Det er tidlig morgen i Drømmehuset. Jeg sitter her med tekopp og tastatur og tenkte å oppsummere året som har gått.  De siste årene har jeg delt ut karakterer til året som har gått. 2021 med ankelbrudd og slutt på det hektiske pulserende livet jeg elsket fikk terningkast 2. 2022 fikk 4 ser jeg. Så hva med 2023? Hvordan har det siste året fortonet seg for denne kjerringa? Jeg tenker litt og faller ned på 3+. Klarer ikke helt å definere for meg selv hvorfor jeg synes 2023 var litt tyngre enn 2022, men jeg synes en firer er å ta litt hardt i, for året var ikke så bra selv om det var helt OK.

På det private plan har vel året vært bra. Har hatt mange gode opplevelser sammen med de jeg er aller mest glad i. Vi fikk Kidd inn i livet vårt, noe som har vært et stort pluss og jeg har kost meg de månedene jeg arbeidet på omsorgssenteret.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Bloggåret har vel og vært på det jevne. Burde hatt en skarpere penn, men folk er jo så lett-krenka at det nesten er umulig å signalisere uenighet uten å bli beskyldt for trakassering. Bare det at jeg nå sitter og sletter forslag på forslag på hvordan fortsette dette innlegget uten å tråkke noen på tærne sier vel sitt.

Jeg tror grunnen til at jeg gir året karakter 3+ er samfunnet rundt meg.  Det er dyrtid noe jeg som alle andre selvsagt merker.
Det er krig og elendighet.
Israel kommer ikke til å gi seg før Gaza er jevnet med jorden og alle palestinere drept. Det var de som begynte!! hevder de Israelske lederne. Jeg blir så oppgitt av statsledere som driver krig etter sandkasse-prinsippet. Det var han som begynte har aldri gitt noen rett til å ta igjen. Og Israel har tatt igjen nå med renter og renters renter.
Hvis vi sloss som barn og Mamma skilte oss og vår forsvarstale lød Det var hun som begynte var Mammas motspørsmål Og hvem fortsatte?  
Ønsker man fred må man slutte å krige. Slutte å bombe, skyte og drepe. Den klokeste gir seg var også en av Mammas fraser. Det virker ikke som om statsledere ønsker å fremstå som kloke, enten det er i Israel eller i Russland.

Krig og uro i Europa og i Midt-Østen gir et urolig bakteppe til livet også i vår del av verden. Det er nesten så man bare sitter og venter på at det skal eskalere. At tredje verdenskrig er rett rundt hjørnet.
Finner det ikke mer beroligende at en stormannsgal 72 åring sitter ved makten i den ene supermakten mens to gamle gubber på rundt 80 sloss om makten i den andre.

Det er liksom ikke helt enkelt å vekke til live den helt store optimismen for årene som kommer med dette bakteppet.
Ta USA for eksempel. Blir Trump president der i 2024 kan vi vel forvente at det innføres lover og regler som omgjør USA til noe som minner om et diktatur. Kommer ha ikke til makten er jeg nesten enda mer redd for hva han kan finne på. Et nytt statskupp-forsøk?

Da er det bedre med vår egen regjering. Jeg er liksom ikke så engstelig for hva de kan finne på. I 2023 har de stort sett bare sittet helt i ro og fulgt utviklingen nøye. 
Jeg skulle ønske de hadde hatt evnen til litt mer. Til å handle, gjøre noe. Ikke bare følge nøye med som passive tilskuere til at fattigdommen brer om seg i eget land mens statskassa svulmer av penger tjent på å selge våre verdier til de som fortjener det mer enn oss. Det at staten er krigsprofitør mens fattigdommen brer om seg virker på meg relativt provoserende.

Eller det blir jo litt feil å si at våre politikere ikke gjør noe. De har sikkert travle dager. De handler jo aksjer på bakgrunn av opplysninger de tilegner seg i rollen som statsråd, tildeler venner og kjente stillinger og skravler om dagens gjøremål til ektemenn slik at de kan gjøre taktisk lure aksjekjøp.
Har de fri flyr de rundt og stjeler alt fra solbriller til gulost.
Når du tror det ikke kan bli verre får vi vite at en smart ektefelle har sittet i statsministerboligen og gamblet på aksjer basert på opplysninger han har sneket til seg fra statsminister-kjerringa.
Farsen blir total når hun likevel tror hun kan være statsministerkandidat. Det er bare å ansette en barnevakt som kan passe på hva ektemann 61 år (etter valget i 2025) fyller dagene sine med. 

Jeg tror det er noe av grunnene til at jeg gir 2023 karakteren 3+. Det urolige bakteppet, handlingslammede politikere, økt fattigdom, økte forskjeller og politiske skandaler i kø.

Samtidig ser vi et samfunn hvor folk blir mer og mer selvsentrert . Selvsagt blir vi det. Vi ser jo at våre ledere, samfunnstopper og de som sitter på de store pengene blir det, så hvorfor skal ikke vi?
Det gjelder å tuske til seg mest mulig, tenke egen vinning foran alt. Blir man rik nok emigrerer man til Sveits slik at man slipper å bidra til fellesskapet.
Så blir vi vanlige folk sittende igjen med regningen for velferdsstaten og ansvaret for å bringe dette samfunnet videre til tross for dyrtid og de utfordringer en handlingslammet regjering dytter over på oss.

Været har heller ikke vært så mye å skryte av. Vi hadde en vinter som dro i langdrag. Siste snøen her oppe fikk vi i mai. Juni var bra. Men i juli og august var det regn, regn regn og flom. Ringerike og Hønefoss fikk virkelig vasket seg. Året skal visstnok avsluttes med opp mot en meter nysnø de neste to døgnene. Etter det skal vi få Sibir-kulde til godt over midten av januar.

Men det var et godt sopp-år. Man må dra frem det som har vært positivt. Rødt Ringerike gjorde et brukbart valg. Jeg er fremdeles i kommunestyret. Jeg har kost meg og samlet mange gode, opplevelser. Jeg har det bra. 3+ er ikke stryk-karakter.

Nå ligger 2024 der blank og ubrukt.
Presidentvalget i USA og krigene rundt i verden har jeg liten innvirkning på.
Regjeringen får jeg ikke skiftet ut før i 2025. I det minste ikke hele på en gang. Noen utskiftninger kommer nok i takt med kommende skandaler og avsløringer.
Været får jeg heller ikke gjort stort med.
Så da får jeg ta tak i det som er opp til meg. Påvirke samfunnet der jeg kan, lage meg gode opplevelser og håpe på nok et godt sopp-år.