I går hadde Rødt Ringerike og Rødt Hadeland innbudt til åpent møte om etterretningstjenestens lyttestasjon på Eggemoen.  Eggemoen er nesten Vågård, her jeg bor – og selvsagt måtte jeg dit å få litt mer informasjon om hva som foregår i mitt umiddelbare nabolag.  Bård Vormdal, en tidligere NRK journalist og en av Norges fremste eksperter på etterretning og lyttestasjoner, kom for å innlede og informere.
Møtet var på “Fengselet”, og det var stinn brakke.  Vi fylte opp både Rettsalen og et par tilstøtende rom + en gang.  Ikke tvil om at temaet skaper engasjement.  For tro meg, SÅ mange medlemmer har ikke Rødt. 

Jeg skal ikke gjengi foredraget til Vormdal.  Jeg er ingen ekspert, jeg kan ikke nok og kan komme til å bruke feil uttrykk, for dette er avanserte greier.  En lyttestasjon for etterretning, et samarbeid mellom Amerikansk og Norsk etterretning. (Ikke et NATO samarbeid) .  De avlytter store metadata fra satellitter, og er selvsagt et viktig hjelpemiddel for etterretningstjenesten både i Amerika og Norge.  
Samtidig er det ikke vanskelig å forstå at russerne eller kineserne eller hvem som nå er fienden ikke er like glad i denne lyttestasjonen og det som blir fanget opp der.  
Og jeg, jeg er ikke akkurat fra meg av glede av å vite at jeg har en slik lyttestasjon i mitt nabolag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg frykter ikke at jeg selv skal bli avlyttet.  Ikke er jeg så interessant, og ikke er det jeg driver med så hemmelig.  Men så er nok ikke en liten kommunistspire som meg noe etterretningstjenesten bryr seg nevneverdig om.   
Nei, denne lyttestasjonen kan finne ut hvor ubåter i Barentshavet – eller Middelhavet befinner seg, om astronauter befinner seg utenfor eller inni satellitten sin, hvem som sender e post til hvem eller hvem som kommuniserer med hvem på Facebook og mye mer.  Egentlig mer enn jeg egentlig kan fatte… 

Internasjonalt øker konflikten mellom supermaktene.  Spenningen har ikke vært så stor siden Den Kalde Krigen.  Det er ikke utenkelig at ved en eskalering av en konflikt kunne etterretningstjenestene i en av de landene som føler seg avlyttet finne det hensiktsmessig å sette denne lyttestasjonen ut av spill på en eller annen måte.  Så lenge gromgutter som Putin, Trump og Kim sitter og styrer er ikke faren for økt konflikt i verden spesielt liten.  
Jeg har ikke mistet nattesøvnen, men akkurat betryggende er det ikke å ha en slik lyttestasjon bare noen få kilometer fra soveromsveggen.  

Det var mange slags folk i “Fengselet” i går. 
Noen var redd for at lyttestasjonen skulle være bombemål.  Jeg er kanskje ikke så redd for det. Jeg tror det finnes elektroniske måter å slå ut en slik lyttestasjon på, men sikker er jeg ikke.  Putin kan jo bombe litt bare for å vise muskler.  
Noen er kommunister, det var jo et møte arrangert av Rødt, og frykter nok Trump mer enn Putin.  Jeg har ikke tillitt til noen av de karene. Men jeg misliker sterkt at amerikanske interesser bruker Eggemoen, mitt nærområde på en slik måte.  
Noen var på grensen til paranoia og advarte i sterke ordelag om østeuropeiske håndverkere som sikkert var forkledde russiske elitesoldater og agenter.  Denne personen holdt nok på å drite i buksa da han fikk øye på Yngste Sønn som var på møtet i full “taktekkeruniform” med firmalogo og alt.  (Han ventet egentlig på skyss hjem, men fant møtet underholdende. )  

Vi ble ikke beroliget, og det kom opp et økt ønske om mer informasjon fra forsvaret.  Vi får håpe Forsvaret og ser nytten av det.

