Jeg vet at noen av leserne mine er spent på å få se hva jeg dro med meg hjem fra loppemarkedet i går, ja foruten det stakittgjerdet jeg allerede har fortalt om. Vel det kommer litt etter litt.
Blant annet tok jeg med meg en liten bunke av heftet Ringerike.

Det er et hefte som blir gitt ut hver høst. Nå tror jeg det er Historielaget eller noe slikt som gir de ut. Før var det Ringerikes Ungdomslag som ga de ut sammen med Ringerike museum. Museumet er nok fremdeles med på utgivelsene, når jeg tenker meg om.
Heftet inneholder historiske artikler i ulike former fra Ringeriksregionen, og gjerne noen dikt av lokale diktere. Helst da av litt eldre generasjon.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det er en stor samling av disse heftene hjemme hos Høvdingen. Hvor langt tilbake i tid den bunken strekker seg er jeg usikker på, men jeg plukket med meg på loppemarkedet i går de eksemplarene de hadde som var fra før 1970. Mulig ikke Høvdingen begynte å samle før etter at han hadde fylt 40.
Jeg synes og disse heftene har mye interessant å by på. Og vet dere hva, jeg kommer til å plage dere, kjære lesere, med blogginnlegg basert  på noen av artiklene ut over høsten. Det er bare å glede (eventuelt grue) seg.

Denne helgen har det vært så mye snakk om kongelige og kongefamilie. Ja, det har vel vært et tema i hele august.
Nå har sjamanen fått sin prinsesse. Da pleier eventyrene å slutte. Så vi lar de få fred, og konsentrerer oss heller om alle de konger og kongelige som har holdt til på mine trakter. På Ringerike. Ja så mange konger og kongssønner har holdt til i området at det er ikke helt utenkelig at det flyter en dråpe blått blod rundt i årene på denne kjerringa som ellers er relativt rød.

Jeg har helt siden historietimene på skolen hatt en forkjærlighet for sagakongene. Og når jeg snakker om kongefamilier eller kongeslekter på Ringerike er det denne tiden vi må tilbake til.

Sigurd Hjort het en konge som levde på Ringerike for lenge, lenge siden.
Faren til Sigurd var Helge den Kvasse og moren var Åslaug.
Åslaug var igjen datter av Sigurd Orm, som igjen var var sønn av Ragnar Lodbroks. De hadde litt sving på navnene på den tiden.

Tilbake til Sigurd Hjort som bodde på Ringerike. Han var gift med Tyrne, datter av Klakk-Harald.
Tyrne hadde en søster, Tyra Danebot. Tyra var Gorm den Gamle sin hustru. (Gorm den Gamle var en stor og mektig dansk konge.)

Sigurd hadde to barn. Om det var Tyrne som var moren deres sier artikkelen jeg leste ingenting om, men la oss anta det. De to barna var Ragnhild og Guttorm. Guttorm fikk senere tilnavnet “Hertug”.

Sigurd Hjort ble drept av Hake Berserk en høst på Ringerike.
Hake, som og ble sterkt såret, bortførte Sigurds to barn til gården sin på Hadeland. Han hadde antakelig planer om å gifte seg med Ragnhild.

Halvdan Svarte som om julen (?) besøkte Hedemarken som var ett av hans riker fikk høre om Sigurds fall og at Hake hadde bortført Ragnhild og Guttorm.  Halvdan Svarte levde på en tid hvor Norge bare var sånn halvveis kristnet. Jeg måtte søke litt om det var trolig at han hadde vært på Hedemarken for å feire jul, eller om det kanskje var andre grunner til at han var på Hedemarken den vinteren. Han var kanskje ikke kristen, men han lot sønnen sin døpe så helt fremmed for kristendommen var han nok ikke.
Men glem det som har med tro og religion å gjøre. Det viktige er at han var på Hedemarken den vinteren.
Halvdan Svarte sendte folk over til Hakes gård og befridde de bortførte barna – og giftet seg straks med Ragnhild. Ragnhild var da i 20 årene. Vi antar at dette var rundt år 850.

