Kommunale oppgaver

 

 

Etter at noen “lekket” til lokalavisen om at Austjord musikkorps kunne miste den kommunale støtten sin, har det vært en storm av leserinnlegg, Fb tråder og nettdebatter.  Engasjementet er stort, forståelig nok.

Austjord musikkorps er et korps for psykisk utviklingshemmede, og er et kjent innslag i bybildet både på 17.mai og ved andre viktige begivenheter.  Det gjør godt å se hvor bred støtte Austjord musikkorps har i befolkningen. Samtidig gjør denne saken meg så utrolig provosert.

Selvsagt mener også jeg at Austjord Musikkorps bør bestå. De er et kjent og kjært innslag i bybildet. Jeg ser at utøverne har glede av korpset og det å mestre et instrument.  Og ikke minst, dette er godt voksne utviklingshemmede som kanskje ikke har så mange andre fritidstilbud.  
Muligens er det rent juridisk ikke en kommunal oppgave å være kasserer i et musikkorps for utviklingshemmede,  men hvis den praktiske hjelpen er den hjelpen korpset har mest nytte av er vel det en god løsning for alle parter?

Jeg er ikke engstelig for Austjord Musikkorps. Det vil nok komme en løsning i siste liten.  Enten ved at kommunen bevilger pengene, eller at en enkeltperson, ildsjel, bedrift eller andre stiller som gratis kasserer eller sponser det beløpet som skal til. 

Det som provoserer meg er den usikkerheten disse oppslagene dette har ført til hos de utviklingshemmede, korpsmedlemmene. 
Det som provoserer meg er at når noen lekker til pressen kan det like godt være kommuneadministrasjonen som noen fra miljøet rundt korpset.
Kanskje er det bevisst spill for å få frivillige til å ta på seg kassererjobben slik at kommunen slipper det utlegget – og alle partr blir fornøyd.
Kanskje er det et politisk spill. Politikerne griper inn og redder Austjord, men sparekniven er like skarp, såp da kommer kuttet i stedet ett annet sted. … Hos noen andre som  trenger midlene like mye, men som kanskje ikke skaper samme engasjementet som disse glade musikantene…

 

 

Hvor er hammeren din Edvard….

På kommunestyremøte på torsdag kom jeg til å tenke på denne gamle protestvisa fra tidlig 70 tall. En mer distriktsfiendtlig politikk enn den politikken deler av Samarbeidskammeratene fører i denne kommunen skal du lete lenge etter.  At tankene ledes mot gamle protestsanger fra 70 tallet er kanskje ikke så rart.  Det virker på meg som at en god del av de hvithårede representantene henger igjen i den tidsepoken.  Velgere, det trengs seriøst litt fornying og litt større aldersspredning på representantene.  Det blir deres oppgave å få til etter valget.

Den første distriktsfiendtlige saken som engasjerte meg var saken om etterbruken av Stranden skole.

Stranden skole var skolen i et lite bygdesamfunn som var vedtatt nedlagt når ny stor skole i Hønefoss Syd en eller annen gang står klar. Men en vakker vårdag fremmet plutselig Rådmannen forslag om å legge ned skolen allerede fra samme høst.   Bakgrunnen var at rektoren hadde sagt opp. Og snipp snapp snute, før bygdefolket helt forsto hva som skjedde det sto de uten skole i nærmiljøet og barna måtte sendes med buss til naboskolen.

Nå skulle etterbruken av skolen opp til politisk behandling.  Folk i bygda har engasjert seg. De ønsker å kjøpe skolen og starte barnehage.  Kanskje på sikt et oppvekstsenter med alternativ pedagogikk. Montessori , har blitt nevnt.  Representanter fra samtlige partier var på talerstolen og roste bygda og initiativet deres. Det var ikke måte på hvor positive de var.  Men det er og to andre interessenter som har tatt kontakt om et eventuelt kjøp av skolen.  Hvem de er har ikke Rådmann mulighet til å utdype, men han gikk langt i å antyde at de andre interessentene også kan være interessert i å drive  barnehage i bygningen.