Kan man kalle en politisk motstander for ett av sine politiske forbilder?  
For hvis det går, så er Kåre Willoch et av mine virkelig store politiske forbilder.  
Jeg ble fan allerede i min spede ungdom på 1980-tallet.  Den gang de politiske duellene mellom Kåre og gro utspant seg på TV:  
Sånn rent politisk holdt jeg med Gro Harlem Brundtland.  Har jo alltid vært mer rød enn blå.  Men Kåre Willoch sine retoriske evner, sine spydige kommentarer og sitt rolige vesen i sterk motsetning til den mer oppfarende Gro, som avbrøt, var tydelig irritert og rett og slett ikke klarte å argumentere like godt for seg var virkelig imponerende.  Roen Willochutviste, den lett syrlige tonen og det utpregede riksmålet forsterket bare enda mer hvem som eide eller vant debatten.  

I forrige ukes Magasinet i Dagbladet var det et intervju med Willoch i anledning av at han feiret 90år denne uken.  Det er lystelig lesing, og vitner om en eldre herre som fremdeles har ordet i sin makt.  
Når han blir spurt om favorittord svarer han; “Jeg prøver alltid å finne de ordene som gir klarest uttrykk for det jeg  gjerne vil få sagt”  Er ikke det et genialt svar? Jeg håper flere tar  til seg Willoch sine ord, og bruker litt tid på å finne de ordene  som klarest uttrykker det de ønsker å si. 
Intervjuet har flere gullkorn.
Journalisten spurte den snart 90 år gamle mannen om han var redd for å dø, og den kloke gamle mannen svarte; “All erfaring tyder på at det med tid og stunder kommer til å skje.”  Det er kanskje ikke annet å forvente enn at når en av de klokeste mennene her i landet nærmer seg 90 år, så har han selvsagt innfunnet seg med det faktum at han en gang kommer til å dø. Journalisten må ha følt seg litt dum.
Dum må journalisten nok også ha følt seg under intervjuet.  Intervjuet foregår i kantina i stortinget og innledes selvsagt med et måltid mat. Mens de spiser stiller journalisten Willoch et spørsmål og den dannede riksmålsmannen snakker selvsagt ikke med mat i munnen.  Han tar seg god tid til å tygge ferdig før han svarer; ” Jeg må nesten få gjøre deg oppmerksom på at jeg sitter og spiser. Jeg tok en litt stor porsjon. Du har vel ikke dårlig tid?”  Genialt!! Her har journalisten sikkert arbeidet en stund for å få til en avtale om et intervju, og så  stresser han intervjuobjektet slik at det virker som om journalisten har dårlig tid og ikke har tid til intervjuet han har mast om.  Hadde jeg vært journalisten hadde jeg vært skikkelig flau og hatt behov for å synke gjennom et hull i gulvet og direkte ned i stortingsgarasjen. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På spørsmål om Fremskrittspartiet, Sverigedemokratene og ekstremisme, svarer han “Fremskrittspartiet var ekstreme på en helt annen måte.  De fremmet en politikk med en ekstrem mangel på sammenhengen mellom inntekter og utgifter.”  Jeg ler så jeg nesten detter av stolen, helt til jeg kommer til at Willoh nok også ville hatt noen syrlige kommentarer til Rødt sin økonomiforståelse…..

Intervjuet var kostelig lesing.  Et flott intervju med en klok gammel mann som jeg håper fortsetter å berike oss med sine kloke betraktninger og sine velformulerte kommentarer i mange, mange år..

Gratulerer med dagen som var, Kåre Willoch.

Etter morgenens tur med hundene stoppet jeg på Kiwibutikken på Hallingby for dagens lille handel. Fiskepudding og ostebriks hører liksom med når jeg skal ha en skikkelig kosefrokost med avisene.  Ja, også aviser selvsagt.  Lokalavisa ligger og venter i postkassa, men lørdags Aftenposten er et must.  

