Ut på tur…

I dagens første innlegg oppfordret jeg folk til å komme seg ut på tur. Skrev om toppturer og topp turer. Siden jeg mener det bør være et visst samsvar mellom teori og praksis tok jeg med meg Kidd på morgentur. Charlie Chihuahua er litt morgengretten så jeg ville ikke forstyrre han i Tornerose-søvnen hans.

Det ble ingen topptur. Vi tok en bytur i stedet. Her fra Gladtvedt brygge. Det ser ikke så fint ut nå. Flommen Hans herjet hardt med området i fjor. Kommunen jobber med å få det i orden igjen. Målet er å være ferdig til 17. mai.

Riddergården var et annet sted vi passerte. Riddergården er en komplett løkkegård fra 1700-tallet, oppkalt etter familien Ridder. Løkkegården var ingen tradisjonell bondegården, selv om de hadde dyr der. Den var derimot et senter for sagbruksviksomheten rundt Hønefossen. Bygningene her ble fredet allerede i 1923. 

Så var det Hønefoss skole da. Eller “Frivillighetens hus” som bygget nå heter. (Selv om det fremdeles står Hønefoss skole på veggen, kommunen tør sikkert ikke rive ned det.) Selv om det nå er gått fem år siden debatten om skolen skulle bestå eller ikke gikk her i byen er jeg fremdeles overbevist om at det var feil beslutning å legge ned denne skolen.
Jeg er ikke for å sentralisere alt fra sykehuspasienter til skolebarn. Jeg er i mot store skoler. Vi trenger en byskole sentralt i byen hvis vi skal få barnefamilier til å bosette seg i sentrum. Vi er ikke tjent med at sentrum bare er bebodd av mennesker som går hjem og forblir hjemme etter klokken 18 og forventer at det skal være stille etter klokken 22, alle dager i uka også helgene. Vi får ikke en levende by av det.
Og 10 minutters byen som folk snakker så varmt om. Får ikke til det hvis skoleunger må kjøres til skolen fordi det er for langt å gå eller for mye trafikk til at foreldrene syntes det er trygt å sende dem på skolevei alene.

Etter all logikken kommer det følelsesmessige. Jeg synes det er trist at denne flotte skolebygningen med all sin historie og sin flotte beliggenhet rett ved både elva og friområde ikke skal være skole.
Synes og at det er litt merkelig at hvis bygget var så helseskadelig å oppholde seg i som mange hevder, hvordan kan det da være sunt å stue alle slags frivillige lag og foreninger inn i huset? Helsefarene opphorer vel ikke klokka 14 når skoleklokka kimte ut etter siste time?

De som er kjent i Hønefoss tenker nok at dette var ikke lange turen. Fra Gladtvedt brygge til Hønefoss skole er det noen få hundre meter. Vel, turen var litt lengre enn det. Tok bare ikke flere bilder jeg var fornøyd med. Trafikken i Hønegata og på Nordre torg var liksom ikke det helt store motivet i dag. Ikke andre gater i området.
Men nei, det var ikke den lengste turen. Alle turer behøver ikke være så himla lange. Jeg går ikke på tur verken for å skryte av lengde eller fart. Det viktigste for meg er å bevege seg og å være ute.

 

Ren inspirasjon.

Dette innlegget  fra Vibbedille er ren inspirasjon. Får du ikke lyst til å begi deg ut på tur etter å ha sett bildene i innlegget, ja da vet jeg ikke helt hvordan du er skrudd sammen.

De fleste av oss har flott natur ikke alt for langt fra der vi bor. Selv i Oslo er det sjelden mer enn en drøy halvtime med banen så er du midt ute i skogen. Så naturen er der klar til bruk.

Man behøver ikke satse så hardt som Vibbedille gjorde på turen i går. 4 topper på en tur kan virke litt uoverkommelig for mange av oss. Men hva for å gå for en topp? Det er ikke alltid du må gå så langt for å finne en fin utsikt.
Vi har en fjelltopp oppe på Vikerfjell, mitt nærmeste høyfjell, Den har en fantastisk utsikt. Å gå dit er en overkommelig tur for de aller fleste, men du for en utsikt! Bare se på bildet over her. Denne utsikten må du “slite” deg 1,5 km i ikke alt for bratt terreng for å oppleve.  Jeg har hatt med flere som ikke ser på seg selv som turmennesker hit, og den mestringsfølelsen de viser når de står der på toppen og tar selfie med utsikten som bakgrunn gleder meg.

Ta alltid med drikke og en matbit. Ingen ting gir mer turfølelse enn å nyte litt mat og få litt påfyll av energi ute i det fri.
Mat og gode sko. Det er det viktigste. Trenger ikke fancye jakker og turbukser for å ha glede av en tur.
Jeg har kommet hjem fra turer både våt og kald flere ganger. Men du hvor deilig det føles når d u får vrengt av deg de våte klærne, tatt en varm dusj og sitter der tørr og varm og er fornøyd med deg selv.

Bestem deg for det i dag. Denne våren skal jeg på tur. Innen første juni skal jeg på en eller annen slags topp tur. Så er det opp til den enkelte å avgjøre hva som er en topp tur. Det kan jo og være en tur på flatmark.

Det ble tur…

 

Det er så deilig at det endelig er vår, at man kan gå trygt ute uten å risikere å knekke bein og armer. Så ja, det ble tur i dag og.

Jeg gikk ikke så langt og det gikk ikke så fort. 3 km, og jeg nøt hver eneste meter- Også de få meterne jeg gikk over noe gjenglemt is på en litt bortgjemt skogsbilvei.

 

 

Det er VÅR!!!

Jeg tror få kan helt forstå hvor deilig det var å gå tur i dag i vakkert vårvær.

Uten piggsko og med kun ei golfjakke vandret jeg blant klukkende vårbekker og blomstrende hestehov. Fuglene sang og sola skinte fra blå himmel.

Endelig er det vår på ordentlig også her.

Gikk forbi dette gamle huser. Jeg har ikke utforsket denne veien før. Idyllisk eiendom som lå og badet I sola ved elva.

Så herlig å gå slike turer å utforske nye og gamle veier.

Dette er bare starten på ei utrolig fin tid. Jeg gleder meg. Vinteren er endelig over.

 

 

 

 

Sur tur

Våren er her. Hester på beite er et tydelig tegn på det. Men fy så surt det var ute! Skikkelig sur vind. Det ble ikke mye fotografering. Best å holde seg i bevegelse. Gå så en holder varmen.

Det ble 3 km. Sier meg fornøyd med det. Det var en del stigning så jeg fikk litt puls og pust. Da er visst treningseffekten sikret har jeg hørt.

Ikke det at jeg trener. Det vil jeg ikke ha på meg. Jeg bare går og holder meg i bevegelse for å oppnå målet mitt om å bli 100 år.

Det er gått å gå tur selv om vinden er sur. Da er det bare ekstra godt å komme inn igjen.