.

Dronning Ragnhild og Halvdan Svarte fikk ett barn. Harald Halvdanssønn, som senere fikk navnet Harald Hårfagre.

Halvdan Svarte druknet i Røykenvik da Harald var 10 år gammel. Man antar at Harald Hårfagre de første ti årene av sitt liv levde på Stein gård på Ringerike (nå Hole). Man tror Ragnhild arvet Stein gård etter sin far Sigurd Hjort.
Halvdan Svarte ble nemlig ført til Stein etter sin død der i Røykenvik på Hadeland for å bli begravet der.
Men siden det ble gjort krav på han også fra hans andre riker: Hedemark, Romerike og Vestfold ble han delet i fire og enn del begravd på hvert sted. Sagaen, i det minste her på Ringerike, sier at hodet hans som antakelig var det gjeveste ble begravd i Halvards haugen på Stein.

Guttorm Sigurdssønn Hjort, broren til  dronning Ragnhild og onkelen til Harald Hårfagre døde barnløs.
Så etter Sigurd Hjort og Halvdan Svarte (og muligens litt Guttorm Hjort) var det Harald Hårfagre som var konge på Ringerike.

Da Harald Hårfagre var 50 år, som var en høy alder på den tiden, delte han rikene han hadde øst i landet mellom noen av sine sønner. Slektstreet over viser at han hadde 8 koner og en hel haug med etterkommere.  Det fulgte og med en bestemmelse at rikene skulle gå i arv fra far til sønn.

Til sønnene han hadde med Snefrid Finska ga han Ringerike, Hadeland og Toten og det som hørte til der.
Det var sønnene Sigurd Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Liome og Ragnvald Rettibeine.
Halvdan Hålegg ble drept på Orkenøyene av Torv-Einar Jarl som hevn for at Halvdan hadde drept Torv- Einars far, Ragnvald Jarl på Møre.
Gudrød Liome druknet utenfor utenfor Jæren.
Ragnvald Rettibeine ble drept av sin halvbror Eirik Blodøks etter ordre fra faren, Harald Hårfagre, fordi Ragnvald var seidmann og drev med trolldom.
Tilbake var da bare Sigurd Rise.

Sigurd Haraldssønn Rise hadde sønnen Halvdan Sigurdssønn som må ha overtatt riket etter sin far.

Halvdan Sigurdssønn sønn Sigurd Halvdanssønn Syr er bedre kjent fra sagaen enn sin far og bestefar.
Han vet vi at har sittet som konge i sin tipp-tipp-oldefar Sigurd Hjorts Ringerike.

Sigurd Syr ble gift med Åsta Gugbrandsdatter Kula etter at hun hadde mistet sin første mann Sigurds tremenning Harald Gudrødssønn Grenske.
Hennes barn i det første ekteskapet var Olav Haraldssønn, senere den Hellige, som fulgte med sin mor til Ringerike og vokste opp her.

Åsta og Sigurd Syr fikk også barn. Deres yngste sønn Harald Sigurdssønn senere Hardråde var og med på Stiklestad i slaget der halv broren Olav den Hellige ble drept.
Harald Hårdråde som da bare var 15 år ble hardt såret i slaget, men kom seg østover og siden sydover til Byzants (dagens Istanbull) hvor han ble fører for Væringene Som var de nordiske leietropper.

Som dere ser en hel haug med konger fra Sigurd Hjort til Harald Hårdråde hadde tilknytning til Ringerike. Det er jo ikke utenkelig at jeg kan klare å føre slekta tilbake til en av dem?

I dag var det pakke i postkassa her i Drømmehuset. Ikke til meg, men til Gamle Gubben Grå. Pakken var varslet av avsender som trodde den kom til å være her allerede på fredag, men først i dag dukket den opp i postkassa. Har aldri skjønt at posten som reduserte postutkjøring til annenhver dag tar seg råd til å kjøre ut post på en søndag, men det er lenge jeg har forstått så mye av post- og avisutsending. De kommer liksom både sent og tidlig og sjelden på de dagene jeg forventer.

