På 80 tallet gikk det en amerikansk såpeserie på TV som het Forviklingar, Soap tror jeg den het på originalspråket.  I går minnet kommunestyremøtet i Ringerike om en episode i denne serien.

Hovedsaken i dette møtet var budsjett og handlingsplan. En kjedelig sak, vil kanskje noen si; men en viktig sak. Skal vi gi mer eller mindre penger til skoler og eldreomsorg? Skal vi innføre eiendomsskatt eller la det være? Skal vi bygge ny skole i år eller skifte vinduer på gamlehjemmet?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I Ringerike har partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti en samarbeidsavtale og på det viset solid flertall med 30 av 43 representanter. Opposisjonen består av Solidaritetslista og Senterpartiet med tre hver, Fremskrittspartiet med seks representanter og Steinar Larsen. Steinar  Larsen er tidligere Arbeiderpartimedlem som i høst meldte seg ut av Ap på grunn av at han ikke ser at Samarbeidskammeratene (mitt kallenavn på samarbeidspartiene) utøver det han kaller Arbeiderparti politikk. En medvirkende årsak var nok og at han ble vraket av nominasjonskomiteen i AP da lista til valget 2015 ble laget…

Rådmannens forslag går i korte trekk ut på å spare inn på alle driftsområder slik at man kan ta opp lån og investere i nye skoler, ny lirke og mange andre investeringer.  Blant befolkningen har dette skapt en del debatt. Man har reagert på at eldre som får tilkjørt mat må betale ca. dobbelt så mye for den maten (og langt mer enn Fjordlandmaten på Kiwi) Barnehagene mener de får alt for få ressurser, noe som vil gå ut over voksentettheten i barnehagene og skolene sier de heller vil ha noen til å vaske pultene enn nye pulter….

Ett av forslagene som har skapt debatt har vært at Rådmann foreslår å legge ned min gamle barneskole, Vegård skole, allerede fra høsten av.  Dette strider mot kommunestyrevedtaket fra april i år hvor de bestemte at skolen består til ny skole Hønefoss Syd står klar, og den har man fremdeles ikke begynt å bygge.
Spesielt i min familie har dette skapt et stort engasjement, og Store Søster og muligens flere i FAU var på plass på galleriet.  Selv var jeg hverken i kommunestyresalen eller på galleriet. Jeg er bare andre vara til kommunestyret, 

Vel. Budsjettbehandlingen gikk sin gang.  Flertallskammeratene fremmet sitt budsjettforslag, som var identisk med rådmannen sitt med unntak av at de hadde satt ned prisen på maten til de hjemmeboende eldre. Så fremmet Frp, Sp, Sol og Steinar Larsen sine alternative budsjett.  Dette ble sikkert debatert lenge og vell før det ble avstemning, Steinar Larsens forslag fikk Steinar Larsens stemme, Sol fikk Sol sine tre stemmer osv..og budsjettforslaget til Samarbeidskammeratene gikk ikke overraskende av med seieren.

DA begynte moroa.

En fra Ap gikk så opp og leste opp en protokolltilførsel til budsjettet som Ap ville ha med.  Den ble samtidig delt ut til alle i salen. I tilførselen skriver de at Arbeiderpartiet påregner og er forberedt på at Fylkesmannen i Buskerud i sin lovlighetskontroll helt eller delvis kan komme til å opprettholde investeringsbegrensningene fra 2014, det vil si at partiet regner med at Fylkesmannen ikke kommer til å godkjenne alle investeringene som planlegges i 2015.  Den retten har Fylkesmannen så lenge Ringerike er i Robek. De utdyper at det kan føre til at enkelte tiltak, investeringer og tidspunkt for låneopptak kan måtte skyves ut i tid på grunn av kommunens økonomiske situasjon.

