I dag ble det kjent at disse to sjarmtrollene, Donald og Kim skal treffs og ha samtaler. Antakelig i løpet av mai måned. Verden ble tatt litt på senga av den nyheten der.. Donald hadde ikke en gang informert sine medarbeidere eller sin utenriksminister, så det var nok flere enn jeg som fikk kaffen i vrangstrupen.
Jeg tviler på at et møte mellom disse to karene med omtrent like liten selvkontroll og selvinnsikt vil bringe mer fred og forsoning inn i verden. Det er lov å håpe, men her er jeg nok mer lik min “gamle” venninne, Realist-Pessimisten,
En bønn har jeg til de som skal fikse og ordne alt det praktiske rundt dette møtet. Skal det serveres mat, foreslår jeg fingermat. Ikke gi de gutta her verken pinner eller kniver før de er hver for seg – og en ting til, rydd vekk alle kofferter med røde knapper!!!
500.000.000 kroner er mange penger. Slike som meg må arbeide 2.000.000 timer for å tjene en slik sum. Jeg som får dårlig samvittighet hvis jeg svir av 3.000 på en liten shoppingrunde, ville få mange søvnløse netter hvis jeg hadde svidd av 500.000.000 mer enn jeg hadde tenkt.
500.000.000 kroner av felleskapets midler brukt i en budsjettoverskridelse til en garasje til våre folkevalgte. Til parkeringsplass til de som vi har valgt til å forvalte felleskapets midler til beste for oss alle. Bare en digresjon, men siden jeg det siste året har vært litt mer enn vanlig opptatt av parkering, i hvor mange år kunne vi finansiert gratis parkering for de ansatte på min arbeidsplass for den summen politikerne sløser bort i budsjettoverskridelser på sitt eget parkeringsanlegg?
500.000.000. kroner fra fellesskapet på en budsjettoverskridelse på en garasje. Mye fornuftig vi kunne fått for den summen. 500 sykehjemsplasser. 1000 sykepleiere eller førskolelærere eller en lønnsvekst til samtlige av landets radiografer på 160.000, kr ved årets lønnsoppgjør…
Donald har i dag lansert sin løsning på hvordan USA kan unngå flere tragiske skoleskytinger. Han lytter selvsagt ikke til de som har tatt til orde for en mer restriktiv våpenpolitikk. Et synspunkt det kan virke som om flere og flere amerikanere støtter. Han lytter ikke til de som beskylder han for å være i lomma på våpenindustrien. Her hadde han en glimrende måte til å bevise at han, Donald, ikke var i lomma på noen. Nei Donald sin løsning for å få slutt på alle de tragiske skoleskytingene,er ikke færre våpen på amerikanske skoler, men derimot det motsatte. Donald ønsker seg flere våpen i amerikanske skoler. Tro det om du kan. Han ønsker å bevæpne lærerne.
Det er mange år siden jeg gikk på skolen, og mye har sikkert forandret seg siden den gang Jeg var en av de som stort sett likte undervisningen og timene bedre enn friminuttene, og hadde ikke store problemer med lærerne. Men når jeg tenker tilbake på alle de lærerne jeg har hatt, så var det få av dem som fremstår som mulige actionhelter. I grunn svært få av dem jeg ville føle meg trygg på at burde betjene et våpen i en så eksepsjonell stresset situasjon som det en skoleskyting ville være.
Vi gikk gjennom sykehjemmets korridorer mens vi snakket lavmælt sammen. Jeg så noen ansatte og pårørende sendte oss litt undrende blikk. Han bøyde seg mot meg og sa humoristisk; “Vi må slutte å møtes her…” Jeg kastet noen stjålne blikk rundt meg. Det var kanskje noen som tenkte sitt her vi gikk. Politikerbesøk på sykehjem er vanligvis varslet. Ledelsen har styringa, kommunalsjefen leder prosesjonen og alt er under kontroll.. Nå gikk vi plutselig her side om side – uten at noen hadde fått noe varsel og uten at verken ledelse eller kommunalsjef ledsaget oss.. Han hadde vært den politikeren som gjennom flere tiår hadde sloss for eldreomsorgen i kommunen. Den knallrøde opposisjonspolitikeren som alltid snakket varmt for flere ressurser til eldreomsorgen, Han som påpekte kritikkverdige forhold når sparekniven skar litt vel dypt. Nå gikk han der gjennom sykehjemmets korridorer sammen med meg, helsepolitiker fra samme partiet som han. Medlem i Hovedutvalget for Helse, Omsorg og Velferd og den nok mange så på som hans arvtager nå som han hadde trappet ned på sitt politiske engasjement. Min stemme begynner også å bli kjent når det gjelder å påpeke utfordringene innen helse og omsorgssektoren. Jeg har gått en god skole hos han, mitt politiske forbilde. Hvorfor var vi to her sammen på sykehjemmet på en vanlig tirsdag formiddag? Vel, det er alltid greit med en kikk bak kulissene. Greit å se hvordan en kostnadseffektiv eldreomsorg fungerer på en helt vanlig tirsdag. Men kommunalsjef og resten av administrasjonen kan puste lettet ut. Vi var nok ikke spioner på hemmelig oppdrag. Vi hadde ikke sneket oss inn på sykehjemmet for å avdekke kritikkverdige forhold. Han er sykehjemmets lege, og jeg var der som pårørende.