Men dette innlegget skulle ikke være en klage på posten, men en stor takk til “Pusseluskan” som har strikket gode, varme sokker og en lue til Gamle Gubben Grå. Hun er en bloggleser som synes synd på mannen min, og ville vise litt godhet og hjertevarme.

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Tusen takk!! Gaven varmer både Gamle Gubben Grå og meg på langt flere måter enn ved å holde føttene og hodet varmt.

Sokkene og lua var i en nydelig blåfarge, yndlingsfargen til Gamle Gubben Grå. Jeg er sikker på at de kommer til å bli flittig brukt. Både de og lua.  Det blir fort kaldt nå som det er lite med hår på hodet. Tror og han fryser mer enn vanlig, for han fant frem vinterakka allerede forrige helg. Så gaven var midt i blinken!

Gamle Gubben Grå ble rent rørt da jeg fortalte han om sokkene som var på vei, og ikke mindre glad da han pakket opp med gaven. Han ba meg skrive og takke skikkelig. Det har jeg gjort både på mail til giveren – og nå på blogg.

Tusen takk nok en gang. Det er godt å bli tenkt på av en “ukjent”: Slikt varmer mer enn sokkene.

Det er søndag i dag. Hviledagen. Det passer bra, for jeg tror jeg trenger en rolig dag. Det tror jeg Gamle Gubben Grå trenger og. Jeg har jo ikke fått han hjem for å ta livet av han allerede første uka. I går tror jeg han syntes det var litt slitsomt å følge kjerringas program og ideer. Jeg lover, jeg skal finne på litt mindre i dag.

Litt må jeg få lov til å gjøre da. Det er en nydelig høstdag ute. Vi hadde en fin dag i går, selv om jeg så at Gamle Gubben Grå var sliten på slutten. Han er ikke så flink til å ta hensyn til egne begrensninger selv heller, eller å si nei til kjerringas mange påfunn.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Vi dro på loppemarked i går. En lidenskap vi begge har.  Jeg mistet Gamle gubben Grå raskt av syne. Slik pleier det gjerne å være. Vi har forskjellige ting vi liker å titte etter, og begge liker vi å gå for oss selv og lete etter skatter.
Jeg ble stående i avdelingen for bøker og blader mens han vandret videre. Jeg så han i andre enden av hallen da jeg var på avdelingen for ting og tang, men da jeg var ferdig med runden i den hallen, var han borte igjen.

Når jeg satte meg ned ute i sola klar for kaffe og vaffel ringte jeg han. Lopper studeres gjerne alene. Kaffe og vaffel da vil jeg ha selskap. Han sa at han satt ute på plassen på en stol, snart var vi gjenforent og kunne kose oss med kaffe mens vi snakket om hvem og hva vi hadde sett. Og diskuterte noen ting vi var usikre på, eller måtte ha den andres mening om.

Jeg hadde blant annet sett noen hagemøbler og en hvit skinnsofa som var samme typen som vi har hjemme, bare litt mindre slitt. Men for å få de hjem måtte vi ha henger. Jeg kjører ikke med henger, og jeg var usikker på om Gamle Gubben Grå hadde lyst til å herje med å løfte møbler og kjøre med henger. Han er ganske sliten etter 6 uker med stråleterapi og to tøffe omganger med cellegift. Legen sa at han vil være på sitt dårligste denne og neste uke. Jeg vet jeg pisket han tur retur Bislett på tirsdag, jeg trenger ikke få han til å trene stressmestring og styrkeløft på lørdag.

Jeg snakket ikke så entusiastisk om de hagemøblene. Var litt usikker, selv om kurvstolene på trammen skriker etter utskiftning. De er så gode. Jeg er redd for at nyinvesteringer ikke skal få den samme rollen.
Jeg har og planer om å kvitte meg med pallesofaen på terrassen. Den har ikke fått madras og puter i år. Ikke er den så god å sitte i heller. For unger kanskje, men ikke voksne folk. Så å få noe litt bedre å sitte i på terrassen i tillegg til den gode stolen vi har der har vært en ide’ en stund. Men jeg vil ikke mase på Gubben når han ikke er i form.