Arbeiderpartiet hadde ikke diskutert denne protokolltilførselen med resten av Samarbeidskammeratene, ,  en representant fra Venstre rakk og sprette opp og si at da ville Venstre også være med på protokolltilførselen fordi de heller ikke hadde den helt store tro på budsjettet før Høyres nestor fikk bedt om gruppemøte, leid med seg både Ap, Krf, og Venstre inn på grupperommet

.Opposisjonen reagerte også sterkt på Aps framgangsmåte. 
Her forsøker Arbeiderpartiet å løpe fra ansvaret de har for det budsjettet de var med på å vedta, sa Magnus Herstad (Frp).
Jeg tror de gjorde det fordi det er valg neste år, sa Einar Zwaig (Sol) og mener Aps framgangsmåte skaper usikkerhet i befolkningen og blant ansatte i kommunen

Etterpå ba Ap om unnskyldning og trakk protokolltilførselen.  Høyre hadde atter klart å skape ro i rekkene. Han understreker at partiet står fullt inne for budsjettet.

Opposisjonspartiene (Sp, Sol og Frp) ser så alvorlig på saken at de har bedt Fylkesmannen underkjenne budsjettet siden de mener at Arbeiderpartiet ikke ser på sitt eget budsjett som realistisk.  De har og på grunn av budsjettforviklingene bedt ordfører om å fremme saken på nytt i neste møte. Hva som skjer med det vet jeg ikke.

Men en bedre start på valgkampen kunne ikke Arbeiderpartiet på Ringerike gitt oss.   Hvem ønsker kommunestyrerepresentanter som ikke tør å stå ved sine egne besluttninger?  Hva er vitsen med å stemme Ap, hvis det er Høyre som dikterer Aps medlemmer hva de skal stemme for og mot i salen?   Slik kommunestyremøtet på Ringerike fremsto i går, fremsto det som en parodi på hva et demokrati skal være.

Ikke før hadde jeg sutret på mailen min om at avisen ikke hadde vist lista vår stor nok spalteplass, og ikke satt artikkelen på nettsida før den dukket opp nettopp på nettsida.  Som den innbilske personen jeg er , trekker jeg selvsagt den konklusjonen at lokalavisa leser bloggen min.  (OK; da vet jeg hvem tre av de 9 er, men hvem er de resterende 6???)

I går var jeg stort sett hjemme, og mottok få reaksjoner på stykket i blad. Virket ikke som om hverken Kjøteren, Gamle Gubben Grå eller tennåringssønnene var i noe særlig ekstase.
Selvsagt delte jeg det på FB, og fikk noen likes. Og jeg og en av de andre tre damene hadde en litt sånn overivrig liten kommentar utveksling på hennes FB side
Datteren ringte og sa at “noen” hadde sagt at det var kjentfolk i bla. så noen hadde da sett bildet i det minste.  Så litt reaksjoner var det jo…

I dag har jeg mottatt kommentarer om at det skal litt til å overta etter Zwaig. Etterfulgt av hjertelige lykkeønskninger sagt på en slik måte at jeg forstår at de mener jeg virkelig trenger det.  JA skal jeg erstatte Zwaig har jeg litt av en plass å fylle. Det vil jeg aldri klare. Zwaig er Zwaig, og Brit er Brit. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men jeg tror at vi tre damene, gjerne sammen med noen av de flotte menneskene nedover lista skal kunne gjøre et godt valg. Vi skal ha inn tre. Det er vårt mål. Alt ut over det er bonus.  Men for å få til det må vi vise velgerne at vi er et alternativ, selv uten Zwaig og SV.  Vi skal farge byen rød og Petersøya grønn  Men mest av alt, vi skal ses og høres slik at ingen i Ringerike er i tvil om hvem vi er og hva vi står for. 

På fredag var vi listetoppene og vår gamle nestor og snakket med lokalavisen.  Vi skulle presentere lista til Solidaritetslista. Fokusere på at vi var tre kvinner på topp, noe som vi og nominasjonskomiteen så på som nærmest en verdenshistorisk begivenhet. Formidle at vår gamle nestor Einar Zwaig gir seg i kommunestyret., han er en utrolig populær politiker som nok er den politikeren på Ringerike som får flest personlige stemmer og flest “slengere.”  Så skulle vi og si noe om at SV trekker seg ut av samarbeidet og beklage det. Vi ville gjerne hatt de med.