I kassa satt ei flott mørkhudet dame.  Da hun skulle slå inn Aftenposten ville ikke strekkodeleseren lese strekkoden, og hun måtte slå den inn manuelt.  Mens hun drev med det pekte hun med en finger på bildet av Denis Mukwege, en av årets vinnere av Nobels fredspris og sa til en kollega som gikk forbi : “Det er så fortjent!” 
Da jeg skulle betale sa jeg blidt “Forstår at du er fornøyd med hvem som fikk Fredsprisen”  og nikket mot avisen.. Jenta i kassa rettet seg opp i ryggen og formelig strålte.  “JA!!!! Han er fra mitt land – og han er en fantastisk mann som gjør så mye godt. ” ordene trillet ut av henne. “jeg har feiret og gledet meg i hele går.  Det er så fortjent.  For en gang skyldbruker de penger og alt på en som har gjort så mye godt.  Jeg drar til Oslo når han skal få prisen tar med meg hele familien….”  Jeg husker ikke alt, hun sa.  Jeg hadde i utgangspunktet en ganske kjip dag.  Men denne livsglade stolte jenta vekket gleden i meg.  Gleden og en stolthet.  Stolt av at Norge ga Fredsprisen til en som øyensynlig virkelig har fortjent det.  Bekjempelse av voldtekt som masseødeleggelsesvåpen.  En sak så vond og vanskelig at jeg egentlig ikke orker å ta det inn over meg.  
Jeg forsto av denne stolte virkelig glade jenta i kassa på Kiwi at dette var en mann som handlet og ikke bare drev med store ord.  Hennes glede og stolthet smittet over på meg   

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så takk da, flotte glade unge kvinne i kassa på Kiwi.  Du  fikk meg til virkelig å fatte hvor viktig denne fredsprisen er for mange kvinner i ditt land og i verden for øvrig.  
Takk fordi du med ditt smittende engasjement fikk meg til å bli stolt på mitt lands vegne, fordi Nobelkomiteen i år ga fredsprisen til en sak som virkelig fortjener det fokuset en slik pris vil bidra til.

Nominasjonsprosessene i de forskjellige partiene er i gang.  Hvem skal stå langt oppe på lista, og hvem skal være listefyll?  Hvem skal kumuleres, og ha “sikker” plass? 
Politikere spør seg selv;  “Har jeg råd til å slutte som politiker? Har jeg råd til å tape kampen om Gruppeleder-vervet? Formannskapsplassen? Hovedkomiteen?” 
Gruppelederen for det største partiet i kommunen skal ha en fast godtgjøring på 190.000 kromer i honorar pluss møtegodtgjørelse.  190.000 kroner er ganske mange penger.  En nyutdannet radiograf må arbeide et halvt år for å tjene opp den summen.  Nesten 16.000kroner i måneden før skatt bør utgjøre en bra del av inntekten for de fleste.  Har man virkelig råd til å gå så mye ned i inntekt, selv om engasjementet ikke er helt på topp?
Dette gjelder og opposisjonspartiene.  MDG-mannen og Solidaritetslistas egen representant er gruppeledere for sine grupper som består bare av dem..  De har en årsinntekt på 100.000 kroner.

Det blir galt hvis motivasjonen for å gå på en periode til er økonomisk betinget.  Vi er jo best tjent med å ha de mest engasjerte politikerne med i utvalg og kommunestyret, ikke de som ikke har råd til å la være.   

