Å forholde seg i ro …..

Her om dagen var det kommunestyremøte i vår kjære kommune.  En av SOL sine representanter haddemeldt forfall, og jeg ble derfor inkallt som vara.  Jeg finner det som alltid veldig interesant, og må klare å skaffe meg fast plass ved neste valg.  (Så nå vet dere hvem dere må stemme på.. …)

Det var mange saker som skulle opp.  Mange gode og noen mindre gode innlegg, Stort engasjement og noen gruppemøter.  Så møtet ble langt og lengre enn langt.  

Den viktigste saken denne kvelden var om kommunen skulle selge deler av sine aksjer i kraftverket til en intresent aktør. Ja, arbeiderparti veteranen Larsen sa sågar at det var den viktigste saken i hans tid i kommunestyret.  Det var redgjørelser, inlegg og replikker slik seg hør og bør i en så viktig sak.  Klokka hadde passert 23.00, og kvelden begynnte så smått å gå over i natt. Mange av representantene pleier muligens vanligvis å ha gått til sengs for lengst på denne tiden av døgnet.   Endeelig ble strek satt og man kunne gå til votering.

De som er enig i Rådmannens forslag forholder seg i ro.  De som er uenig viser det ved stemmetegn. Det stemmes. ” lyder ordførerens myndige røst.  Det stemmes.  Stemmer blir tellt, og flertallet stemte for Rådmannens  forslag –  altså forholdt seg i ro.

For meg blir spørsmålet; kan vi være sikre på at de “som forholdt seg i ro” faktisk stemte for Rådmannens forslag, og ikke bare rett og slett hadde sovna?

GOD HELG

Tårnfrid er høyt hevet over oss andre – igjenn….

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10145796

Anne-Karin Bratten etterlyser karrierekvinnen, og det på selveste 8. mars.  49-åringens mareritt er at husmorsbølgen skal vokse seg til en tsunami som drar flere norske kvinner mot et kvinneideal der barn, mann, hus, stasjonsvogn, cupcake og blogg går på bekostning av yrkesdeltakelse og likestilling.

Vel, Tårnfrid.  Jeg er en av de yrkeskvinnene som i alle år har valgt fulltidsstilling, og med de lønningene vi på “gulvet” får av Spekter har jeg måttet spe på med mye overtid for å få intektene til å rekke til utgiftene.  Å være hovedforsørger på den lønna vi ansatte i Spekterbedriftene får har ikke vært en dans på roser. 

Selvsagt har all denne jobbinga gått på bekostning av noe.  Her i heimen har det vært barna som har feiret både 17. maier og julaften uten Mamma. En mamma som har vært på jobb.  De har mått komme seg opp om morgenen selv, og rekke skolen i tide. Mamma var for lengst dratt på jobb – eller hadde ikke kommet hjem fra nattevalt.Ungene har låst seg inn etter skoletid til tomt og kaldt hus og listet seg rundt når Mamma sov etter nattevakt.  Foreldremøter og fritidsaktiviteter har måtte vike for kvelds og helgevakter.  

Det har gått på bekostning av mannen som har mått tatt seg av mye her hjemme. Langt mer enn de tre timene gennomsnittsmannen tar seg av i dagens likestillte Norge.  Takken har vært en sur og sliten kjerring som ikke har klart å sette pris på alt han har gjort, men derimot utslitt kjeftet for alt jeg så som ikke var gjort, og som jeg hverken hadde overskudd, tid eller energi til å ta tak i selv.

Heltids yrkeskvinne som jeg er, prioriterte jeg barna når jeg var hjemme og hadde energi til å finne på noe med dem. Det gikk på bekostning av huset, og i flere åra mens barna vokste opp var jeg livredd for ubedte besøkende fordi  jeg ikke ønsket å slippe folk inn i et uvasket og rotete hjem.   Jeg som da jeg var ungdom var så glad i å bake får ikke lengre til selv den enjkleste kake, og kjøpekaker, is og jordbær har stort sett vært det som har blitt servert på fødselsdager her i heimen.  Ikke noe fancy cup-cakes her nei. 

Til tross for all jobbinga, har jeg ikke gjort karriere. Jeg har den samme radiografstillingen som jeg fikk da jeg gikk ut av radiografhøgskolen for snart 24 år siden. Jeg har valgt å arbeide så mye for å forsørge familien min, for at vi skal ha tak over hodet, mat på bordet og klær på kroppen hver dag og litt ekstra til ferier og fritid en gang i blandt.   Jeg har klart det, men veien dit har vært fyllt med mye dårlig samvittighet, følelsen av aldri å strekke til at det alltid var ett eller annet jeg burde ha rukket som jeg ikke rakk.  Og så har jeg vært så utrolig sliten mange ganger,  så sliten at det selvsagt har gått utover mann og barn.