Vel det er et tosifret antall kuldegrader ute, kalenderen viser starten av februar – og det er langt fra vår, men innen forslaget til Justisminister Listhaug har vært ute på høring er det sikkert vår. (Hvem fikk den utrolige dårlige ideen og velge Sylvi Listhaug til justisminister, forresten?) Litt ironisk, i grunn, at en statsråd fra “lov og orden partiet” Fremskrittspartiet foreslår at man skal slippe fangene fri.
Fri og fri.Listhaug har riktignok ikke foreslått å slippe fanger helt fri. Men hun ønsker at flere fanger skal kunne sone med elektronisk fotlenke.
Hvis du nå ser for deg digre kjettinger og tunge jernkuler, så glem det. Det er overhode ikke det vi snakker om. Dagens fotlenker er et lite elektronisk arbeid som festes rundt ankelen. Ligner i grunnen på en trygghetsalarm.
En straffedømt forteller atdet å sone med fotlenke er glimrende for han. Hadde han måttet sone på den vanlige måneden hadde han fått problemer. Han måtte ha fått noen til å passe hundene hans og betale regningene. Vel, sorry, Listhaug men det holder ikke som argument for meg. Jeg synes det er helt ok at en dom fører til problemer i den størrelsesorden for en som har begått et lovbrudd. En annen som har sonet med fotlenke sier at dagene var lange, og spesielt i helgene når de andre vennene var ute på byen og festet syntes han det var kjedelig. Sorry. igjen. En straff skal føles.
Her er hva Frp mente om fotlenke soning da Stoltenberg regjeringen innførte det.: «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sterkt uenig i bruk av elektronisk kontroll som soningsform. Denne soningsformen sender feil signaler både til ofre og til lovbryterne selv. I tillegg innebærer ordningen en form for klassejustis da den er forbeholdt mer velstående lovbrytere som har et hjem og jobb(..). Disse medlemmene er kritiske, men ikke overrasket over at Regjeringen fortsetter sin satsing med å gjøre soning mer lettvint for de kriminelle.»
Nå vil Listhaug altså utvide ordningen. Hvorfor har Frp snudd i denne saken? Jeg tror jeg har to hovedgrunner. For det første, dette er en ordning for velstående kriminelle si har et hjem. Og kanskje da straffedømte som er dømt for velstående lovbrudd som korrupsjon, bedrageri og annen økonomisk kriminalitet. Det er ikke et alternativ for en sliten narkoman som bor under ei bru langs Akerselva. Hvitsnippforbrytere kan jo oppleve det litt stigmatiserende å bli sperret inne blant andre kriminelle i et normalt fengsel. Den andregrunnen, og det er sikkert hovedgrunnen, er at dette er en langt mer kostnadseffektiv soningsform. Straff på billigsalg.
Av alle idiotiske forslag jeg har hørt noe politisk parti har forsøkt å fremme i det siste, er forslaget om Juridisk abort et av de som har provosert meg mest. Selvsagt kommer forslaget fra Frp. Nærmere bestemt Stavanger Frp. Jeg håper inderlig forslaget blir stoppet lenge før det når stortinget. Det skal gjennom Rogaland Frp sitt fylkesårsmøte og Frp sitt landsmøte før det når så langt.
Som abortmotstander er det sikkert ikke overraskende at jeg er i mot en “Juridisk abort”. Ja, jeg vet. Rødt medlem og abortmotstander Det hører liksom ikke sammen. Men sorry, kvinnefronten. Jeg mener altså at det å ta liv er feil. Selv når det er snakk om et foster. Nå skulle dette innlegget handle om juridisk abort, men siden jeg nå sikkert har hisset på meg en hel haug lesere bare ved å si at jeg er abortmotstander tenkte jeg at jeg skulle utdype mitt standpunkt;.