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg leste en overskrift i lokalavisa om at noen satset på kunstig intelligens på Viul. 
Som innbarka Ringeriking som råna rundt i distriktet som ungdom på 80-tallet var det første som slo meg at det var litt rart å se ordene satsing på intelligens og Viul i samme setning.  
Før de som kan lese på Viul utstyrer seg med balltre og køller og raser over Eggemoen mot Vågård for å banke gørra ut av meg, eventuelt forstand inn i meg. må jeg forte meg å legge til at jeg er født og oppvokst i Åsa.  På 80 tallet virket heller ikke den setningen som noen geni-stempel.  Heller tvert i mot.

Nå tenkte jeg ikke å dra i gang en debatt om hvilken grend på Ringerike som har den minst- eller mest intelligente befolkningen, men bare fastslå at om man sitter på Viul, på Vågård, i Åsa eller i kommunestyresalen og Rådmanns-kontoret er det ikke alltid like greit å innrømme at man ikke helt skjønner alt. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når det kommer viktige menn med fine dresser og stresskofferter fulle av flotte dokumenter i glansa papir, er det lett for en enkel sjel fra Follum å bli litt lettere imponert.
Når disse viktige mennene også strør rundt seg med en mengde IT begrep du har hørt, men muligens ikke helt forstår den fulle betydningen av, ja da stiller ikke en hvithåret Rådmann med fortid som utdanningssjef så veldig mange tilleggsspørsmål.  For det er litt vanskelig å spørre på en slik måte at man ungår å blottlegge sin uvitenhet om temaet.  Bedre da å nikke og smile. Det meste er jo forstått på et vis.
Når saken blir lagt frem for politikerne, kun som en orientering, og det strøs om seg med ord som selv de fleste i kommunestyret har hørt om Google, Facebook og Bitcoin, og samtidig snakker om et tresifret antall arbeidsplasser, ja da er det ikke rart at det blir rene hallelujastemningen både i Rådhuset og i lokalavisa.   
Det er lett å bli bondefanget for noen og en hver.

Så nå “mines” det Bitcoin på Follum og Hensmoen. Vårt kalde klima, avtaler om ekstrem billig strøm og tilgang på tomme lokaler har lokket dem hit.  Det eneste fellesskapet har fått tilbake er 6 arbeidsplasser, viftestøy, naboklager og en bombetrussel.
Snart åpnes et senter på Viul som skal utvikle kunstig intelligens. Hva denne intelligensen skal brukes til, og hvilke nytteverdi dette firmaet har for annet enn investorenes lommebok vites ikke. 

Kommunen har sett at det er et behov for å etablere en felles boligkompleks for unge funksjonshemmede hvor de kunne få dekket sine behov for aktiviteter, sin døgnrytme og med tilpasset bemanning med kompetanse i tråd med de unge funksjonshemmedes behov.   Unge mennesker skulle få slippe å bo samen med bare gamle, friske skulle få slippe å bo sammen med syke.  

Denne omsorgsboligen var tenkt bygget i  Hov alle.  
Underveis i planleggingen kom Husbanken med sine innsigelser.   De mente det var uhensiktsmessig og bygge bolig for så mange unge funksjonshemmede i dette området.  Jeg deler Husbankens bekymringer og har stor forståelse for deres innvendinger.  

Når Husbanken stiller seg negativ, betyr det nei til økonomisk støtte fra dem, og uten støtte ingen omsorgsboliger. Derfor omdefinerte administrasjonen brukergruppa fra “unge funksjonshemmede” til “eldre brukere uavhengig av diagnose” . 
 Med denne endringen sikret kommunen seg ikke bare støtte fra Husbanken til prosjektet, den kam og øke antall boenheter. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Formannskapet ble orientert om saken i juni, men i stedet for kun å ta saken til orientering, sendte de den til Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd sammen med to spørsmål de ønsket å få svar på.

1. Ettersom brukergruppen er endret- Hva gjør Helse og omsorg nå for å sikre tilbud til gruppen som første forprosjekt ble planlagt for? 
2. Er det behov for omsorgsboliger til eldre uavhengig av diagnose? 

