferieaktiviteter som ikke koster skjorta.

Bildet over er tatt fra en gapahuk til fiskeforeningen her i området. De fleste av oss bor ikke langt unna vann enten det er elver, fjorder, tjern, eller havet. Hvorfor ikke dra på fisketur? Eller bare finn deg en plass nær vann for et bad eller bare litt meditasjon?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Eller hva med å finne seg en topp? Dette bildet er tatt fra Ringerudkollen, en topp på Vikerfjell i mitt nærområde.  Utsikten her er fantastisk, men det er ikke noe krevende topp å bestige. Slike topper finnes det mange av i vårt langstrakte land. Sikkert en ikke alt for langt unna deg.

Utforsk et sted du aldri har vært. Du kommer langt på en time eller to enten du bruker egen bil eller offentlig transport. Ta det gjerne som en dagstur. Da er det bare å komme seg ut døra uten alt for mye planlegging og pakking. Langt rimeligere blir det og når man dropper overnatting.
Bildet over er fra Stavern. Vi var der på en dagstur for å lete etter våren tidlig i mars. En dags pause fra vinter og snø gjorde utrolig godt den gangen. Miniferie, det er ikke så mye som skal til bestandig.

Vil du overnatte finnes det mange spennende steder å søke opp. Det er kanskje de små stedene som ikke er en del av de store kjedene som kan gi deg de flotte og overraskende opplevelser.

Ta deg en tur i vakkert kulturlandskap. De fleste av oss trenger heller ikke dra langt for å finne grønne enger og tepper av markblomster. Gå deg en tur på bortgjemte grusveier, eller hva med å ta sykkelen fatt?  Piknik i det grønne? Finnes da ikke mer sommer enn det!

En god bok, et glass med noe godt i og en sommerkveld på terrassen på hytta eller hjemme.  Behøver jeg si mer?

For noen år siden var det et voldsomt engasjement rundt ei hengebru her på Ringerike. Jeg kastet meg inn i saken, er jo som kjent lett å engasjere. Det førte til at jeg ble litt opphengt på hengebruer en stund og oppsøkte flere hengebruer i området her. Det var faktisk langt flere enn jeg hadde trodd.
Slike litt fikse ideer kan gi mange fine opplevelser og turer. Hengebrua under er i nærheten av Sysle i Modum kommune.

På slike turer kan man plutselig komme over de mest idylliske steder. Motiver til å dele på sosiale medier finnes uten å reise til eksotiske steder. Bare det å gå på fotojakt er jo en opplevelse i seg selv.

Om man velger å dele bilder, spare de i egen minnebank eller kun feste de på netthinna uten noe kamera får bli den enkeltes valg. Vi er forskjellige der.
Poenget mitt er at de gode opplevelsene behøver ikke være å reise langt eller koste mange penger. Selv utedoen langt nede i lia kan oppleves som den reneste idyll. Lag deg noen flotte ferieplaner.

Tradisjonen tro har vi vært i byen og sett på barnetoget. Stått på vår faste plass utenfor Fengselet, (som for lengst er nedlagt) og snakket med familie, venner og bekjente. Vinket til de vi kjenner i toget og ropt Hipp, hipp, HURRA!!!

Måtte jo ta bilde av tamburmajor og drillpikene. Det er ikke så mange av de lenger. Ikke så mange korps og korpsmusikkanter heller. Litt trist, men ting går i perioder.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter toget pleier Gamle Gubben Grå og gå og ta oss en kopp kaffe og se på folkelivet. Vi er ikke blant de som bestiller bord på forhånd. Vi skal bare ha en kopp kaffe, ikke en hel lunsj. Så vi rusler rundt, hilser på folk og koser oss med folkelivet til vi finner ett passe sted. Noen ganger er vi heldige og finner oss et bra bord, andre ganger blir det overprisa kaffe i et pappkrus på en benk på torget.

I dag trodde jeg det skulle bli en slik dag med pappkrus og en enkel benk på torget. Det var fullt over alt. Men Gamle Gubben Grå er en observant mann. Han la merke til et skilt på torget hvor det sto Kunst-kafe. 

Det må være det atelieret/galleriet oppe i Stabelsgata som vi gikk forbi da vi gikk tur med hundene her om dagen. Vi husket stedet begge to fordi Kidd stoppet opp og knurret styggt vef skiltet som ønsket velkommen inn. Nå hadde vi ikke med hund, så nå kunne vi stikke oppom og se om det var plass der.