 

Krf ønsket å utsette saken til høsten (etter valget?)  Kan jo være smart. Aldri lurt å ta omstridte avgjørelser rett før et valg, Men strutsepolitikk. Problemer slutter ikke å eksistere selv om man stikker hodet i sanden og later som om de ikke er der. 

Venstre ville leie ut skolen til bygdefolket som ønsket å starte barnehage. En alternativ løsning mange av oss kunne ha støttet hvis vi hadde trodd at det kunne ha oppnådd flertall.  Det var mange av oss som syns det viktigste er å sikre bygdefolket den etterbruken de ønsker, og legge til rette for at de kan nå sitt mål om et oppvekstsenter.

En samlet opposisjon; det vil i dette tilfellet si Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Solidaritetslista ønsket at kommunen skulle gå i forhandlinger med bygdefolket om kjøp av skolen.  Vi kunne ha strukket oss til å fremme forslag på at de kunne få kjøpe eiendommen til takst hvis vi hadde fått signaler om at det kunne få flertall i salen, men siden vi ikke fikk noen slike signaler, og mangel på signal også er et signal, fremmet vi ikke det forslaget.

Ingen av disse forslagene fikk flertall. To av  Samarbeidskammeratene Arbeiderpartiet og Høyere har flertall i Kommunestyret og de ønsket skolen solgt på det åpne markedet i håp om å få mest mulig penger til en slunken kommunekasse. De har jo en hel haug med investeringer de ønsker Fylkesmannens godkjenning for å ta opp lån for å gjennomføre.  Å sikre utvikling i bygdene var ikke kommunens oppgave i følge en av Arbeiderpartiets representanter.

Ikke en gang vårt punkt om å sikre lag og foreninger  rett til å benytte skolen fikk vi flertall for, vi synes jo idrettslag og andre lag og foreninger kunne få bruke skolen på kveldstid som tidligere. Men da dette punktet ville være prishemmende kunne ikke Arbeiderpartiet og Høyere gå med på et slikt forslag. 
Ikke så overraskende at Høyre er opptatt av mest mulig fortjeneste. Det er kjent Høyre politikk, og er i tråd med deres ideologi. Men er dette god Arbeiderpartipolitikk?

Neste sak var Vegård Skole. Den skolen er også vedtatt nedlagt når ny skole Hønefoss Syden eller annen gang står ferdig  Her har man et nyere vedtak om dette. Senest i kommunestyret i mai ble dette vedtatt (etter at man hadde vedtatt å lege ned Stranden).  Saken som nå skulle opp til politisk behandling var hvor vidt man skulle atrte en utredning om hvor vidt Vegård skulle legges ned allerede neste høst.
En samlet opposisjon, fra Frp via Senterpartiet til SOL fremmet forslaget “Vegård Skole legges IKKE ned høsten 2015.”. 
Vi ønsket å gi bygdeolket trygghet på at det vedtaket som ble fattet i våres fremdeles står ved lag. Vi ønsket å rakrygget stå ved de vedtak vi selv hadde vært med å vedta. Vi trenger ingen utredning.  Ja en representant fra Sp  gikk så langt at hun ba flertallet tenke på at det snart var jul, og gi bygdefolket den julegaven de ønsket seg.  Men til ingen nytte.

Samarbeidskammeratene ville ha utredning.  De har flertallet – så slik blir det.  Jeg vet utmerket godt hva konklusjonen på den utredningen blir.

Dagen etter kunne vi lese i Ring Blad at rektoren ved Vegård var ansatt i en rektorstilling på en av de store skolene i Hønefoss.  

Men slaget er ennå ikke tapt.
Jeg er født og oppvokst i Åsa, bygda hvor Vegård skole ligger. Jeg kjenner Åsafolk og deres ståpå-vilje. Deres sammhold. Deres vilje til å kjempe.  Det blir en Davids kamp mot Goliat. Men det er ingen umulig kamp. Fornuft og vett har vunnet før. Det kan skje igjen.  Det er tre måneder til saken skal opp til endelig behandling. Den tiden må brukes godt.

