Årets julekort fra oss blir også i år et blogginnlegg med ønske om å nå flest mulig venner og bekjente for å ønske God Jul og Godt Nytt År.
Siste mann av ungene flyttet ut av barndomshjemmet i starten av Januar. Eldste Sønn hadde fått seg leilighet nede i byen. Nå var det bare meg og Gamle Gubben Grå igjen hjemme.  Litt rart – men og utrolig godt.  Det er jo vitsen at de skal flytte ut når de blir voksne – og Yngste Sønn kommer jo hjem når han er ferdig på folkehøgskole.
I Januar var jeg med og feiret Kristin på hennes 50 års dag.  Koselig. Vi ser alt for lite til hverandre. Kanskje vi kan rette på det i 2018?
Jeg hadde og en lang kaffe- og skravlestund med Verdens Beste Pensjonist.  Enda en ting jeg håper å finne mer tid til i 2018.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Både i Januar og Februar ble det og mange fine gåturer med hundene.  Jeg hadde jo som mål å gå ned noen kilo i år, og det har jeg gjort, selv om det fremdeles er mye igjen. 
I februar var parkering et tema som opptok tankevirksomheten min en del. På mange måter kan en si at Parkering nesten har vært den enkeltsaken som har skapt mest engasjement og mest arbeid for meg i år.  Da snakker jeg om ideen om å innføre betaling på ansatte-parkeringen på Ringerike sykehus og Blakstad. Og thrilleren er ennå ikke over – selv om den vel nesten har gått over i en farse….
Når man snakker om thriller og engasjement Det var vel noe om valg av foretakstillitsvalgt for NSF og valg av styrerepresentanter som og skapte et visst engasjement.

Masse flotte turer også i mars.  Det er jo da vinteren er på sitt beste – og heldigvis snart over. 
Engasjementet denne måneden ble brukt i månedsskiftet mars-april . Som nyinnmeldt Rødt medlem ble jeg sendt på Rødt sitt Landsmøte.  Skrekkblandet fryd. Men du hvor interessant.

De første dagene i april ble og brukt på Rødt sitt landsmøte.  Gøy, lærerikt, og utrolig slitsomt.
Det ble hjemme-påske i år. Sånn blir det når begge to jobber i påsken, men den ene første del og den andre siste del.  Kan være OK det og. Da får man jo muligheten til å delta i midnattsgudstjeneste i Norderhov kirke. Stemningsfull stund som gir ro i sjelen.
Vi i Rødt hadde aksjonsdag mod forskjells-Norge med stand på torget.
Et 30 års lag rakk vi og i april. Hyggelig for “gamle” slektninger og bli bedt med på en slik fest.

Mai er alltid en travel måned med masse engasjement.  1, Mai må selvsagt markeres.  
Gamle Gubben Grå altså min kjære Kai, fyller år og det må bi jo feire, selv om 54 ikke tilsier den største festen.

Så var det lønnsforhandlinger- som som vanlig havnet i bistand…..
Jeg dro rett fra bistandsforhandlinger og i retning Dovrefjell. Vi skulle hente Yngste Sønn hjem fra Folkehøgskole.  Det ble en fin tur til Torvikbukt som viste seg fra sin aller beste side.  Vestlandet badet i mai-sol og med snø-dekte fjell er nasjonalromantikk så det holder.  Deilig med en tur – og kjempegodt å få yngstemann hjem.
Så var det 17. mai.  
Feiring av 81 årsdag
Og i slutten av mai var det familieselskap igjen.  Da var det niesen min som ble konfirmert.  Hyggelig lag i vakkert pyntet lokale -og med en vakker konfirmant.  Det var en hyggelig dag.

I Juni var det mange flotte gå-turer med hundene med dertil fotografering av vakker juni natur. 
Vi var så heldige å bli bedt i barnedåp til den lille grand-nevøen min.  Koselig at “Gamle-tante” og co blir bedt.
Vi startet og ferien i juni. 3 uker deilig hjemme-ferie uten alt for mange planer. Bare ta dagene som de kommer, og glemme klokka.. 
Vi avsluttet juni og startet juli med å besøke Aina og Stig i Sverige.  De hadde bedt “alle” de kjente til stor fest med party-telt, innleid band og stor fest.  Vi koste oss virkelig.  Godt å prate litt med Aina igjen.

Vi måtte jo spille litt minigolf før vi dro hjem fra Sverige.
Apropos Sverige… Det var ikke bare vi som var på Harrytur i juli.  Vi måtte låne ut hengeren vår for at noen gode venner skulle kunne reise på Harrytur… Noen handler mer enn andre.. 
Ellers var det tid til masse hjemmekos også i Juli. Sommeren er den fineste tiden på året.  

I august var det fine gåturer.  Vi hadde og en multetur hvor Gamle Gubben Grå og jeg plukket mange liter med multer.  Det var skikkelig moro.  
Sommer og feriefølelsen var og over, og det var tid for valgkamp.
Jeg har og bursdag i august, og vi hadde koselig feiring med Mamma og Pappa på besøk.  Det var så hyggelig, vi spiste biff ute på terrassen i deilig vær.
Men dagen sluttet så ufattelig trist.  På en liten luftetur ble Turbo angrepet av en annen hund, og ble så hardt skadet at han måtte avlives.En flott dag endte så ufattelig trist.

I September var det valgkamp,  og valg.  Rødt fikk inn en representant på tinget. HURRA: 
Vi hadde og endelig ferie med noen deilige dager i Frankrike sammen med Svigermor og Svoger.  En deilig uke i Vence gjorde godt. Sol og varme vardet og.

Litt engasjement ble det og i september. Løsarbeidere og 0% stillinger var noe av det som opptok engasjementet mitt.  Utrolig hvor fort man merker at ferieperioden er over.

