Snart er julen her, og jeg leter etter den sitrende spennende følelsen som man hadde som barn. Etter tindrende barneøyne og sitrende forventning. Litt skuffet må jeg innrømme for meg selv at den følelsen nok ikke kommer i år. Når man har passert de 50 er nok litt av magien med jula borte. Og når ungene er 19, 21 og 25 så er det liksom ikke de tindrende barneøynene som stirrer ut karnappvinduet og venter på nissen. Misforstå meg rett. Jeg elsker fremdeles julen. Suger inn de stemningene jeg kommer over. På julemarked, i kirken, ja selv i kjøpesentrene. Litt juleverksted, innpakking av julegaver og litt baking. Alt som føles koselig. Gleder meg til at huset skal fylles. Yngste Sønn kommer fra Folkehøgskolen på Vestlandet, Datteren kommer på Lille-Julaften og blir noen dager. Svigermor og svoger kommer på julaften. Fullt hus og stormende jubel Latter, sang og en og annen høylytt diskusjon. Forhåpentligvis gode samtaler Samvær med venner og familie God mat og god tid. Jo, jeg gleder meg til jul.
I går hadde både jeg og Gamle Gubben Grå fri, og vi tenkte vi skulle ta en liten opprensk på kjøkkenet. Vi har åpent fra kjøkkenet og inn i spisestuen – og med store hyller til en del tørrvarer midt i glaningen for eventuelle gjester, er det greit med en liten rydde innats før høgtiden tar til. Vi hadde tenkt å bruke formiddagen til kjøkkenet, og så bruke ettermiddagen til en tur til byen for å kjøpe julegaver, ta en kaffe og kose oss litt – bare vi to. Vi satte i gang med friskt mot. Gamle Gubben Grå tok seg av hylla der oppe under kjøkkentaket- og jeg konsentrerte meg om krydderhylla. Arbeidet gikk som en lek. Men så ble vi avbrutt av telefonen. Det var mine foreldre som ringte. De lurte på om jeg hadde fri i morgen, og kunne følge Mamma til tannlegen. Ja, jeg har fri… (I hodet tenkte jeg på alle planene jeg hadde for fridagen – en av de svært få jeg har igjen før jul. ) Ja det var ikke det at ikke Pappa kunne kjøre Mamma, men han hadde andreplaner, og da måtte han jo endre de. Nei da, Pappa, jeg kan kjøre jeg. Det hadde jo vært ille hvis du måtte endre planene dine. Mine derimot.. de er det ikke så farlig med.. Med en halv dag mindre til rådighet var det best å stå på i dag. Det ble orden på hytta og snart sto krydderglassene i geledd og det så mye mer ryddig ut. Gubben tok trillebår og gikk til skogs fr å hente litt granbar som vi skal ha foran døra og til noen dekorasjoner ute. Og så fornøyd som jeg var med krydderhylla, så kastet jeg meg over den øverste matskuffen” I utgangspunktet en skuff for hermetikk, suppeposer, sauseposer, makaroni etc. Men ofte en skuff full av sauseposer som sitter fast i akasi honning som av en eller annen grunn ligger i bunn av skuffen. Det er og skuffen for enslige buljongterninger, løse makaroni. Nå skulle jeg få orden. Jeg var kommet godt i gang da telefonen ringte på ny. Denne gangen var det Datteren. Datteren hadde mistet lommeboka si her om dagen. Gamle Gubben Grå hadde måttet reise til det store kjøpesenteret en snau times kjøring hjemmefra for å hente henne. Nå var lommeboka, med både kort og penger funnet, og Datteren ville gjerne få hentet den. Selvsagt kan Mamma kjøre. Å få tilbake ei lommebok, er jo i grunn et nødvendig ærend. Men det måtte forholdsvis raskt. Vi hadde ikke mye tid å gå på skulle vi rekke det før Datteren skulle på jobb. jeg lot skuff være skuff. Fikk på meg noen litt penere filler, og så dro vi av sted. En times kjøretur hver vei, og en rask kaffe på min yndlings cafe. Hjemme igjen ble det julegave shopping med Gamle Gubben Grå. Ble langt fra ferdig, men det ble da tid til en kaffekopp. Og etter endt shopping tok vi en rask middag i byen. Sjelden vi to er ute og spiser, Vi hadde så vidt fått maten på bordet da telefonen til Gamle Gubben Grå ringte. Det var Eldste Sønn. Han lurte på hvorfor vi ikke var hjemme. Vi burde jo være hjemme når han kom fra jobb, må vite. Vel hjemme var det ingen som hadde rydda ferdig skuffen, Så det ble kveldsarbeidet mitt . Først nærmere klokka 22.00 var jeg ferdig med det. .
Jeg ønsker meg så et ryddig hjem. Gjerne et med tellekanter i alle skap. Det er ikke det at huset i og for seg er så veldig rotete. Det er nok støv og litt hundehår her og der. Det kan hende det står litt oppvask på oppvaskbenken, at det ligger noen aviser på spisebordet og at skoene i entreen står litt sånn hulter til bulter, men stort sett ser det greit ut. Jeg ville ikke få panikk hvis du ringte på døra.
Men.. Bak garagedørene er det fullt, og knapt nok plass til en liten Matchbox-bil. Vi har lett i flere dager etter julepynten til Datteren som visstnok skal finnes ett eller annet sted der inne. Kjellergangen begynner å ligne en kjellerbod, og kjellerboden er full. I vedboden er det i tillegg til veden noen panelplanker som er kjekke å ha, men som du må klatre over når du skal finne ved. Det står også av uviss grunn et gammelt stygt skrivebord der, eller deler av det. I det som kaller “verksted” ser det ut som i kjellerboden. På loftet likedan. I biblioteket står det esker med bøker som skal sorteres og settes på plass i hyllene, men i hyllene er det i grunn ikke plass, for der står det allerede fullt av bøker. I kjellerstuen står flere kjøleskap som Gamle Gubben Grå synes er kjekke å ha når han brygger øl.
I loftstua og på rommet til guttene har jeg ikke vært på inspeksjonsrunde i det siste, og det er vel ikke fritt for at det er litt rotete på soverommet vårt og. I tillegg er det fullt av malingssaker på gjestetoalettet som vi driver å pusser opp. (Er det to år nå vi har holdt på med det?)
Jeg ønsker meg et hus med system og orden. Jeg vet hvor praktisk det er. Tok et sjau på klesrommet i fjor . og i dag da jeg hadde lyst på å ha røde håndklør på badet nå i førjulstiden, gikk jeg bare ned på klesrommet, åpnet det skapet hvor jeg har juletekstilene, bøyde knærne og ryggen litt, og tok ut 5 røde håndklær. 2 håndhåndklær og 3 badehandklær og tuslet opp på badet med dem. Enkelt. Slapp å stå på hodet nede i en skuff, lete gjennom reol på reol med håndklær og duker og gamle stretchlaken i timesvis . Jeg vil ha det sånn i hele huset.
Det er noen travle arbeidsdager for mange i denne travle førjulstid. For alle som arbeider i restaurantbransjen, for alle i varehandelen og selvsagt for alle nisser. Derfor var det godt å se at denne nissen nede på Europris tok seg en pust i bakken på en stille 1.søndag i advent.