Da saken var til behandling i Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd nå i august, synes vi at spørsmål 2 var godt besvart i saksfremlegget, men vi syntes ikke at spørsmål 1 ble godt nok besvart.  Vi fikk ikke svar på hvilket botilbud som er tenkt for de unge funksjonshemmede.  Hvordan har kommunen tenkt å sikre at syke ikke må bo sammen med friske, yngre ikke sammen med eldre slik det står i saksfremlegget at var bakgrunnen for ønsket om å bygge denne omsorgsboligen.

Et enstemmig Hovedutvalg fattet følgende vedtak:
«Det legges til bedre forklaring i saken og det lages et tillegg til saksfremlegg vedrørende pkt.1». 

På torsdag skal saken opp til behandling i Kommunestyret. 
Stor er min overraskelse over at saksfremlegget til kommunestyret er identisk med saksfremlegget slik det var i Hovedutvalget.    Ikke et avsnitt, en setning eller et eneste ord er så vidt jeg kan se lagt til for å gi en bedre forklaring på spørsmålet om hva kommunen gjør for å sikre et godt botilbud for de unge funksjonshemmede. Og det enda hovedutvalget i vedtaksform spesifiserte at vi ønsket det!

Snakk om arroganse fra Rådmannens side!
Men absolutt stillhet er også et svar….

I forrige uke svarte jeg ja på spørsmålet om jeg vil stå på lista til Rødt ved neste års kommunevalg.   Det var et lett valg.  Politikk er gøy, og Rødt er blitt mitt parti.  
I disse dager arbeider vi med å lage valgprogram.  Hva er viktig for Rødt på Ringerike?  Rødt på Ringerike har selvsagt de samme politiske prioriteringene som Rødt på landsbasis, så det er snakk om å tolke hva Rødts arbeidsprogram betyr for aktuelle politiske spørsmål i Ringerike.  At vi er for flere sykehjemsplasser og vil sloss for at Hønefoss Sykehjem ikke skal bli nedlagt før nytt sykehjem er på plass, (Og da snakker vi om nytt sykehjem og ikke omsorgsboliger med eller uten bemanning) har sikkert mange fått med seg.  At vi mener fellesskap fungerer og er negativ til velferdsprofitører  er vel og relativt kjent, men hva mener vi om byutvikling i Hønefoss? Hvilken trase ønsker vi for veien mellom Nymoen og Eggemoen? og  hva mener vi om eiendomsskatt?  
Når valgprogrammet er på plass, må vi og sette sammen lista. Bestemme hvem som skal stå hvor.  
De som kjenner meg vet at jeg ikke driver med politikk for å være listefyll.  Om det blir plass en, to eller tre er ennå ikke bestemt.  Det har ikke så mye å si  Det er velgerne som bestemmer hvem som kommer inn, Men målet mitt er selvsagt å komme inn i kommunestyret
I en kommune hvor Arbeiderpartiet og Høyre har samarbeidet tett i flere perioder – og er så enige og tro at de er vanskelige å skille, og SV i flere og flere saker nesten kan forveksles med Høyre,  ja da er det på tide å få en sterk gruppe fra Rødt.  Solidaritetslista har en representant i kommunestyre i dag.  Målet vårt må være å få inn flere enn det.    

Ennå er det over ett år til valget.
Ennå er det lenge til valgkampen starter.
Jeg vet at mange av leserne mine ikke er like politisk interesserte som meg,  jeg skal ikke trette dere med mer valgprat nå.
Men  løpet av året skal jeg klare å overbevise minst en av dere om at politikk virkelig kan være gøy.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kanskje er det jeg som tar feil. 
Kanskje er eldreomsorgen i Ringerike helt fantastisk. 
Kanskje holder det i massevis at hjemmetjenesten har 20 minutter til et morgenstell.  20 minutter il å få opp en gammel person, få tatt morgenstellet, fått hjulpet den gamle på med klærne, gredd håret, fulgt den til kjøkkenet eller stua og kanskje hjulpet til med matlaging og spising.  Og husk – hverdagsrehabilitering er viktig! Det er viktig å ta seg tid slik at den gamle gjør mest mulig av det han fremdeles klarer selv.  20 minutter går fort. 
Jeg ser på meg selv som en relativt selvhjulpen og oppegående person, men det hender ofte at jeg trenger 20 minutter fra jeg våkner og til jeg er ferdig med morgenstellet, påkledning og frokost og er klar til å løpe ut døra..
20 minutter til morgenstell og frokost- kanskje er det tid i massevis for en pleietrengende person 

