Jeg har brukt dagen ute hos Høvdingen. Andre har tydeligvis brukt dagen på å google seg selv. Det førte til at jeg fikk en kommentar på et innlegg som jeg postet for noen uker siden. Hvilket innlegg og hvilken kommentar er ikke så nøye. Heller ikke hvem som har kommet med den. Kommentaren var helt grei, altså ikke en anonym tulling som har hamret løs på tastaturet. De jeg pleier å kalle “Kongen av kommentarfeltet”. Så altså verken noe galt med kommentar eller den som kommenterte. Kommentaren ga meg bare noen tanker som jeg vil dele med leserne mine.
Jeg tror vi bloggere kan ha ulike grunner for at vi startet å blogge. Jeg tror og vi har ulike mål med bloggene våre, sånn bortsett fra at vi ønsker at det vi skriver skal bli lest. Kanskje ikke nødvendigvis av tusener, men at noen skal finne innleggene våre interessante eller underholdende.
Bloggen min heter Kjerringtanker. Jeg synes det på en relativt forklarende måte forklarer hva du kan forvente når du klikker deg inn på mine innlegg. De inneholder på en eller annen måte tanker tenkt av ei kjerring.
Jeg sitter sjelden å funderer på hva jeg skal tenke for noen tanker for å få flest mulige klikk på blogg. Mulig jeg vinkler overskrift eller bilde for å lokke lesere, men hensikten med innleggene er stort sett å dele tanker og refleksjoner. Mine tanker og refleksjoner. Det er viktigere for meg enn å spekulere i hvilke temaer eller hva eller hvem jeg bør nevne for å få flere visninger, flere klikk.
Gir jeg noen tyn i ett av mine innlegg er det fordi jeg mener vedkommende fortjener det. Gir jeg noen ros likeså. Jeg har aldri vært spesielt god på smisking, ikke opptatt av det heller. Jeg synes det er dumt når folk tillegger meg hensikter jeg ikke har.
Helt klart forskjellige grunner til at vi har blogg. Jeg vil bare kose meg jeg, skape litt glede og kanskje få noen til å tenke litt innimellom, på kjøpet 🙂 Det er MIN greie 🙂