 

Husker du komiserien Forviklingar?

 

På 80 tallet gikk det en amerikansk såpeserie på TV som het Forviklingar, Soap tror jeg den het på originalspråket.  I går minnet kommunestyremøtet i Ringerike om en episode i denne serien.

Hovedsaken i dette møtet var budsjett og handlingsplan. En kjedelig sak, vil kanskje noen si; men en viktig sak. Skal vi gi mer eller mindre penger til skoler og eldreomsorg? Skal vi innføre eiendomsskatt eller la det være? Skal vi bygge ny skole i år eller skifte vinduer på gamlehjemmet?

I Ringerike har partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti en samarbeidsavtale og på det viset solid flertall med 30 av 43 representanter. Opposisjonen består av Solidaritetslista og Senterpartiet med tre hver, Fremskrittspartiet med seks representanter og Steinar Larsen. Steinar  Larsen er tidligere Arbeiderpartimedlem som i høst meldte seg ut av Ap på grunn av at han ikke ser at Samarbeidskammeratene (mitt kallenavn på samarbeidspartiene) utøver det han kaller Arbeiderparti politikk. En medvirkende årsak var nok og at han ble vraket av nominasjonskomiteen i AP da lista til valget 2015 ble laget…

 

Rådmannens forslag går i korte trekk ut på å spare inn på alle driftsområder slik at man kan ta opp lån og investere i nye skoler, ny lirke og mange andre investeringer.  Blant befolkningen har dette skapt en del debatt. Man har reagert på at eldre som får tilkjørt mat må betale ca. dobbelt så mye for den maten (og langt mer enn Fjordlandmaten på Kiwi) Barnehagene mener de får alt for få ressurser, noe som vil gå ut over voksentettheten i barnehagene og skolene sier de heller vil ha noen til å vaske pultene enn nye pulter….

Ett av forslagene som har skapt debatt har vært at Rådmann foreslår å legge ned min gamle barneskole, Vegård skole, allerede fra høsten av.  Dette strider mot kommunestyrevedtaket fra april i år hvor de bestemte at skolen består til ny skole Hønefoss Syd står klar, og den har man fremdeles ikke begynt å bygge.
Spesielt i min familie har dette skapt et stort engasjement, og Store Søster og muligens flere i FAU var på plass på galleriet.  Selv var jeg hverken i kommunestyresalen eller på galleriet. Jeg er bare andre vara til kommunestyret, 

Vel. Budsjettbehandlingen gikk sin gang.  Flertallskammeratene fremmet sitt budsjettforslag, som var identisk med rådmannen sitt med unntak av at de hadde satt ned prisen på maten til de hjemmeboende eldre. Så fremmet Frp, Sp, Sol og Steinar Larsen sine alternative budsjett.  Dette ble sikkert debatert lenge og vell før det ble avstemning, Steinar Larsens forslag fikk Steinar Larsens stemme, Sol fikk Sol sine tre stemmer osv..og budsjettforslaget til Samarbeidskammeratene gikk ikke overraskende av med seieren.

DA begynte moroa.

En fra Ap gikk så opp og leste opp en protokolltilførsel til budsjettet som Ap ville ha med.  Den ble samtidig delt ut til alle i salen. I tilførselen skriver de at Arbeiderpartiet påregner og er forberedt på at Fylkesmannen i Buskerud i sin lovlighetskontroll helt eller delvis kan komme til å opprettholde investeringsbegrensningene fra 2014, det vil si at partiet regner med at Fylkesmannen ikke kommer til å godkjenne alle investeringene som planlegges i 2015.  Den retten har Fylkesmannen så lenge Ringerike er i Robek. De utdyper at det kan føre til at enkelte tiltak, investeringer og tidspunkt for låneopptak kan måtte skyves ut i tid på grunn av kommunens økonomiske situasjon.