Kanskje holder det i massevis at stoppeklokkeskjemaet sier 5 minutter for tilsyn og medisinutdeling i løpet av dagen.  
Kanskje er det ikke for mye at en person i hjemmetjenesten skal ha 34 bruker-besøk i løpet av en 8 timers vakt. Med litt kjøretid imellom brukerne er det litt av et tidsskjema. Men kanskje er det jeg som tar feil, kanskje er verden så enkel at den lar seg planlegge på et exel  ark ned til minste detalj – også når vi har med gamle og syke mennesker å gjøre. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kanskje er det god eldreomsorg å gi beboere på sykehjem som trenger hjelp til spising  en halv kopp velling til frokost – hver dag.
Kanskje er det bare rett og rimelig at den unge ekstrahjelpa, den unge 0% arbeidstakeren, som byttet ut vellingen med brødskiver – og fikk i beboeren 4 skiver mat + kaffe og juice får kjeft og ikke ros.  I en kostnadseffektiv eldreomsorg feildisponerte hun tiden.  Det tar langt mindre tid å helle en knapp desiliter ned i en tom, gammel mage enn å bruke tid på å langsomt putte inn brødbiter en for en.  

Kanskje er jeg bare kravstor når jeg mener det er dårlig pasientbehandling at en beboer på et sykehjem ikke er utenfor rommets fire vegger på over to måneder.  
Kanskje er det bare jeg som synes det er lite verdig at en gammel sjel må ta i mot gamle naboer som kommer på besøk kun iført bakvendt sykehus-skjorte og bleie.  
Kanskje er det bare meg som ikke synes det er OK at pleierne glemmer å gi en beboer mat til i snitt tre måltider i uka.

Kanskje blir lett for følelsesmessig engasjert, jeg har blitt beskyldt for det av politiske motstandere før, når jeg blir trist, utrolig trist av mailer hvor gamle mennesker ber meg om en giftsprøyte for å slippe å bli pleietrengende i vår kommune.  

Kanskje er det bare meg og de som mener det samme som meg, det er noe galt med.  Alle de som har viktige roller og vet, sier jo at eldreomsorgen er god i kommunen.  Kanskje er det bare jeg som er for kravstor.

“Leve hele livet” er navnet på reformen regjeringen leverer som en Stortingsmelding.  Jeg har brukt tid på å lese den.  Masse fine ord – men dessverre – som så mange andre slike meldinger det blir mest “Fine ord på glansa papir…”  

Hovedutvalget tok den til orientering i kveld. Det er greit.  Vi er da orientert om hva som står der, men vi behøver ikke ta det til etterretning.  Utrolig lite forpliktende.  
Jeg var ikke uenig i vedtaket.  Jeg mener, det er ikke noe galt i å strekke seg mot høye mål, men noen ganger mener jeg det mest forsvarlige er å sette realistiske mål.  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sist det var en rød-grønn regjering lanserte de en Verdighetsgaranti i eldreomsorgen.  Forskrift om en verdig eldreomsorg trådde i kraft  1. januar 2011.  Leser man Verdighetsgarantien og sammenligner den med Leve hele livet, ser man at det på mange måter er Same shit New wrapping,  