I dag kom artikkelen i lokalavisen. 5 dager etter at vi snakket med pressen. Så ikke akkurat noe stor nyhet…  De har i løpet av dagen ikke funnet plass til å ha den i nettavisen…Og overskriften løs noe sånt som uten Zwaig og SV skal vi forsøke å være et alternativ.  Ikke akkurat den pressedekkning jeg kunne ønske meg..Ikke akkurat fokus på det vi ønsket..
Men nå må vi se positivt på det. Vi fikk presse. Journalisten fikk frem masse av det politiske budskapet vårt, og det er tross alt det viktigste. 
Valgkampen har så vidt begynt. Vi skal vise dem at vi tre damene kan klare oss, uten SV og Zwaig…(Nå er vi ikke helt uten SV, da. For Anne Berit er medlem i SV)

Følg med kjære leser. Jeg skal bevise at politikk er moro.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Leser i en kronikk i VG hvor vanskelig det er å få damer til å stille til valg  ved lokalvalgene.  Av alle folkevalgte i Norge er 62% menn.  I ordførerposisjon er over 78 % menn. Derfor er jeg stolt av  Solidaritetslista på Ringerike sin liste til valget neste høst.

Tre kvinner på topp, alle på kumulert plass.  Det skal bli gøy og drive valgkamp, og spennende å se hvor mange vi får inn i kommunestyret. Målet er at vi MINST skal få  inn alle oss tre damene.
Skal være ærlig nok til å innrømme at det er med skrekkblandet fryd jeg tar på meg listetopp plassen. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Var på loppemarked i dag, og fant blant annet denne lille boken .”Lov om Arbeidervern” . Det står at det er loven av 19.juni 1936 med endringer ved lov av |8.juni 1938. Selve boka er 10.opplag, og trykt i 1947..  Altså, arbeidsmiljøloven fra 1938. 

De som har lest litt historie vet at arbeidslivet i mellomkrigsårene var ganske tøft. Det har heldigvis skjedd store endringer siden den gang, og jeg tok med meg boka mest for å se hvor mye bedre vi har fått det i dag.   Men vet dere hva, hvis Erna og regjeringen får gjennomslag for mange av de enringene de ønsker i arbeidsmiljøloven er vi tilbake til et arbeidsmiljø som ligger lengre tilbake i tid enn 1938.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Tror du meg ikke; så les her:

|§17 Den alminnelige arbeidstid
1. En arbeiders alminnelige arbeidstid må ikke være over 8 timer daglig……Er den alminnelige arbeidstid på bestemte dager regelmessig kortere enn 8 timer, kan de øvrige dager i samme uke forlenges tilsvarende, men høyst med 1 time.

Altså en slags gjennomsnittsberegning av arbeidstid, men dog maks 9 timer pr. dag.  I regjeringens forslag åpnes det for gjennomsnittsberegning på årsbasis, og  med maks 12 timer pr. dag.

§15 Søn. og helgedager mb
2. Arbeider som har utført søn- eller helgedagsarbeid….    skal ha det følgende søn- eller helgedagsdøgn fri.

Her står det ingenting om gjennomsnittsberegning.  I regjeringens forslag kan vi arbeide opp til 26 søndager på rad (hvis vi da får fri de neste 26 søndagene)

Regjeringen snakker i store ord om et fleksibelt arbeidsliv.  Etter det inntrykket jeg har fått var ikke arbeidslivet i mellomkrigstiden og før det preget av fleksibilitet. (Antageligvis var ikke ordet oppfunnet en gang..)  De godene folk har kjempet frem de siste 100 årene er i fare.  Vi har stort sett et godt og tryggt arbeidsmiljø i dag. Kanskje for trygt og godt.  Det er fort gjort å ta det som en selvfølge  Men får regjeringen gjennomslag for sitt forslag til n arbeidsmiljølov vil vi få en markant endring som raskt vil kunne føre oss 100 år tilbake i tiden. Ønsker vi det?