Som prinsipp mener jeg det er feil å ta liv, og nå snakker vi om menneskeliv. Jeg er ikke motstander av jakt, og ja – jeg spiser kjøtt. Så hold mat unna denne diskusjonen. Selv om jeg er abortmotstander, så er jeg ikke noen tilhenger av Børre Knutsen og Ludvik Nessan. Det finnes utrolig mange gode grunner til at en kvinne, eller et par, velger abort, (og noen mindre gode). Så lenge det å ta abort er lov i Norge, så står den enkelte fritt til å ta det valget. Jeg ønsker ikke på noen som helst måte å fordømme eller moralisere over for kvinner som har tatt dette vanskelige valget. I noen tilfeller vil jeg nok og kunne mene at abort er et riktig valg. Så rent prinsipielt og langt fra bombastisk, mener jeg at abort er feil.
Juridisk abort, som Stavanger Frp ønsker å utrede gir den biologiske faren muligheten til å avstå fra både rettigheter og plikter ved et farskap. Det vil si at det fødes barn som rent juridisk er farløse. De har ingen pappa. Mener Stavanger Frp at det er riktig å ta fra disse barnene retten til en pappa? Jeg var ung lenge før “angrepillen” og “Gjør-det-selv-hjemme-pille-abort” var en realitet. Jeg vet om mange unge gutter som fikk totalt hetta når det viste seg at kjæresten var gravid. De aller aller fleste av dem ble supre pappaer-når de og tanken bare fikk modnet litt. Hadde de hatt muligheten til å fraskrive seg alt ansvar for sine handlinger og bare stikke av med halen (bokstavelig talt) mellom bena, så hadde de gjort det. Ønsker Stavanger Frp og frata disse unge mennene muligheten til å ta den modningsprosessen og frata de gleden det er å være pappa?
Politisk sett er Frp det partiet som er lengst unna min tankegang og mine ønsker for samfunnsutviklingen. Men jeg vet at det finnes mange fornuftige mennesker også i Frp. Jeg håper og tror at dette forslaget faller lenge før det blir nødvendig å realitetsbehandle det.
De siste ukers avsløringer kan etterlate et inntrykk av at det politiske livet er fullt av dype tungekyss, sex med overstadig fulle 16 åringer, karsk-drikking med etterfølgende sex i korn-åkeren og trekant-sex. Litt sånn avhengig av hvilket politisk parti du tilhører. Når man ser det lyser i stortingssalen en sen vinterettermiddag er det lett å spørre seg selv; “Hva er det egentlig de driver med der inne?” Hvis du skulle få en av dem i tale, Finansministeren for eksempel, og du skulle driste deg til å spørre. Spørre forsiktig om hva de driver med eller spørre om hva de snakker om, og det eneste svaret hun kan gi er at det husker hun ikke. Ja da virker ikke det så veldig betryggende heller.
Jeg synes vi kan forvente av våre fremste tillitsvalgte, våre fremste folkevalgte, at de skal klare å holde tunge i rett munn og fingrene av fatet. De bør ha visdom nok til å forstå at den litt teite SMSen de sender en sein nattetime etter en litt for fuktig kveld på byen, vil se enda mer teit ut på førstesida til VG noen år seinere.
Det er vel slik at når man får makt og posisjon, så er det fort gjort å bli litt høy på seg selv. Når folk svermer rundt deg som veps rundt syltetøyskåla en varm augustdag, kan man lett se på seg selv som usårlig og verdens midtpunkt. For det er jo makt og posisjoner politikk dreier seg om. Makt og posisjon til å få samfunnet til å utvikle seg i den retningen du mener er riktig, Det er en maktkamp mellom rød og blå side. Mellom borgerlig og sosialistisk side. Det er en maktkamp mellom partiene. Hvem får flest stemmer? Hvem vil samarbeide med hvem? Og kan man sitte i regjering, få regjeringsmakt, selv om man da må samarbeide med Frp ?
Det er og en maktkamp innad i de enkelte partiene. Hvem skal ha hvilke posisjoner? Å gjøre karriere i politikken handler ikke bare om å ha gode talegaver og politisk teft, det handler like mye om å vite hvilken syltetøykrukke du skal surre rundt – og når det er på tide å skifte syltetøykrukke. Det kan gi en god dytt på egen karriere og fortelle om hva som skjedde ved den syltetøykrukka du surret rundt i forrige periode, enten til den du nå surrer rundt, eller enda bedre – litt anonymt til pressen.