 

Anne-Karin Bratten du tar feil. Våre formødre  sto ikke på barrikadene for at jeg skulle få lov til å være konstant utslitt, ha dårlig samvittighet og ofre mine egne barns oppvekst for å gjøre karriere.  De sloss slim at det ble mulig for deg å bli direktør i Spekter. De sloss for det som vi i dag tar som en selvfølge, at kvinner  skal være like selvsagte ledere som menn, De sloss for at slike som meg kan velge å være hovedforsørger, De sloss for barnehageplasser og SFO som gjorde kvinnene i stand til å ta seg arbeid utenfor heimen, tjene egne penger og ikke være avhengig av mannen,  men mest av alt:

DE SLOSS FOR AT KVINNER SELV SKAL FÅ VELGE HVORDAN DE SKAL LEVE LIVENE SINE

 

 

 

Endelig helg…

Endelig ble klokka 15.30, kveldsvakta kom og jeg kunne avslutte arbeidsdagen.  Benet verket, Har vært masse i aktivitet den siste uka og i tillegg noen litt uheldige bevegelser, så det har vært skikkelig vondt i det siste. Tok en tur på vaktrommet, en liten prat med en kollega som sliter med å få ledelsen langt der oppe til å se verden på samme måte som oss nede på gulvet.  Glavalag med ledelse gjør ting litt tungrodde – og mye unødvendig møtevirksomhet.  Frustrasjon har godt av å bli luftet en gang i blandt.  Stakk hodet innom Sjefen og ønsket “God helg”  Vurderte om jeg skulle gå innom kontoret for å sjekke mail. Har advokaten fått sendt det svaret til arbeidsgiver?  Men jeg droppet det. Jeg kan ikke alltid sjekke at alle andre gjør det de skal. Noen ganger må jeg bare stole på folk. (Selv om jeg har brent meg på det mange ganger.)

Da jeg kom i bilen fikk jeg endelig ladet mobilen.  Det var to meldinger. En fra Datteren som ville bli hentet på jobb, og en fra en tillitsvalgt som hadde et spørsmål.  Svarte ut spørsmålet til den tillitsvalgte, og “Jada. Jeg henter deg på jobb”.

Dro til byen. Kjøpte meg et antrekk til i kveld.

Hentet Datteren på jobb. Fikk henne til å løpe innom REMA og kjøpe litt middag til Tennåringsguttene.  før jeg kjørte henne til sin andre jobb.

Hjem. Dusjet. sminket meg og skiftet. Fikk med meg Gamle Gubben Grå og så dro vi avgårde til datterens jobb nummer to.

Her var familien samlet.  Datteren skulle arrangere “Beertasting family style” for meg, Søstrene Sisters men menn og barn over 20 + deres kjerester.  Vi bar 8 stykker og med Pizza og masse godt øl ble det en hggelig kveld. Datteen arbeider i en ølbr med rikelig utvalg, og hun hadde satt sammen en smakssammensetning med mye forskjellig. Noe for en hver smak virket det som. Hun holdt også små foredrag om hver øl som de fikk en smakebit av.   Sliten som jeg var holdt jeg meg til Cola.  Men det var en hyggelig kveld, og jeg tror folk koste seg.  Søstrene Sisters &co er en fin gjeng.

Krimbæker – og åndssnobberi.

Kan du tenke deg noe så godt som å krølle deg sammen i en sofa eller god lenestol med fyr på peisen, noe godt i koppen eller glasset og en spennende Krimbok?  GW Persson, Jo Nesbø, Kari Fossum og mange andre gjør at det blir mang en koselig lesestund.  Men nå vil den Blå-blå regjeringa ødelegge den kosen og. I hvertfall for de som har de laveste inntektene…

De har fremmet forslag om at bibliotekene skal slutte å kjøpe inn krimbøker.  Skal  for å få de til å strekke til.man lese krim, får man kjøpe bøkene selv. Men bøker er dyrt for mange.  Hvis du  må velge mellom  nye votter til minsten eller den nyeste boka til Jo Nesbø er det nok ikke Nesbø som vinner.  350 kroner som ei bok fort koster i dag er kanskje det en familie har r i matbudsjett den uka.  Når man hverken har råd til kino, teater eller annen atspredelse, tenk for en rikdom det er å gå på biblioteket å låne en hel stabbel med spennende bøker.  O lykke.

Selvsagt finds det mange leseverdige bøker i andre sjangre. Men nå er jo krim noe lettlest mange liker. Sorry Solstad og Knausgård. Og hvorfor skal de blå-blå velge hva du og jeg skal lese? Er det forsøk på kultur-manipulering? Hvor er enkeltindividets rett til selv å bestemme som dere libelarister snakker så varmt om? Gjelder det bare for de som har råd til å kjøpe bøkene selv? 