(PS Jeg er klar over at verden har gått fremover. I boken er arbeidstiden 48 timer i uka, svangerskapspermisjon var på 6 uker og normalarbeidsdagen var til klokka 21.00…men forresten, det siste er vel og med i regjeringens forslag om “det åpnere samfunn” —-)

Mandag var dagen for interessekonflikter i min litt schizofrene hjerne. Jeg skulle så gjerne ha vært to steder på en gang….

For det første hadde jeg aftenvakt med verdens beste kollega. Vi er et godt vakt-team, og vanligvis er våre aftenvakter, til tross for at de ofte er travle nok, noen av hverdagens høydepunkter.  Samtidig skulle vi ha møte i den politiske lista jeg er medlem av for å avgjøre hvor vidt vi stiller felles liste også ved neste års kommunevalg Vi er et listesamarbeid mellom SV; Rødt og en del partiløse sosialister. Jeg er vel lederfiguren for disse partiløse.  Jeg hadde i forkant av møtet fått høre at SV ville trekke seg ut av samarbeidet, og jeg var spent på hva Rødt ville. 

Ikke noe mer Solidaritetslista kunne fort bety ikke noe mer politikk på meg. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Noen av oss partiløse hadde snakket om å stille liste alene hvis ingen av de andre ville være med, men jeg forsto at det ville bli litt av en jobb både med å få folk nok til å stille liste, og med å samle 300 underskrifter for å få lov til å stille liste.  Jeg forsto og at mesteparten av den jobben måtte jeg gjøre selv.  Hadde jeg tid og energi til å starte den prosessen?

Selvsagt kunne jeg melde meg inn i ett av de andre partiene. Jeg ville nok bli tatt godt i mot både i SV og Rødt, og kanskje flere andre partier.  Men jeg liker den partiløse statusen.  I SV som er mitt gamle parti føler jeg meg ikke helt hjemme her i kommunen. Det er noe med personkjemien mellom meg og enkelte sentrale aktører i det lokale partiet.  Føler meg nok mer hjemme blant Rødt sine medlemmer, men Hallo, jeg føler meg ikke som kommunist….

Skulle gjerne vært på det møtet og fått sagt mitt syn på en ok måte, fått overtalt de andre til å fortsette samarbeidet, Vi har alt å vinne på å stå samlet og ikke sloss om de samme velgerne. Samarbeidet har da fungert greit de tre årene, og siden vi var et nytt alternativ ved forrige valg, burde vi gi det en sjanse til før vi forkastet ideen.  Men jeg måtte på jobb.  Derfor skrev jeg mail til alle listekandidatene som var innbudt på møtet med mitt syn, mine argumenter og SMS til de jeg snakker mest med og ba de ta hensyn til mailen og sende meg en SMS etter møtet så jeg fikk greie på hva som ble bestemt.

Selvsagt var det kaos på jobb da vakta starta. Selvsagt skyldtes kaoset dårlig planlegging, dårlig ledelse, dårlig arbeidsmoral og alt annet som kan få et tillitsvalgts blodtrykk til å stige.  Selvsagt var det en travel helg. Selvsagt kom det ingen SMS:…. før godt over to timer etter at møtet hadde startet.

SV trakk seg ut, men Rødt ville fortsette samarbeidet med oss partiløse. 

Resten av vakta gikk jeg bare å strålte som en sol.  Jeg kjente skuldrene senke seg,  og roen senke seg.  Samtidig følte jeg en boblende glede.  Dette skal bli bra.  Vi skal gjøre et brakvalg høsten 2015.  Nå er det bare å brette opp ermene å sette i gang. 