Donald har ansatt ny Sentralbanksjef. En sentralbanksjef i det som i det minste i Donalds øyne er verdens viktigste og sikkert mektigste økonomi. Jeg vil anta det var en del søkere, både kvalifiserte og mindre kvalifiserte. Sentralbanksjef i USA. Det er liksom noe å ha på CVn. Samtidig er det en stilling hvor det sikkert er smart, både for Donald, resten av amerikanerne og muligens oss her på berget også til en viss grad, at man unngår feilrekrutering. Jeg vet ikke hva Donald og flertallet i senatet har sett etter. Men jeg vet en ting jeg ville ha vektlagt hvis jeg skulle bidratt i den rekrutteringen. Jeg ville ha sett etter økonomisk kompetanse. Jeg tviler ikke på at 64 år gamle Jerome Powell, som fyren heter, har en viss realkompetanse. Men akkurat i denne stillingen ville jeg nok sett etter en person med formalkompetansen i orden. Vi er litt ulike slik, Donald og jeg. For første gang på førti år får USA en sentralbanksjef uten høyere økonomisk utdanning. Han ble bare sittende i ett og ett halvt år – men så har vel ikke de sjefene Donald utnevner det med å sitte så lenge……
I USA klarer ikke politikerne å bli enige om statsbudsjettet. Natt til lørdag stemte Senatet ned et forslag om å fortsette finansieringen av statsapparatet midlertidig frem til midten av februar. Dermed startet en såkalt “shutdown” , det vil si at offentlige etater må holde stengt. og de ansatte er permittert uten lønn.
Nå regner jeg med at den statlige forvaltningen er langt mindre i USA enn det den ville være i Norge, men hvis vi overfører problematikken til norske forhold, hvem ville da sitte hjemme med kalkulatoren i dag og lure på hvor lenge sparekontoen holder til de daglige utgiftene? Jo, de ansatte i forsvaret, alle de ansatte ved våre universitet og høgskoler, alle i direktoratene, de ansatte i statens vegvesen, skatteetaten, jernbaneverket, domstolene, toll- og avgiftsetaten, mattilsynet, forsvarsbygg, folkehelseinstituttet, statistisk sentralbyrå, kystverket, kartverket, statsbygg, alle departementene, havforskningsinstituttet, Brønnøysundregisteret, Norges forskningsråd, metrologisk institutt, nasjonalbiblioteket, statens pensjonskasse, statens innkrevingssentral, statens lånekasse, utlendingsnemnda, veterinærinstituttet, husbanken, fylkesmennene, arkivverket, finanstilsynet, statens legemiddelverk, nasjonal sikkerhetsmyndighet, statens landbruksforvaltning, bispedømmene, Norges geologiske undersøkelser, norsk polarinstitutt, luftfartstilsynet, statsministerens kontor, petroleumsinstituttet, sametinget, norsk pasientskadeerstatning, riksantikvaren, post- og teletilsynet, forbrukerrådet, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, statens arbeidsmiljøinstitutt, konfliktrådene, statens strålevern, norsk kulturråd, statens helsetilsyn, norsk filminstitutt, konkurransetilsynet, j, kirkerådet, jernbanetilsynet, likestilling- og diskrimineringsombudet, datatilsynet, statens havarikommisjon, kontoret for voldsoffererstatning, medietilsynet, norsk romsenter, fredskorpset, språkrådet, sysselmann på Svalbard, , hovedredningssentralen, barneombudet, norsk kulturminnefond, riksmekleren, og mange andre.
Hva alle driver med vet jeg ikke. Og mange ville jeg nok ikke merke at ikke gjorde jobben sin. Men jeg antar og at mange av de er slike stillinger som man først forstår hva driver med når de ikke lengre gjør arbeidsoppgavene sine – slik som husarbeid. Ingen ser at jeg vasker gulv og vasker opp, det er først når det ikke blir gjort at man ser det. Men mange av disse gjør arbeidsoppgaver vi er helt avhengige av for at hverdagen og samfunnet skal gå rundt. Statens vegvesen f.eks. Kjekt at de er på plass så mye som det har lavet ned av snø i det siste- og nå som det er meldt mildvær, er jeg glad for at de strør. Jeg tror samfunnet vårt raskt ville bli lammet hvis de statsansatte la ned arbeidet, eller som i USA sitt tilfelle, ble utestengt fra arbeidsplassen sin. I tillegg kommer utfordringene hver enkelt familie med en statsansatt ville ha med daglige utgifter.
Så hva er uenigheten? Hvorfor har de amerikanske politikerne valgt å kaste landet sitt ut i en slik krise? Jo ,innvandring. Eller rettere sagt, ulovlig innvandring. Skal 800.000 ungdommer som kom til USA ulovlig som barn få bli eller ikke? Høres det kjent ut? Ligner det vår hjemlige strid om oktoberbarna?
Jeg blir skremt av politikere som står så fast på sine prinsipper at følgene ved å være prinsippfast får langt større konsekvenser enn det det ville få om man slapp prinsippene. Jeg antar at å innvilge opphold til 800.000 unge som har vært i landet siden de var barn vil halangt mindre økonomiske konsekvenser for landet enn det den Shutdown som nå gjennomføres.
Kunne noe liknende skje her i landet? Jeg håper ikke det, men jeg er neimen ikke sikkert. De siste uker har vel bevist en gang for alle at dømmekraften til mange av våre politikkere ikke alltid er til stede – i det minste ikke når det gjelder egne handlinger.