Hadde forslaget gått ut på å ikke ha biblioteker, vil man lese må man kjøpe bøkene, kunne jeg ha skjønt tankegangen. Men når man kun utestenger en sjanger, en sjanger som kultureliten gjerne ser ned på, ja da kaller jeg det kultur-snobberi.

Mens jeg venter på at dere tar til vettet, nyter jeg min krimbok forran peisen – og jeg kjøper gjerne boka mi selv. Jeg har rås til det, men har ikke alltid hatt det.

Tenzin Gyatso

En liten, stor mann kommer snart til Norge.  Tenzin Gyatso, eller den fjortende Dalai Lama, som er tittelen hans og det navnet han er best kjent under.  En liten mann som sprer budska p om ikke-vold og fred.  Han er motstander av masseødeleggelsesvåpen, støtter nedrustning og mener krig er “gammel vane” .Et godt budskap som ike kan skade noen andre enn muligens våpenprodusenter..  Om homofile har han sagt:  «Dersom to mennesker ikke har avlagt løfte om sølibat, og ingen av dem blir skadet, hvorfor skal ikke dette være akseptabelt?» Med andre ord, en liten mann med et godt budskap og uten for mange fordommer. Han har vært her i landet før. I 1989 fikk han Nobels fredspris.

Den gang ble han selvsagt møtt med heder og verdighet.  Denne gangen ønsker ikke representanter for den norske regjeringen å møte han.  Hva har skjedd siden sist? Har han endret standpunkt? Blitt tatt for å handle stikk i strid med egen lærdom? Nei, Han er fremdeles en liten, stor mann med budskap om fred og forsoning.  Han har riktignok mottatt støtte fra USA; men det pleier da ikke å bli sett på som negativt for de Blå:Blå.  Han er vel og blitt kjent for å moderere sine ytringer når han mottar kritikk, og noen ganger uttale seg med to tunger (eller enig med sistnevnte taler) men det er vel heller ikke negativt for de Blå-Blå.  Det er mange nok i regjeringsapparatet som har skiftet meninger eller møtt seg selv i døra etter at de fikk ministerpost.. Så hvorfor ønsker den norske regjering og vise avstand til denne lille store mannen?

 

Svaret er forholdet til Kina.  Den norske regjeringen ønsker ikke å gjøre et fra før dårlig forhold til Kina enda dårligere ved å anerkjenne Dalai Lama. Et lite paradoks.  Den Blå-blå regjeringen er redd for å støte kinesiske ledere. Kina, som vel sammen med Sovjet var de store kommunistiske statene. Nå er jo ikke Sovjetunionen noen stat lenger, og selv om kommunismen nok har sitt feste i de gamle  sovjetiske statene, så må nok Kina sies å være verdens ledende kommuniststat.  Så den norske Blå-blåe regjeringen ønsker ikke å møte en liten budhistisk munk fordi de er redd for å tråkke det store røde, kommunistiske Kina på tærne. Flere nn meg som finner dette litt merkelig?

 

blå regjering.  Kina har hatt en enorm økonomisk utvikling, og kommer veldig snart til å bli den nye økonomiske supermakten, hvis det ikke allerede har oppnådd den statusen..  Kina er i dag verdens verkstedsmie, fremste finansieringskilde, ledende investor over hele kloden fra Afrika til Latin-Amerika og i økende grad en viktig kilde bak forskning og utvikling. Det finnes ingen virksomhet noe sted i verden som ikke har merket presset fra Kina, enten som leverandør av billige varer eller enda mer truende, som en formidabel konkurrent.  Det er spådd at Kinas økonomi kommer til å passere USAs i størrelse i løpet av de neste 20 årene,  Kanskje kommer Kina til å overta USAs lederstilling i verden.

 

En verdensorden sentrert om Kina vil gjenspeile kinesiske verdier mer enn vestlige,  Beijing kommer til å overskygge New York, valutaen renminbi (yuan) kommer til å avløse dollar, mandarin kommer til å overta for engelsk. Tiden vil være over for å drive evangelisering for marked og demokrati. Litt rart at den blå-blåe regjeringen skal være med på å støtte denne utviklingen-

 

“Den gule rase skal overta verden, det står det i bibelen” pleide min gamle far å si.  Hvorvidt dette bibelsitatet er rett, vet jeg ikke. Den gamle pleide ikke å åpne den boka så ofte… Men ser man på dagens utvikling kan jeg være tilbørlig til å gi han rett.  Men at den Blå-blåe regjeringen støtter en slik utvikling er langt over min forstand.

(bilder lånt fra google)