Norge har en generøs sykepengeordning.  Her får vi full lønn selv om vi er syke.  En fantastisk god ordning og et sikkerhetsnett når sykdom rammer. Godt å vite når du ligger der med brukket ben, kreft eller dobbeltsidig lungebetennelse at du kan bli liggende under dyna og ikke være redd for at du ikke skal ha råd til å betale husleia denne måneden fordi du er syk.  Vi er heldige i dette landet .  Sykepengeordningen er en ordning jeg virkelig er villig til å sloss for at vi skal fortsette å ha her i landet.  Jeg ønsker  at sykdom ikke skal føle til økonomiske bekymringer i tillegg til bekymring for helsa.

Men det er en kjensgjerning at mange arbeidstakere utnytter denne gode ordningen.  Undersøkelse på undersøkelse viser at Norge har et mye høyere sykefravær enn sammenlignbare land.  Det er ingen grunn til å tro at det er fordi vi er så mye sykere.  

Skal vi kunne beholde denne gode sykepengeordningen må vi slutte å v ære hjemme bare vi er litt rustne i halsen, føler oss litt slitne eller har behov for å male gjerdet på hytta.  Velferds Norge skal ikke betale folk for å sitte på ræva, og ikke arbeidsgivere heller. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå har vi akkurat feiret 17.mai og flaggene har vaiet i hver krik og krok i kommunen. Skolebarna har marsjert i tog sammen med skolekameratene fra nærområdet, og det har blitt satt lokale rekorder i hesteskokast, eggeløp og is-spising.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

«Egentlig burde en ordfører møte opp på alle de ulike arrangementer rundt om i kommunen. Det er jo praktisk umulig..» skriver ordfører?n på sin Facebook side, og det har han jo rett i. Men med den farten Samarbeidskammeratene i kommunestyret legger ned skoler på Ringerike i, vil dette være en overkommelig oppgave i løpet av få år.

Heggen, Ringmoen og Åsbygda er alt lagt ned. Stranden legger de ned fra høsten av, så venter Hønefoss, Eikeli, Kirkeskolen og Vegård. Får de holde på en fireårs periode til, legger de vel ned Nes, Sokna, og Tyristrand også. Det er jo kun i sentrum de ønsker vekst og utvikling.

Tenk å være liten 6 åring på Ullerål når Ullerål skole har blitt bygd ut til å romme 600 elever. 600 elever hvor av minst 500 er mye større enn deg og 200 er kjempestore, nesten ungdommer. Jeg er glad jeg slipper å være den 6-åringen?

Skoleungene på Stranden er det ingen som vil ha. Det er ikke plass til dem hverken på Helgerud, Kirkeskolen, Tyristrand eller Eikeli. Så de må deles opp å spres utover. Ikke nok med at man legger ned skolen til disse elevene, man skiller og klassekamerater og bryter opp vennskapsbånd.

Hønefoss Skole, byens eldste skole, med en over 120 år gammel historie skal legges ned. Vedlikehold av skolebygg har blitt bortprioritert av Samarbeidskommeratene i deres iver etter å bygge nytt for å lage status-bygg, monumenter, over egen storhet. Nå hevder de at denne staselige skolebygningen fra 1891 ikke holder mål lengre. Det blir lite med snorklipping og flotte takketaler av vedlikehold, nybygg derimot?

Foreldrene ved Hønefoss og Stranden ønsker ikke at skolene deres skal legges ned. Det ønsker ikke foreldrene ved Kirkeskolen og Vegård heller. Det er tøft å være liten barneskole-elev på Ringerike når de som bestemmer er mer opptatt av å ri egne prinsipper enn å lytte til hva innbyggerne ønsker.

Stein Erik Hagen syns det er en glimrende ide å gi fredsprisen til Kina. Argumentene er hardtslående;

Kina er stadig i utvikling og er i ferd med å bli verdens økonomiske stormakt

Han er opptatt av at vi skal få et bedre og normalisert forhold til Kina og støtter Solberg-regjeringens linje fullt ut, som ikke ønsker å møte Lama.

Det beviser for meg at for Hagen og andre likesinnede er handel og egen vinning viktigere enn menneskerettigheter og levekårene i Tibet.