Det var et valg vi ikke angret på. Det kafé-besøket fortjener et eget innlegg. Det får komme senere i løpet av dagen eller morgendagen. Nå må jeg pakke med meg litt mat og fortsette programmet mitt. Gir dere bare en smakebit fra kunst-kaffen med et bilde, og ja jeg har fått lov til å publisere det..

Gratulerer med dagen, folkens.  Bildet over er fra en 17. mai for et par år siden ute i min barndoms dal.  Har ikke kommet helt i gang med tog og Hipp-Hipp-Hurra!! ennå. Klokka er ikke 7 ennå, men det kommer ut over dagen.
Jeg elsker 17. mai og den skal feires!!

Egentlig skulle jeg startet dagen med å kommentert den samme gamle sjokoladekaka som jeg har kommentert de to siste dagene. Det dropper jeg. Den kaka er vel kommentert nok. Og nei, det ble ikke hjemmelaget kakestrøssel i Drømmehuset til 17. mai, men kanskje jeg lager det i god tid før neste nasjonaldag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I Hønefoss går barnetoget klokka 10. Da står jeg klar på den samme plassen i Storgata hvor vi står hvert år. Der møtes de i slekta som skal se på toget. Hilser på kjente og vinker og fotograferer de som går i toget. Kommunestyret går i toget. Jeg kunne ha deltatt, men dropper det. Jeg vil heller stå å se på toget i år.

Om vi går i Søndre Park og hører noen taler etterpå vet jeg ikke. Lenge siden vi har gjort det. Vi får se. Ellers pleier Gamle Gubben Grå og jeg og ta en kaffekopp i byen og se på folkelivet. Kaffe og is. Man må spise is på 17, mai.

Må hjemom en tur og hente mat.
Så bærer det en tur ut til Høvdingen. Kose oss sammen og markere dagen. Feire og minnes Mamma som ville ha vært 88 år i dag.

Når alle er ferdig med alle tog møtes storfamilien på ettermiddagen. God mat og hyggelig samvær.  Der blir vi vel til sola går ned.  Folk slapper av etter en lang dag. Noen med bunader løsner kanskje litt på en knapp eller ei hekte.

Jeg gleder meg til dagen. Skal kose meg i byen, og med familien. Feire 17. mai akkurat slik jeg liker. Utpå kvelden havner jeg sikkert i kurvstolen på trammen. Da har jeg planer om å sprette en cava.  Sitte der sammen med folka i Drømmehuset og se kvelden langsomt gå over i natt.

Gratulerer med dagen, og kos deg!

Da er klokka straks 20 og jeg har landa I kurvstolen på trammen. Her blir jeg sittende til sola har gått ned og nattekulda kommer. Jeg tror det er best både for meg og resten av husstanden at jeg får mest mulig ro. Får sitte i min egen boble. Jeg er sliten uten at jeg helt vet hvorfor. Tårene og de krasse kommentarene sitter omtrent like løst. Det er helt klart best å la meg være i fred.

Jeg har hatt en rolig formiddag. Har tusla turer med hundene og pusla litt i Drømmehuset. Ingen grunn til å føle meg så sliten, det har vel bare vært litt mye i det siste. Jeg som alltid hadde full avtalebok lærer aldri hvor lite som skal til før det føles som for mye.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Der startet naboen en  motorisert maskin av noe slag. Gressklipper eller jordfreser. Jeg håper på det siste, for ellers er det en gressklippekniv som får hard medfart. Lydene gjør meg ikke noe mindre sliten, men absolutt ikke noe å klage på. Folk får lov å drive med hagearbeid klokka 20 en torsdag. Plager det meg får jeg trekke inn.

VOFF, VOFF, VOFF,…..  Kidd stormer gneldrende ned fra trammen. Han er i bånd så han kommer ikke langt. Jeg forsøker å få hunden rolig og samtidig finne ut hva han bjeffer på.  Det var en hund som gikk på fortauet forbi hagen vår. Kidd blir stille når den andre hunden er forbi.

En av naboene våre forsøker å snakke til den andre. Da må gressklipper/jordfreser overdøves. Hva samtalen dreier seg om aner jeg ikke. Jeg kan ikke estisk.

Sola går snart ned i vest. Temperaturen ute begynner å bli behagelig. Jeg får selskap på tramnen av Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn. Vennskapelig mobbing og kverulering er det siste jeg trenger nå.

De går inn igjen, og jeg håper på litt fred og ro. Da ser jeg Charlie Chihuahua pile ut av hagen. Han har ikke bånd. Hvorfor vet jeg ikke. Det var Gamle Gubben Grå som satte hundene I bånd da vi kom hjem fra tur på kirkegården i sted. Hvorfor ham bare satt bånd på en hund orker jeg ikke spørre om. Jeg henter det båndet vi bruket på tur i entreen og går etter hunden.