Arbeiderpartiet hadde ikke diskutert denne protokolltilførselen med resten av Samarbeidskammeratene, ,  en representant fra Venstre rakk og sprette opp og si at da ville Venstre også være med på protokolltilførselen fordi de heller ikke hadde den helt store tro på budsjettet før Høyres nestor fikk bedt om gruppemøte, leid med seg både Ap, Krf, og Venstre inn på grupperommet

.Opposisjonen reagerte også sterkt på Aps framgangsmåte. 
Her forsøker Arbeiderpartiet å løpe fra ansvaret de har for det budsjettet de var med på å vedta, sa Magnus Herstad (Frp).
Jeg tror de gjorde det fordi det er valg neste år, sa Einar Zwaig (Sol) og mener Aps framgangsmåte skaper usikkerhet i befolkningen og blant ansatte i kommunen

Etterpå ba Ap om unnskyldning og trakk protokolltilførselen.  Høyre hadde atter klart å skape ro i rekkene. Han understreker at partiet står fullt inne for budsjettet.

Opposisjonspartiene (Sp, Sol og Frp) ser så alvorlig på saken at de har bedt Fylkesmannen underkjenne budsjettet siden de mener at Arbeiderpartiet ikke ser på sitt eget budsjett som realistisk.  De har og på grunn av budsjettforviklingene bedt ordfører om å fremme saken på nytt i neste møte. Hva som skjer med det vet jeg ikke.

Men en bedre start på valgkampen kunne ikke Arbeiderpartiet på Ringerike gitt oss.   Hvem ønsker kommunestyrerepresentanter som ikke tør å stå ved sine egne besluttninger?  Hva er vitsen med å stemme Ap, hvis det er Høyre som dikterer Aps medlemmer hva de skal stemme for og mot i salen?   Slik kommunestyremøtet på Ringerike fremsto i går, fremsto det som en parodi på hva et demokrati skal være.

 

 

 

Leser lokalavisa bloggen min?

Ikke før hadde jeg sutret på mailen min om at avisen ikke hadde vist lista vår stor nok spalteplass, og ikke satt artikkelen på nettsida før den dukket opp nettopp på nettsida.  Som den innbilske personen jeg er , trekker jeg selvsagt den konklusjonen at lokalavisa leser bloggen min.  (OK; da vet jeg hvem tre av de 9 er, men hvem er de resterende 6???)

I går var jeg stort sett hjemme, og mottok få reaksjoner på stykket i blad. Virket ikke som om hverken Kjøteren, Gamle Gubben Grå eller tennåringssønnene var i noe særlig ekstase.
Selvsagt delte jeg det på FB, og fikk noen likes. Og jeg og en av de andre tre damene hadde en litt sånn overivrig liten kommentar utveksling på hennes FB side
Datteren ringte og sa at “noen” hadde sagt at det var kjentfolk i bla. så noen hadde da sett bildet i det minste.  Så litt reaksjoner var det jo…

I dag har jeg mottatt kommentarer om at det skal litt til å overta etter Zwaig. Etterfulgt av hjertelige lykkeønskninger sagt på en slik måte at jeg forstår at de mener jeg virkelig trenger det.  JA skal jeg erstatte Zwaig har jeg litt av en plass å fylle. Det vil jeg aldri klare. Zwaig er Zwaig, og Brit er Brit. 

Men jeg tror at vi tre damene, gjerne sammen med noen av de flotte menneskene nedover lista skal kunne gjøre et godt valg. Vi skal ha inn tre. Det er vårt mål. Alt ut over det er bonus.  Men for å få til det må vi vise velgerne at vi er et alternativ, selv uten Zwaig og SV.  Vi skal farge byen rød og Petersøya grønn  Men mest av alt, vi skal ses og høres slik at ingen i Ringerike er i tvil om hvem vi er og hva vi står for. 

 

 

Ikke like interessante som vi tror….