Hvorfor er jeg ikke overrasket?

I går var det 1.mai.  Arbeiderbevegelsens kampdag.  I år var jeg forespurt om å holde tale ved bautaen over de falne fra 2. verdenskrig.  Jeg følte meg beæret da forespørselen kom en gang i februar. Lille meg holde tale offentlig.  Men min første innskytelse var å si nei. Jeg kommer fra en familie som liksom ikke har tradisjoner for noen stor markering av 1. mai.  Kanskje ville min gamle far ikke sett pris på at jeg deltok. Jeg vet at han ikke er direkte positiv til mitt politiske engasjement.  Men så er det noe med å bryte sine egne grenser, møte utfordringer som ligger litt utenfor komfortsonen…. Det er  der læring og mestring ligger har jeg hørt. Så etter noen dagers betenkningstid sa jeg ja. Pappas eventuelle innvendinger, får være hans problem. Jeg er stor jente nå. Jeg må ta mine egne valg og leve mitt eget liv ut fra hva som føles riktig for meg.  >En annen litenhendelse som og spilte inn på at jeg tilslutt sa ja til utfordringen, var en kort samtale jeg hadde med en av legene på sykehuset jeg jobber på rett før jul.  Han strenet forbi en dag jeg satt å kjørte CT; fikk øye på meg, tok tre skritt tilbake og stoppet i døråpningen; “Jeg drømte deg her om natten” sa han med buldrestemmen sin.  Jeg ble litt overrasket, men svarte at “Har du hatt mareritt? Det beklager jeg.”  Men han hadde ikke hatt mareritt. “Jeg drømte at du talte for en stor folkemengde  og trollbandt publikum”:  Latteren tok meg. “Ja det var jo og en drøm…” Legen forlot døråpningen etter å ha møtt blikket mitt og sa.  “Hold talen, snakk hvis du får muligheten. Du er flink til å ordlegge deg.”  så gikk han videre.  To måneder etterpå døde han brått tog uventet på ferie, omtrent på den tiden jeg fikk forespørselen om å holde tale og legge ned krans 1.Mai. 

Vel, nok om det. De siste ukene har talen spøkt mer og mer i bakhodet mitt, og den siste uka har jeg skrevet aktivt på talen.  Skrevet, slettet, drevet Research og finpusset på formuleringene.  Jeg har gruet meg, og jeg har følt at dette var mer utfordrende enn jeg først hadde trodd.  Kransenedleggelse!! Jeg som ikke kan bøye kneet og knele på en pen måte på grunn av det dumme benet.  Jeg som ikke kommer opp igjen på en galant måte uten hjelp hvis jeg kommer for langt ned. Skal jeg knele å legge ned en krans foran mange mennesker?  Gamle gubben Grå er ingen 1.Mai feirer.  Hans politiske ståsted er ikke på venstresida. Men jeg forklarte  han at det betød mye for meg at han møtte opp i parken denne morgenen og støtte meg. 

Så var dagen der. Talen ble ferdig klokka 02.00 natta i forveien.  Håret så OK ut, selv om jeg måtte avbestille frisørtimen dagen før.  Englejakka var til vask, men en annen grå jakke lå nyvasket og klar.  Sko fant jeg og innerst i skapet. Nesten nye og store nok til ikke å gi gnagsår på den hovne foten.  Printeren ville ikke virke, så det ble en rask tur på jobb for å skrive ut talen før jeg i god tid møtte opp på torget ved parken.  Gamle Gubben Grå lå og sov da jeg forlot heimen. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ble tatt godt i mot av LO folkene og 1.Mai komiteen.  En klem fra  min tidligere tillitsvalgts kollega. Edderkoppen, som nok hadde anbefalt meg til oppgaven. ga meg en god klem. Mine kollegaer fra SOL var og der.  Jeg ble invitert på en kaffekopp sammen med dem på LØ huset før arrangementet startet. Nervene kilte i magen.