På de sekundene det tok meg å gå fra tram til entre og tilbake har Charlie rukket å bli ute av syne. Så er det å traske rundt i nabolaget til jeg finner rømlingen og kan hale han med hjem.

Klokka har passert 21. Jeg har sittet her på  trammen en time. Slappet av og ladet batteriene. Akkurat nå sloss to hunder om en tom matskål begge har slikket ren….  Jeg er sliten men jeg aner ikke hvorfor.

Her sitter jeg for andre dag på rad og skal reflektere over den samme sjokoladekaka. Jeg hadde problemer med å komme med så mye fornuftig i går. Det er ikke noe lettere i dag.

I gårsdagens innlegg kunne det virke som om jeg hadde planer om å starte kakestrøssel-produksjon. Hvem er det jeg forsøker å lure? I går var jeg knapt hjemme. I dag kjenner jeg på hele meg at jeg trenger en rolig dag. Tusle rundt å gjøre ting i Drømmehuset som ikke medfører stress. Da tror ikke jeg det å sprøyte melisglassur ut av et syltynt hull i en plastpose er det jeg skal bedrive tiden med. Ser for meg at det fort kan medføre høye skuldre, blodtrykksheving og enkelte banneord. Niks. Det skal jeg ikke sette i gang med i dag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ny morgen og nye muligheter, og jeg skal sitte her og reflektere over et innlegg om en sjokoladekake. En lavkarbo sjokoladekake. Nei det er ikke den på bilde. Det er et arkivbilde av en sjokoladekake jeg har bakt en gang. Den inneholdt sikkert mer enn nok av karbohydrater.

Hva slags refleksjoner kan en sjokoladekake gi spør du kanskje. Akkurat det spørsmålet stilte jeg meg og. Samtidig som det unnslapp meg et aldri så lite sukk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kaka ser god ut. Både på bildet og når jeg leser oppskrifta. Tipper jeg kunne spist både ett og to stykker av denne uten å tenke så mye på at den er en lavkarbo-kake.

En ting merker jeg meg og blir litt imponert. Eller kanskje ikke imponert. Mer sånn jaha…. Hvorfor det, egentlig?
Hun har laget kakestrøselen selv. Jeg mener kakestrøssel. Det finnes da mer enn nok av det i butikken, og i og med at kakestrøsselen på bildet ser ganske så vanlig ut så ser jeg liksom ikke helt behovet.

Jeg klikker meg videre til der hun har funnet inspirasjonen til kakestrøsselen. Litt sånn kritisk kjerring klikking. Er dette en greie og nå! Lage sitt eget kakestrøssel. Ikke en gang de dyktige husmødrene tilbake på 60- og70- tallet drev da med slikt.

Vet dere hva? Etter å ha klikket meg inn på krem.no sin oppskrift på kakestrøssel så fikk jeg lyst til å lage mitt eget kakestrøssel. Det må ha klikka for kjerringa.
Dette så litt gøy ut. Jeg kunne fått kakestrøssel i helt rette 17. mai-farger. For ei kjerring som meg som en gang forsøkte å imponere familien med ei flaggkake på nasjonaldagen og endte opp med ei kake i brunt, grønt og hvitt hadde dette blitt å reise kjerringa.

I dag ble det tur i Hønefoss. Må jo ta noen skrytebilder av byen nå som den viser seg fra sin beste side.

Langs elva er det mange fine motiv.  Og ja, jeg vet jeg har delt bilder herfra mange ganger før.

Søndre Torg. Litt rolig på bildet, men hadde jeg snudd meg og tatt bilde mot lekeapparatene og uteserveringen til Kirkens Bymisjon hadde det vært langt mer folk.

Den gamle jernbanebrua får jeg aldri nok bilder av. Ringeriksbanen kommer muligens ikke i min levetid, men jernbane har vi

I sin daglige oppdatering 6. mai opplyste FNs nødhjelpskontor OCHA at 34.735 mennesker er drept på Gazastripen. Blant dem er minst 9500 kvinner og over 14.500 barn. To dager senere, 8. mai, publiserte OCHA nye tall. De sa at 34.844 mennesker er blitt drept i krigen så langt. De skriver videre at 24.686 var blitt identifisert den 30. april, og at det blant dem var 4959 kvinner og 7797 barn.