På fredag var vi listetoppene og vår gamle nestor og snakket med lokalavisen.  Vi skulle presentere lista til Solidaritetslista. Fokusere på at vi var tre kvinner på topp, noe som vi og nominasjonskomiteen så på som nærmest en verdenshistorisk begivenhet. Formidle at vår gamle nestor Einar Zwaig gir seg i kommunestyret., han er en utrolig populær politiker som nok er den politikeren på Ringerike som får flest personlige stemmer og flest “slengere.”  Så skulle vi og si noe om at SV trekker seg ut av samarbeidet og beklage det. Vi ville gjerne hatt de med.

I dag kom artikkelen i lokalavisen. 5 dager etter at vi snakket med pressen. Så ikke akkurat noe stor nyhet…  De har i løpet av dagen ikke funnet plass til å ha den i nettavisen…Og overskriften løs noe sånt som uten Zwaig og SV skal vi forsøke å være et alternativ.  Ikke akkurat den pressedekkning jeg kunne ønske meg..Ikke akkurat fokus på det vi ønsket..
Men nå må vi se positivt på det. Vi fikk presse. Journalisten fikk frem masse av det politiske budskapet vårt, og det er tross alt det viktigste. 
Valgkampen har så vidt begynt. Vi skal vise dem at vi tre damene kan klare oss, uten SV og Zwaig…(Nå er vi ikke helt uten SV, da. For Anne Berit er medlem i SV)

Følg med kjære leser. Jeg skal bevise at politikk er moro.

Listekandidat….

Leser i en kronikk i VG hvor vanskelig det er å få damer til å stille til valg  ved lokalvalgene.  Av alle folkevalgte i Norge er 62% menn.  I ordførerposisjon er over 78 % menn. Derfor er jeg stolt av  Solidaritetslista på Ringerike sin liste til valget neste høst.

Tre kvinner på topp, alle på kumulert plass.  Det skal bli gøy og drive valgkamp, og spennende å se hvor mange vi får inn i kommunestyret. Målet er at vi MINST skal få  inn alle oss tre damene.
Skal være ærlig nok til å innrømme at det er med skrekkblandet fryd jeg tar på meg listetopp plassen. 

 

Du må ikke sove….

Var på loppemarked i dag, og fant blant annet denne lille boken .”Lov om Arbeidervern” . Det står at det er loven av 19.juni 1936 med endringer ved lov av |8.juni 1938. Selve boka er 10.opplag, og trykt i 1947..  Altså, arbeidsmiljøloven fra 1938. 

De som har lest litt historie vet at arbeidslivet i mellomkrigsårene var ganske tøft. Det har heldigvis skjedd store endringer siden den gang, og jeg tok med meg boka mest for å se hvor mye bedre vi har fått det i dag.   Men vet dere hva, hvis Erna og regjeringen får gjennomslag for mange av de enringene de ønsker i arbeidsmiljøloven er vi tilbake til et arbeidsmiljø som ligger lengre tilbake i tid enn 1938.

Tror du meg ikke; så les her:

|§17 Den alminnelige arbeidstid
1. En arbeiders alminnelige arbeidstid må ikke være over 8 timer daglig……Er den alminnelige arbeidstid på bestemte dager regelmessig kortere enn 8 timer, kan de øvrige dager i samme uke forlenges tilsvarende, men høyst med 1 time.

Altså en slags gjennomsnittsberegning av arbeidstid, men dog maks 9 timer pr. dag.  I regjeringens forslag åpnes det for gjennomsnittsberegning på årsbasis, og  med maks 12 timer pr. dag.

§15 Søn. og helgedager mb
2. Arbeider som har utført søn- eller helgedagsarbeid….    skal ha det følgende søn- eller helgedagsdøgn fri.