Gamle Gubben Grå hadde derimot sett et stakittgjerde.
Jepp. Du leste riktig, et stakittgjerde, eller et par moduler av ett da. Det er utrolig hva en kan finne på et loppemarked.
Vi har en terrasse hvor vi trenger en grind, eller et stengsel på en relativt bred trappeåpning.  Da kunne vi ha terrassedøra oppe på varme dager uten å ha hundene i bånd. Charlie Chihuahua klarer ikke å gå ned trappa fra terrassen, men det gjør Kidd. Yngste Sønn har stablet opp litt krukker, blomster-stativ og en kurvstol for å holde Kidd på terrassen. Det ser ikke helt pent ut, i tillegg kryper Kidd lekende lett under installasjonen hvis han ser noe av interesse på veien utenfor hagen, eller bare kjeder seg litt.

Så når Gubben kjøpte stakittgjerde og vi måtte hente hengeren likevel, ja da kjøpte jeg hagemøbler. Sofaen derimot ble vi enige om å la stå. Den var ikke like slitt som en av de hjemme, men den ville bli det i løpet av kort tid.

Så da bar det hjem etter henger. Gamle Gubben Grå er flink til å kjøre med henger, og har gjort det mye. Men det er litt jobb å få trillet frem hengeren, arbeidsbilen til Yngste Sønn sto slik parkert at vi ikke kunne rygge bort til hengeren, og Yngste Sønn var ikke hjemme.  Ikke mye jobb, men det tar litt krefter Så er det stresset med å manøvrere hengeren på et fullt loppemarked med vimsete kjerringer, unger og TV-bord i hytt og pine. Vil jo helst ikke kjøre ned noen av skattene som andre har sikret eller forvirra bestemødre med gåstol.

Vi fikk lempet møbler og gjerde opp i hengeren. Jeg forsto at Gamle Gubben Grå var litt vel sliten ut fra de raske, stressede bevegelsene og det faktum at han satte seg til å hvile i hagestolen under lessing.
Da vi kjørte hjem sa jeg at nå tar vi en hvil og litt kaldt drikke før vi begynner å losse hengeren. Gamle Gubben Grå var enig i det.
Jeg tror han virkelig trengte den pausa, for han sovnet i kurvstolen ved siden av meg på trammen.
Pausa ble utvidet til også å inneholde middag. En halvvissen kyllingsalat, rester fra torsdag.
Da vi så gikk ut for å tømme hengeren kom Yngste Sønn hjem, og hengeren ble tømt på en-to-tre og henger trillet på plass uten at vi behøvde å gjøre så mye. Tror Gamle Gubben Grå syntes det var utrolig godt med litt hjelp fra en ungdom på 27 i går.

Arkivbilde av Gamle Gubben Grå fra da han hadde både hår og røyk.

Det var ikke bare Gamle Gubben Grå som var sliten i går. Jeg glefset litt til hundene på kveldsturen ved 20 tida. Da hadde jeg vært og handlet det vi trenger for å komme oss gjennom helga, høstet gresskar, tatt oppvasken og gjort litt annet småtteri som jeg mente måtte gjøres. Som å vaske litt hundedritt fra teppe i entreen.

I dag skal vi ha en rolig hviledag. Den har startet bra for min del. Tekopp og tastatur. Gamle Gubben Grå har akkurat stått opp. Han sitter rolig med sin første kaffekopp, fremdeles i pysj. Snart venter helgeavisene og varme rundstykker, så får vi se hva dagen bringer videre.
Og ja, det kommer bilder av loppefunnene. Jeg orket bare ikke styre med fotografering i går. Det gjelder jo å få de rette omgivelsene og det rette lyset også.