Jeg tok en tur på Kuben, byens kjøpesenter i dag.  Jeg skulle se etter en bursdagsgave. Og så hadde jeg store planer om en kaffe-latte.

Da jeg kom frem til Pasta kafe, ble fristelsen for stor. Det ble ikke kaffe, men burger. Kuben-burger med søtpotet.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Det er Gamle Gubben Grå sin skyld! I går dro han ut for å handle middag.  Jeg var rimelig tydelig på at han selvsagt kunne kjøpe hva han ville, men at jeg hadde veldig lyst på burger. Det er tydelig at vi ikke akkurat er nyforelsket lenger, for han kom hjem med lasagne. Ferdig lasagne, billigste type. I min verden er det vel bare grøt og spaghetti med ketchup som er lenger ned på lista over middager jeg kan ha lyst på. Så i dag ble det altså burger og cola.

Jeg hadde så vidt fått maten på bordet og satt og virkelig koste meg da det plutselig ble betraktelig mørkere. Strømmen hadde gått på hele senteret.

Som dere ser er det ganske lyst på kaffeen, så jeg fortsatte rolig måltidet.

Etter litt kom det en stemme over høyttaleren som kunngjorde at det var utløst en brannalarm, men at vi skulle avvente videre beskjed.  Jeg spiste, og avventer. Man forlater ikke rn god burger bare på grunn av en liten brannalarm.

Men etter litt var det ingen bønn. Da gikk den store brannalarmen, og stemmen over høyttaleren ba oss evakuere bygningen.  Selv om det smertet meg dyrt då forlot jeg burgeren og de deilige søtpotetene og gikk raskeste vei ut.

Så ble vi stående og vente da.  Jeg kunne selvsagt dra hjem og ikke stå der å kope. Men bilen min sto i parkeringshuset. Altså på toppen av den evakuerte bygningen.  Jeg regna med at jeg ikke fikk lov å gå og hente den. Det er langt å gå til Vågård.

Etter en stund kom brannbilen, og når barske menn hadde undersøkt bygget fikk vi alle endelig gå inn igjen.

Jeg fant igjen burgeren min og begynte så smått å fortsette måltidet.

Etter et par bitt gikk strømmen på ny.  Det kom ikke noen ny melding over høyttaleren så jeg spiste litt til i påvente av at strømmen snart skulle komme tilbake.

Det gjorde den ikke, så etter en stund satte jeg kursen mot bilen.

Da jeg kom til rullebånd opp til parkeringshuset fortalte en høflig vakt meg at jeg ikke kunne bruke den veien, men måtte gå ut av bygget og rundt til utkjørselen for bilene.

Jeg snudde og gikk mot utgangen. Utenfor en av de mørklagt butikkene var det en ansamling av en del folk. Jeg forsøkte å komme forbi samtidig som jeg forsøkte å opprettholde meteren.  Det var ei dame der som snakket med hele kroppen mens ordene fosset ut. Prakteksempel på spreder av dråpesmitte.

Jeg tror ikke hun arbeider på senteret, men litt sjef synes hun nok hun var, for hun høgg øya i meg og ba meg gå ut. Det var ikke noe handel nå.  Jeg svarte, mulig litt Bryant, at jeg var på vei til parkeringshuset og nettopp hadde fått beskjed om å gå ut og rundt.

Damen hadde tilhørere  og trodde hun var utrolig tøff for hun ga seg ikke. “Ble du sur?” så halvhøyt  til publikumet sitt; “Hu ble sur!” Deretter skrek hun etter meg “Javrl, så kan rumpa di brenne opp” Jeg gadd ikke fortelle henne at brannen liksom var avlyst for en halv time siden.

Så var det å forsere to etasjer med mørklagt parkeringshus og finne bilen og sette kursen mot en matbutikk. Litt action er jo bra