Her står det ingenting om gjennomsnittsberegning.  I regjeringens forslag kan vi arbeide opp til 26 søndager på rad (hvis vi da får fri de neste 26 søndagene)

Regjeringen snakker i store ord om et fleksibelt arbeidsliv.  Etter det inntrykket jeg har fått var ikke arbeidslivet i mellomkrigstiden og før det preget av fleksibilitet. (Antageligvis var ikke ordet oppfunnet en gang..)  De godene folk har kjempet frem de siste 100 årene er i fare.  Vi har stort sett et godt og tryggt arbeidsmiljø i dag. Kanskje for trygt og godt.  Det er fort gjort å ta det som en selvfølge  Men får regjeringen gjennomslag for sitt forslag til n arbeidsmiljølov vil vi få en markant endring som raskt vil kunne føre oss 100 år tilbake i tiden. Ønsker vi det?

(PS Jeg er klar over at verden har gått fremover. I boken er arbeidstiden 48 timer i uka, svangerskapspermisjon var på 6 uker og normalarbeidsdagen var til klokka 21.00…men forresten, det siste er vel og med i regjeringens forslag om “det åpnere samfunn” —-)

Fant ut hvor mye politikken betyr for meg….

Mandag var dagen for interessekonflikter i min litt schizofrene hjerne. Jeg skulle så gjerne ha vært to steder på en gang….

For det første hadde jeg aftenvakt med verdens beste kollega. Vi er et godt vakt-team, og vanligvis er våre aftenvakter, til tross for at de ofte er travle nok, noen av hverdagens høydepunkter.  Samtidig skulle vi ha møte i den politiske lista jeg er medlem av for å avgjøre hvor vidt vi stiller felles liste også ved neste års kommunevalg Vi er et listesamarbeid mellom SV; Rødt og en del partiløse sosialister. Jeg er vel lederfiguren for disse partiløse.  Jeg hadde i forkant av møtet fått høre at SV ville trekke seg ut av samarbeidet, og jeg var spent på hva Rødt ville. 

Ikke noe mer Solidaritetslista kunne fort bety ikke noe mer politikk på meg. 

Noen av oss partiløse hadde snakket om å stille liste alene hvis ingen av de andre ville være med, men jeg forsto at det ville bli litt av en jobb både med å få folk nok til å stille liste, og med å samle 300 underskrifter for å få lov til å stille liste.  Jeg forsto og at mesteparten av den jobben måtte jeg gjøre selv.  Hadde jeg tid og energi til å starte den prosessen?

Selvsagt kunne jeg melde meg inn i ett av de andre partiene. Jeg ville nok bli tatt godt i mot både i SV og Rødt, og kanskje flere andre partier.  Men jeg liker den partiløse statusen.  I SV som er mitt gamle parti føler jeg meg ikke helt hjemme her i kommunen. Det er noe med personkjemien mellom meg og enkelte sentrale aktører i det lokale partiet.  Føler meg nok mer hjemme blant Rødt sine medlemmer, men Hallo, jeg føler meg ikke som kommunist….

Skulle gjerne vært på det møtet og fått sagt mitt syn på en ok måte, fått overtalt de andre til å fortsette samarbeidet, Vi har alt å vinne på å stå samlet og ikke sloss om de samme velgerne. Samarbeidet har da fungert greit de tre årene, og siden vi var et nytt alternativ ved forrige valg, burde vi gi det en sjanse til før vi forkastet ideen.  Men jeg måtte på jobb.  Derfor skrev jeg mail til alle listekandidatene som var innbudt på møtet med mitt syn, mine argumenter og SMS til de jeg snakker mest med og ba de ta hensyn til mailen og sende meg en SMS etter møtet så jeg fikk greie på hva som ble bestemt.

Selvsagt var det kaos på jobb da vakta starta. Selvsagt skyldtes kaoset dårlig planlegging, dårlig ledelse, dårlig arbeidsmoral og alt annet som kan få et tillitsvalgts blodtrykk til å stige.  Selvsagt var det en travel helg. Selvsagt kom det ingen SMS:…. før godt over to timer etter at møtet hadde startet.

SV trakk seg ut, men Rødt ville fortsette samarbeidet med oss partiløse. 

