Jeg er feit, men jeg er så utrolig mye mer enn det.  Jeg er klok, frittalende, empatisk, glad i bøker,  ikke glad i trening, liker å gå tur i mitt eget tempo, har temperament……

Hvis verden går meg i mot på en eller annen måte, enten ved at jeg ikke får en stilling jeg har søkt på, ikke blir bedt på den festen,  får plass i det utvalget,  blir valgt til det vervet, føler at noen ikke helt har sansen for denne kjerringa, ja så antar jeg ikke automatisk at det kommer av antall kilo jeg drasser rundt på.  Det kan jo være noen av alle de andre egenskapene jeg har og ikke har som veier tyngst på vektskåla.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Jeg er fullstendig klar over at jeg veier for mye, men jeg går ikke rundt og tenker på det daglig. Jeg står ikke opp om morgenen,  møter meg selv i speilet og sier God morgen, tjukka!  Jeg definerer kort sagt ikke meg selv som feit, tjukk eller overvektig. Jeg er klar over at jeg er det, men det definerer meg ikke som menneske. Det er ikke fettet og kiloene som forteller omverdenen  eller meg selv hvem jeg er.

Innimellom støter jeg på folk som er tykke, og det er liksom det eneste de er. Mennesker som lar hele tilværelsen kverne rundt det faktum at de veier noen kilo for mye. Jeg synes det er trist når jeg møter mennesker som er så kroppsfiksert. Alle mennesker er da så mye mer enn innpakningen, og jeg nekter å tro at det store flertall av den voksne befolkningen går og vurderer sine medmennesker utelukkende ut fra kroppsfigur og kilo.

Selvsagt har jeg og støtt på mennesker som har meninger om kroppen min. Det er nok å poste et bilde av meg selv uten BH under genseren så er kommentarfeltet fullt av kommentarer fra folk som mener at de har rett til å fortelle meg hvordan jeg, kjerring 57 år, skal kle meg. Om det sier mest om meg og mine hengepupper eller om de som kommenterer er jeg usikker på.

Vi vil ha en drømmedame
En effen, fjeng og fin dame
En sånn som man kan se på kino
En dame man er stolt av å ha med
En kom-å-se-på-meg-dame
Som ikke trenger å si no

synger Trang Fødsel. Vel, mennesker med slike holdninger har aldri vekt interesse hos meg. Ikke da jeg var ung og slank, og ikke nå når jeg er voksen. Hvis man ønsker seg ei kjerring som holder kjeft er jeg helt klart feil person.

Å nei man blir kanskje ikke noen trofékone hvis man har noen kilo feilplassert, men er det det de fleste kvinner higer etter å være? En partner valgt kun ut fra ytre attributter? 

Jeg er feit, men jeg er så utrolig mye mer enn det.  Jeg sitter ikke og studerer valker og grevinneheng og tenker at jeg er en dissende fettklump som ikke kan vise seg på ei badestrand eller i en sommerkjole. Det finnes kjoler for alle størrelser, og solbruna fett er penere enn det som ikke har sett dagslys på flere år.

Jeg er feit, men jeg har like mye rett som alle andre til å vandre rundt i samfunnet uten å be om unnskyldning for at jeg opptar plass. Vekta mi skal ikke stoppe meg fra å entre en talerstol el et dansegulv.

For meg blir det feil når mennesker bruker vekta si som unnskyldning for ikke å leve det livet de hevder de ønsker. Hva er det egentlig som stopper dem annet enn fordommer i deres eget hode? Det er nok av eksempler på mennesker som har lykkes selv om de er i pluss-størrelse.