Når noen nå henger seg opp i at tallene på døde kvinner og barn har gått ned og på den måten slår tvil om hvor reelle tallene er blir jeg litt oppgitt. Nei over 6 500 av de 14.500 barna har ikke stått opp fra de døde i løpet av de 2 dagene. Det er ikke slik krig og død fungerer. Det står at 7 797 av de har blitt identifisert. Det er fremdeles over 34.000 døde, og det tallet har steget med 109 i løpet av de to dagene. Det blir ett menneske hvert 26  minutt. Uavhengig av om det er en mann, en kvinne eller et barn. Død er død. Drept er drept.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tallene FN oppgir har de fra Helsedepartementet på Gaza kan jeg lese i nyhetssaken i Aftenposten. Videre står det at Helsedepartementet er kontrollert av Hamas. Jeg stusser litt over den påstanden. Er virkelig Helsedepartementet kontrollert av Hamas?  Helseministeren i Palestina har da vært Mai-Al-Kaila. Hun er selvsagt Palestiner  men jeg trodde ikke hun var direkte knyttet til Hamas. Dette må undersøkes.

Av de opplysningene jeg får opp ser det ut som om Mai-Al-Kaila var helseminister frem til en gang tidligere i år. Hvorfor hun ikke er det lenger har jeg ikke funnet ut. Det er mindre viktig. Det er ikke henne dette innlegget handler om. Det dette innlegget handler om er 34.844 døde mennesker.

Når Aftenposten poengterer at det er Hamas som kontrollerer Helsedepartementet og samtidig slår tvil om det opereres med reelle tall på døde kvinner og barn synes jeg artikkelen får en vinkling jeg ikke helt liker. Palestinske barn får sympati av det norske folk, Hamas får det ikke. Det var jo de som “begynte”. Altså i oktober i fjor. Hvem som egentlig startet denne konflikten en gang for lenge siden er av mindre interesse.

Det var 34.844 døde mennesker en gang i forrige uke. Tallene har garantert steget siden det. Antakelig har vi passert 35.000 mennesker. Det er mange.

7.797 av de som er identifisert er barn. De vet vi navn og alder på. Det er msnge både barn og vokdne som ennå ikke er identifisert. Vi kan ikke med sikkerhet fortelle deres historie. Vi vet ikke hvem de var, hva de het og hvor gamle de var. Men de er fremdeles døde!

For meg betyr det lite om det er 7.797 døde barn eller 14.500. Det er uavhengig av tall ufattelig mange, alt for mange.

Jeg er vanligvis ikke den som slenger rundt meg med konspirasjonsteorier. Jeg har i utgangspunktet stor tiltro til FN. Men likevel er det en tanke at de nye tallene kan få betydning for USAs våpenleveranser til Israel. USA holdt nylig tilbake 3500 bomber og viste til faren for at sivile kunne bli drept, særlig i Rafah. Presset på den amerikanske administrasjonen om ikke å holde tilbake våpen kan bli forsterket nå dom det viser seg at det “bare” er 7.797 barn som er drept i Gaza.

Våpenindustrien er en viktig  aktør i en hver krig. Kanskje den aktøren som tjener mest på at mennesker kriger og dreper hverandre.

I krig og kjærlighet er alt lov heter det. Da må det være lov å fremstille 7.797 barn nærmest dom en liten bagatell.

Niks, nei. Jeg har ikke begynt på et nytt strikkeprosjekt. Dette er et arkivbilde av ei lue jeg strikket i 2021.  Strikking og annet håndarbeid, det er Vibbedille og Strikkekjerring det. Inne på de bloggene kan du hente inspirasjon så det holder. Utrolig mye flott håndarbeid de promoterer.
Her hos denne kjerringa går det så tregt med strikkinga at det tar et halvt års tid å få ferdig et par baby-sokker. Nei her finner du lite med strikkeoppskrifter men derimot ganske mye annet.

Hver morgen, for eksempel, tar jeg utgangspunktet i det siste innlegget til den bloggen som til enhver tid ligger over min blogg på bloggtopplista og prøver etter beste evne å reflektere over det innlegget. En mental trening for mitt eget hode. Vekke hjernen til live om du vil. I dag var det dette innlegget, og derfor skriver jeg om strikking i dag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er en ny flott dag. Blir garantert over 20 varmegrader og sola skinner fra klar blå himmel. Jeg har alt vært ute og gått en tur med hundene alt, og flere skal det bli.  Men først tekopp og tastatur. Lese blogger og nettaviser mens jeg spiser frokost. Starte dage litt langsomt. Eller starte og starte. Jeg har alt vært oppe ett par timer og er ferdig med dagens første tur med hundene.