Da jeg møtte veggen første gang i 2018 fikk jeg råd om å skru telefonen på lydløs. Gjøre meg selv litt utilgjengelig. Ikke svare umiddelbart på hvert minste pip, enten det var sms, mail eller telefon.

For meg var det et godt råd. Jeg hadde nok vært litt vel lett tilgjengelig for mange. Noen tror jeg heller ringte meg for hjelp enn å tenke selv, eller selv ta grep. Og jeg, jeg likte å være tilgjengelig, likte å kunne være til hjelp.

Ved å skru av lyden på telefonen opplevde jeg å ikke bli forstyrret hele tiden. Jeg kunne ta den hvilen under pelspleddet på sofaen eller gå tur med hundene uten å bli forstyrret. Så ringte jeg opp igjen eller svarte på mail og meldinger når jeg hadde tid og overskudd. For meg en ordning som fungerte greit. Og folk fikk jo tak i meg, om ikke umiddelbart.

Nå har det gått noen år. Det er ikke så mange som føler for å ta kontakt. Antall mail, sms og telefoner har avtatt merkbart fra da jeg var i jobb og var tillitsvalgt.  Men fremdeles har jeg telefonen stort sett på lydløst. Jeg sjekker den jevnlig, og ringer opp igjen, svarer på mail og sms når jeg har tid. I gamle dager da folk bare hadde hustelefon var man ikke tilgjengelig hele tiden da heller, og det gikk jo helt fint!

Det er altså ikke et problem for meg og ikke være tilgjengelig til en hver tid, men det er tydeligvis en stor utfordring for enkelte andre at jeg ikke er det.
I går hadde jeg fødselsdag. Noen ringte for å gratulere meg med dagen, og selv om jeg hadde på lyd deler av dagen og snakket med fem stykker ved deres første forsøk på kontakt var det et par som ikke fikk kontakt med meg på første forsøk.
Det ble full krise for begge. Den ene ringte GGG og ba om å få riktig nummer til meg. De sjekket at nummeret vedkommende hadde var riktig, og GGG ba vedkommende være litt tålmodig. At jeg ofte hadde telefonen på lydløs, men nok tok kontakt når jeg så at vedkommende hadde ringt. Eller så fikk vedkommende prøve igjen.
Den andre var overbevist om at det var noe galt med sin telefon og hadde vært og sjekket den. Det måtte jo være noe galt når jeg ikke svarte på første klemt.
Begge fikk tak i meg i løpet av dagen, men jeg fikk i tillegg til gratulasjoner litt kritikk for ikke å ta telefonen når den ringte. Jeg forsøkte å forklare at jeg ikke var tilgjengelig bestandig. At telefonen var på lydløs. At det ikke handlet om at jeg ikke ville snakke med akkurat de. Bare at jeg har behov for ikke å være tilgjengelig hele tiden.
Jeg fikk overhode ingen forståelse for det behovet.

Så nå spør jeg dere. Er dere tilgjengelig 24/7? Forventer dere at alle andre er tilgjengelige til enhver tid?
Jeg kommer fremdeles til å ha telefonen på lydløs, jeg ønsker bare å undersøke hvor sær jeg er. Om alle andre faktisk er tilgjengelige til en hver tid, eller om det er flere som meg som tar seg noen pauser hvor de ikke er tilgjengelige.