Er det bare jeg som reagerer på tallet for antall sidevisniger i dag? Blogg.no sier at jeg har 497 sidevisninger. Google analytics sier et langt høyere tall. At de tallene ikke stemmer helt er jeg vant til, men her er det snakk om relativt store forskjeller.  Google sier 1057, altså dobbelt så mange.
Ser og at veldig mange av dere andre også har langt færre antall sidevisninger enn dere pleier. Jeg mener under 500 sidevisninger og det skulle liksom holde til en 10. plass?

Vel nok om det. Dette skulle jo handle om ukas små øyeblikk slik Janne Nordvang pleier å oppsummere de  hver søndag.
Hva var de viktige små øyeblikkene mine forrige uke? Kan jeg kalle det et fint øyeblikk på mandag da Gamle Gubben Grå kom hjem fra Svigermor og vi stakk på Mix for å spise burger? Det var et fint øyeblikk.  Det var det og når Datteren kom hjem fra Oslo på snarvisitt på tirsdag, og jeg fikk være sjåfør og tilbragt litt tid med henne. 17. mai var full av fine øyeblikk sammen med storfamilien. Torsdag, en litt lat Krisithimmelsprett. Flott den og. Fredag og jobb gir og fine øyeblikk og helgen med ny hund og masse familiekos. Jo forrige uke var over snittet bra.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De siste dagene hadde vel vært topp samme hva man hadde brukt tiden på. Det har vært sommer, sommer, sommer! Dette har jeg lengtet etter i månedsvis.

Hen som møter psykopater hvor enn hen går skriver i sitt siste innlegg om Soul-distancing  Hen har funnet en professor på You-tube som sier noe som gir gjenklang i hens eget hode.  Følelsemessig distansering tror jeg er en god oversettelse.
Ja, jeg er enig i at en ikke bør vrenge sjela si for hvem som helst. Men er en forelder psykopat om en ønsker å vite hvordan barnet sitt egentlig har det? Om en ønsker å snakke om noe annet enn naboens blomsterbed og været?
Jeg har ikke møtt på så mange jeg tror har psykopatiske tilstander, men de jeg har møtt på har ikke vært spesielt interessert i meg og mitt. De snakker mest om seg og sitt. Kanskje ikke følelser, akkurat. Men livet deres eller det som opptar dem. Verden dreier seg om deres akse, og vi andre er bare brikker de ønsker å manøvrere dit de ønsker.
Slik jeg har forstått det med psykopater har de liten forståelse for at andre har tanker, følelser, planer og ideer som ikke samsvarer med psykopatens  ønsker.
Så at en psykopat skulle være spesielt interessert i dine innerste tanker og følelser finner jeg litt rart.

I går hadde vi ravioli til middag. Kjapp middag å stelle i stand når Gamle Gubben Grå var ferdig med å kjøre flyttelass.

Tok ikke bilde av raviolien. Du får nøye deg med et bilde av en hamburger jeg spiste i fjor vår en gang.  Mat er mat.

Stina er ikke ferdig med 17. mai feiringa ennå.

Monica  har et tankevekkende innlegg i dag. Et innlegg om “verdiløse” mennesker.
Ingen menneske liv er uten verdi. Selv de som sliter. Og alle mennesker er ikke bare det du ser.
En sliten rusmisbruker er ikke bare en sliten rusmisbruker. Det er et menneske som deg og meg.  Et menneske med sin helt egne personlighet.

Jeg har kjent mennesker som har blitt avhengig av rus. Som i deler av livet har latt rusen styre hverdagen og livet. Jeg har tilfeldigvis truffet på dem på Oslo S. når de knapt har enset omgivelsene. Jeg har møtt de på gata hvor de har sett ned, bort for å unngå og hilse. Skamfulle.
Jeg har hilst på de for det. Møtt blikket og tydelig vist at jeg ser dem. At for meg er de den personen de var før. Og jeg har sittet på en krakk eller bydd på en kopp kaffe slik at vi kan prate litt når de har ønsket det.

Det er ikke bare rusmisbrukere som kan føle at de ikke teller med, at de ikke har betydning, verdi.
Det er oss overvektige. Vibbedille skriver om strikkeoppskrifter som ikke er i store størrelser. Må føles kjipt. Litt av gleden med å strikke og sy er jo å lage klærne akkurat slik at de passer deg perfekt, og så har designeren ikke regnet ut hvor stor din størrelse er. Hvor mange masker du må legge opp. hvor mye du må øke osv. Det er jo ikke bare å plusse på noen masker. Det skal jo gå opp med mønster etc, også.

Det er ikke bare strikkedesignere som ikke har tykke mennesker i målbildet. Det gjelder i høyeste grad for de som forer butikkene med klær og. Svært mange klesbutikker behøver jeg ikke en gang gå innom.  De fører ikke klær ut over 44/46.
Mange av de klærne jeg finner som passer i størrelse er i svart eller andre kjedelige farger. Man skal tydeligvis ikke være fargerik og frodig. Og finner jeg noe fargerikt ser det ofte ut som et telt sydd i billig bomullstoff. Ja, jeg liker å bli sett, men jeg liker å bli sett og hørt som person, ikke som fugleskremsel.

Jeg liker heller ikke å bli “forhåndsdømt” på grunn av utseende og antall kilo. Jeg er ikke dum fordi om jeg er feit. Jeg er ikke så veldig lat eller arbeidssky heller. En lege jeg traff på her om dagen snakket tydelig til meg, som man gjør til et lite barn og spurte om jeg husket at jeg hadde vært hos han tidligere. Jeg så litt rart på han. Jeg går til jevnlig kontroll sånn ca annet hvert år. Ja, jeg husker såpass som at jeg har vært der før. Jeg svarte at det var synet jeg var kommet for å sjekke. Hukommelsen har det aldri vært noe i veien med.  Han så litt paff ut.
En annen lege for noen år siden insisterte på at jeg overspiste på feit og usunn mat, og spurte om jeg hadde vurdert å få meg en jobb, være litt i aktivitet.
Jeg arbeidet da sjelden mindre enn 50 timer i uka og vil si jeg var rimelig mye i aktivitet, selv om jeg verken jogget eller var på helsestudio.

I dag skal jeg for en gang skyld komme med litt ros til Tom der oppe på toppen. Hans Salsakylling i form Den ser utrolig god ut. Det er jeg som skal lage middag i dag. Kanskje jeg bare skulle lage den? Det er en stund siden vi har hatt kylling.

Nå er Gamle gubben Grå i gang med dagens gjøremål. Kanskje på tide jeg starter jeg og?