Resten av vakta gikk jeg bare å strålte som en sol.  Jeg kjente skuldrene senke seg,  og roen senke seg.  Samtidig følte jeg en boblende glede.  Dette skal bli bra.  Vi skal gjøre et brakvalg høsten 2015.  Nå er det bare å brette opp ermene å sette i gang. 

Er vi en gjeng unnasluntrere hele gjengen.?

Norge har en generøs sykepengeordning.  Her får vi full lønn selv om vi er syke.  En fantastisk god ordning og et sikkerhetsnett når sykdom rammer. Godt å vite når du ligger der med brukket ben, kreft eller dobbeltsidig lungebetennelse at du kan bli liggende under dyna og ikke være redd for at du ikke skal ha råd til å betale husleia denne måneden fordi du er syk.  Vi er heldige i dette landet .  Sykepengeordningen er en ordning jeg virkelig er villig til å sloss for at vi skal fortsette å ha her i landet.  Jeg ønsker  at sykdom ikke skal føle til økonomiske bekymringer i tillegg til bekymring for helsa.

Men det er en kjensgjerning at mange arbeidstakere utnytter denne gode ordningen.  Undersøkelse på undersøkelse viser at Norge har et mye høyere sykefravær enn sammenlignbare land.  Det er ingen grunn til å tro at det er fordi vi er så mye sykere.  

Skal vi kunne beholde denne gode sykepengeordningen må vi slutte å v ære hjemme bare vi er litt rustne i halsen, føler oss litt slitne eller har behov for å male gjerdet på hytta.  Velferds Norge skal ikke betale folk for å sitte på ræva, og ikke arbeidsgivere heller. 

Tanker rundt skolestrukturen….

 

Nå har vi akkurat feiret 17.mai og flaggene har vaiet i hver krik og krok i kommunen. Skolebarna har marsjert i tog sammen med skolekameratene fra nærområdet, og det har blitt satt lokale rekorder i hesteskokast, eggeløp og is-spising.

 

«Egentlig burde en ordfører møte opp på alle de ulike arrangementer rundt om i kommunen. Det er jo praktisk umulig..» skriver ordfører?n på sin Facebook side, og det har han jo rett i. Men med den farten Samarbeidskammeratene i kommunestyret legger ned skoler på Ringerike i, vil dette være en overkommelig oppgave i løpet av få år.

 

Heggen, Ringmoen og Åsbygda er alt lagt ned. Stranden legger de ned fra høsten av, så venter Hønefoss, Eikeli, Kirkeskolen og Vegård. Får de holde på en fireårs periode til, legger de vel ned Nes, Sokna, og Tyristrand også. Det er jo kun i sentrum de ønsker vekst og utvikling.

 

Tenk å være liten 6 åring på Ullerål når Ullerål skole har blitt bygd ut til å romme 600 elever. 600 elever hvor av minst 500 er mye større enn deg og 200 er kjempestore, nesten ungdommer. Jeg er glad jeg slipper å være den 6-åringen?

 

Skoleungene på Stranden er det ingen som vil ha. Det er ikke plass til dem hverken på Helgerud, Kirkeskolen, Tyristrand eller Eikeli. Så de må deles opp å spres utover. Ikke nok med at man legger ned skolen til disse elevene, man skiller og klassekamerater og bryter opp vennskapsbånd.

 

Hønefoss Skole, byens eldste skole, med en over 120 år gammel historie skal legges ned. Vedlikehold av skolebygg har blitt bortprioritert av Samarbeidskommeratene i deres iver etter å bygge nytt for å lage status-bygg, monumenter, over egen storhet. Nå hevder de at denne staselige skolebygningen fra 1891 ikke holder mål lengre. Det blir lite med snorklipping og flotte takketaler av vedlikehold, nybygg derimot?

 

Foreldrene ved Hønefoss og Stranden ønsker ikke at skolene deres skal legges ned. Det ønsker ikke foreldrene ved Kirkeskolen og Vegård heller. Det er tøft å være liten barneskole-elev på Ringerike når de som bestemmer er mer opptatt av å ri egne prinsipper enn å lytte til hva innbyggerne ønsker.