Hvor mange helsekroner regjeringene, uavhengig av fargekombinasjon søler bort på meningsløse verdighetsgarantier som selvsagt ikke kan garantere verdighet eller stortingsmeldinger for å fortelle folk at de skal leve til de dør (leve hele livet). vet jeg ikke, men et godt regnestykke er at det går fort tre helsefagarbeidere på en byråkrat og fire sykepleiere på en innleid konsulent. 
I stedet for å bruke helsekroner på papirutredninger som vi lokale politikere “tar til orientering” før de fine ordene på det glansede papiret stille blir lagt ned i en skuff, kunne vi brukt de helsekronene på en mye bedre måte. Vi kunne brukt de på å gi de ansatte i hjemmetjenesten en arbeidshverdag som ga de mulighet til å utøve yrket sitt på en slik måte at de stimulerte til økt mestring og større livsglede hos brukerne.  Vi kunne brukt de på økte ressurser i våre institusjoner slik at de eldre kunne fa en trygghet og en verdighet også i de siste årene, månedene, ukene og dagene i livet.  

Det er lang avstand fra den virkeligheten jeg opplever som pårørende, den virkeligheten jeg får fortalt fra de som arbeider “på gulvet” ute i tjenestene og den virkeligheten andre pårørende forteller meg om og til de fine ordene som står på papirer fra regjeringen, til de fine formuleringene administrasjonen legger frem for oss politikere og til det bildet enkelte andre politikere tydeligvis har av tjenesten.  

Før het det “Pasienten i sentrum”.  Målet var “Best mulig pasientomsorg”. Nå heter det “Godt nok”  og målet er å drifte tjenestene så kostnadseffektivt som mulig uten at man bryter lovens krav om forsvarlighet.   Fokuset er flyttet fra pasient og bruker til penger og bunnlinja.  For meg blir dette feil, veldig feil.   Og når jeg opplever noe som jeg mener er feil eller riv ruskende galt, så må jeg forsøke og endre det.  Sånn er jeg bare.  

Derfor hender det at det blir ett leserinnlegg i ny og ne.  Og i kveld står mitt siste leserinnlegg i lokalavisas nettside.  Antakelig står det i papiravisa i morgen.   
Første kommentar kom etter at leserinnlegget hadde stått på nettsida i 20 minutter.  Kommentaren er skrevet av en eldre person som forteller at hun og er redd for å bli gammel og pleietrengende i vår kommune.. Hun ber oss politikere innvilge henne en giftsprøyte på blå-resept, så skal vi slippe å ha bry med henne.  Det er sterkt å lese.  Litt googling av damen viser meg at hun er utdannet sykepleier og at hun har arbeidet i kommunen i 30 år.  Legger man to og to sammen kan man anta at hun har arbeidet innen helse og omsorgssektoren.  Hun kjenner tjenestene, hun vet hvordan de er.  Hun foretrekker en giftsprøyte.  Det gjør inntrykk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

3 timer senere får jeg en melding på min mobil fra en for meg fremmed person.  Hun vil bare takke meg for innlegget mitt i lokalavisa i dag, og skriver at hun håper jeg fortsetter å sette fokus på hva brukerne ikke får.  Hun forteller meg videre at hun arbeider i hjemmetjenesten, og at hun hver dag går hjem med dårlig samvittighet for alt hun ikke gjorde i løpet av arbeidsdagen.  Alt hun ikke hadde tid til, men som hun så at brukerne hadde hatt behov for.  

I løpet av arbeidsdagen i dag har to personer kommet bort til meg på jobben, og fortalt at de liker det jeg skriver iavisa, og at jeg må fortsette å være vaktbikkje og  fortsette å sette fokus på hvordan det er i helse- og omsorgssektoren i kommunen.  

Alle tilbakemeldingene gir meg motivasjon til å fortsette.  Kanskje får jeg utrettet mirakler.  Kanskje får jeg snart de andre politikerne til å se at vi må slutte og bruke helse- og omsorgssektoren som kommunens salderingspost.