Så bar det ut i parken. et var begynt å komme folk.  På vei bort mot bautaen i samlet folk fikk jeg greie på et kjent ansikt.  En fjern bekjent, men et menneske jeg vet vil meg godt. En rask klem, lykkeønskning og et klapp på skuldra.  Enda noen minutter igjen. Flaggbærerne ble plassert. Han som skulle lede arrangementet hadde gitt meg sine instrukser.  Jeg visste at jeg var så forberedt jeg kunne bli..  Blikket sveipet over publikum.   Der fikk jeg øye på noen kjente fjes.  To stk. søstre, en svoger og to tantebarn.  Så godt det var å se dem!!! Noen kjente fjes å feste blikket på hvis nervene skulle ta helt av. Noen som vil meg vell. Jeg rakk en rask tur bort å hilse på før vi startet.  Det roet nervene. De hadde alt diskutert antrekket og gitt godkjent karakter. Tnumbs opp. Vi er stolte av deg, Brit.

Så var arrangementet i gang.  Hornmusikk, og så ga LO lederen ordet til meg.  Så var jeg i gang.  Mikrofonen virket uten å pipe.  Stemmen bar.  Jeg klarte etter hvert å puste å ta pauser.  Kjente  mestringsfølelsen komme. Talen var over. Så var det å  legge ned kransen på en verdig måte.  Det gikk og ok.  Jeg kunne gå tilbake under bjørka og kjente at jeg senket skuldrene. Pustet lettere. Det gikk bra.

Så var arrangementet ferdig. Folk kom bort å sa talen var fin.  Mange gode ord. Plutselig var min beste kritiker, venninne og kollega det. Også hun var fornøyd. Bort til familien som og roste og sa de var fornøyd.  Men … Gamle Gubben Grå var der ikke.  Jeg klarer meg helt greit. Jeg har min heiagjeng. Men det hadde betydd så mye for meg at han hadde vært der….  

Så bar det hjem.  Gubben var våken og satt og glippet med øynene og drakk kaffekoppen sin.  Det ble frokost på meg før jeg ville av gårde å høre på tantejenta mi og korpset hennes.  Hun møtte opp for å høre meg, da må jo jeg møte opp å høre henne spille.  Spurte Gamle Gubben Grå om han ville være med, men han ville ikke det…..

Jeg hørte på korpset, snakket med søsteren og med andre kjente, og hadde en fin stund.  Dro oppom en annen kransnedleggelse for å vise støtte og markere dagen.

Hjem.  Gamle Gubben Grå og guttene drev på gårdsplassen i arbeidsklær.  Midt i boligfeltet mens flaggene vaiet fra balkonger og vegger fra nesten alle nabohusene fant Gamle Gubben Grå tiden inne til å stable ved, skifte dekk og dra ut alt mulig rot utover gårdsplassen for å rydde garageboden.   Det er helt greit å bruke fridagen konstruktivt. Men i og med at Gamle Gubben Grå arbeider deltid, og har mye fri virker hans plutselige arbeidsiver 1. mai som en provokasjon og en markering.  I dag er det hverdag. I dag ligger han og sover på sofaen, og det har han gjort de to siste timene….

Det provoserer ikke meg at folk på død og liv skal gjøre mest mulig arbeid på 1. mai.  Det er en internasjional protestdag, og deres protest mot venstresida er jo og en markering av dagen,,, Det som provoserer meg er at Gamle Gubben Grå viser så liten respekt for meg og det som er viktig for meg er at han ikke for min skyld kan møte opp i parken for å vise sin støtte til meg, om ikke nødvendigvis til den politikken jeg står for.  At han ikke kan dele opplevelsen med meg,  se på tantejenta mi spille, se på kransenedleggelse og 1.mai tog.  Jeg forventer ikke at han skal gå i toget  eller delta på noen som helst måte, bare være der for å gi meg støtte. At han respekterer meg og naboene ved å ikke gjøre 1.mai til en arbeidsdag, når han har plenty av andre dager å ta av. Denne handlingen minner om mangel på respekt for meg og det jeg står for.