I Oktober var det mange flotte turer.  
Gamle Gubben Grå og jeg var og en tur i Botanisk Hage i Oslo.  Fint med mange flotte høstfarger.  
Vi klarte også å få med oss Yngste Sønn en kveldstur til Aklangen med bålbrenning.  Kjempekoselig.!

November har i grunn bare kommet og gått uten at jeg helt har fått med meg hvor tiden ble av.. Jobb, engasjement og det at jeg føler på at foreldrene mine ikke er like unge lengre får dagene til å fly.  

Så er det Desember.  Dagene fortsetter å fly, og i tråd med kulde og glatte veier blir det færre gåturer på meg.  Den utviklingen startet vel allerede i november.  Vel, da vet jeg hva som blir nyttårsforsett.  Den trenden må endres!  
Det var åpning av den nye kirken i Hønefoss. En bygning jeg har vært utrolig spent på, og selvsagt var Gamle Gubben Grå og jeg der på åpningsgudstjenesten, eller vigslingsgudstjeneste som det vel egentlig heter.  
Vi har feiret Pappas bursdag som seg hør og bør når man fyller 87 år  . og det sies at i morgen er det Julaften   
Jeg sitter her midt på natta og lurer på hvor egentlig alle dagene i Desember tok veien –  Tradisjon tro har jeg tusen ting igjen som må gjøres før klokkene kimer julen inn.  Men jeg vet av erfaring at når jeg om 36 timer drar på kveldsvakt Julaften, så er alt klappert og klart for hyggelig familie-jul i heimen.  

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR

I går arbeidet jeg kveldsvakt.  Det vil jo da si at jeg har fri på formiddagen. Noe som passer meg bra, for jeg har mer arbeidslyst på dagen før jobb enn på ettermiddagene etter endt arbeidsdag.  
I går var jeg ganske fornøyd med egen innsats.
Jeg kjørte Yngste Sønn på jobb.
Gikk en lang tur med Kjøteren. 
Hadde lang frokost med avisen.
Vasket peisen og muren i stua slik at det blir rent og pent til jeg skal sette opp alle nissene mine.   
Ryddet kjellerstua, slik at jeg også vil trives der nede i jula. Etter at Gamle Gubben Grå startet prosjektet med å gjøre om den ene kjellerboden til bryggerkjeller, og alt som var der i boden ble plassert midlertidig i kjellerstua, så var det liksom en del ting som aldri fant veien tilbake til en ny og varig plass.  Gamle Gubben Grå har samlemani og angst for å skille seg av med skro…. skatter.
Kitt oppvask og sånn vanlig husarbeid fikk jeg og tid til, så riktig fornøyd med meg selv var jeg da jeg dro på jobb.  

Gamle Gubben Grå gjorde også sitt til å bidra til julestemningen.  
Inspirert av min rydding, går jeg ut fra, kom “Jule-elgen” på plass på veggen i kjellerstua.  En skikkelig Harry-elg som synger julesanger hver gang vi går forbi.. Husker ikke helt hvordan og når den dukket opp, men den har fulgt familien vår i en årrekke..
Juleskilt kom og opp i gangen. Det lå vel i nærheten av elgen.
Gamle Gubben Grå fant og julekrusesken som jeg hadde lett etter, så nå får jeg drukket teen min fra koppen jeg har savnet i hele desember.
Han byttet og til røde håndklær på badet – og skoldet alle mandlene så vi får laget julemarsipan.

Når Sjefen da kom på jobben og viste meg en skisse for hvordan vi ganske taskt kan bli 2 radiografer på vakt, ja da var dagen virkelig bra.
Det var ei blid og fornøyd dame som la seg i går.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da har andre adventsuke kommet og gått. Hvor blir egentlig tiden av? Og det er nå under to uker igjen til julaften. Fortsatt er det masse igjenn som må ordnes, kjøpes og fikses. Som vanlig kjenner jeg julestresset knyte seg i muskulaturen. For det er så utrolig mye jeg vil fikse og ordne før høytiden setter inn.  
Men litt har da skjedd denne andre advents uka. 
Det har dukket opp noen  nisser her og der. Og i går kom Yngste Sønn hjem med juletreet.  Det står klart på terrassen. Bare å hente inn og pynte når den tid kommer. Han og en jevngammelfetter hadde vært i skogen og hugget juletrær, og reiste rundt til slekta og delte ut juletrær til foreldre, tanter og besteforeldre.   Med røde nisseluer på skapte de glad julestemning. 
Nå starter tredje adventsuke. 
Litt mindre på programmet denne uka, og muligheter for å få gjort litt i heimen.  I morgen kommer julelønna, og da blir det mulig å ordne litt mer med julegaver og ting og tang.  Neste uke har jeg ferie.  da har jeg bestemt meg for å ta fri fra alt som heter møter og jobbmail og bare være husmor, mamma, kone, datter…
Da får jeg sikkert ordnet og fikset alt jeg mener jeg skal ha gjort – og jeg kost meg med det uten å bli totalt utslitt.
Så når julen ringes inn klokka 16.00 på julaften kan jeg forhåpentligvis lene meg tilbake i stolen på vaktrommet og vite at alle jeg er glad i har en fin jul.
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå er det bare moen timer igjen på jobb, så er det helg.  7 og en halv time på jobb som akkurat nå føles nesten uoverkommelig.  Jeg skulle så gjerne bare ha flata ut. Er bare så usigelig sliten. 
Etter jobb er det julebord.  Stort julebord på hotellet ved fjorden.  Hele sykehuset, god stemning, hyggelige mennesker og god mat.  Konsert er det vel og. Yang-Breakers….. totalt ukjent for meg…. Men det blir sikkert hyggelig.. Jeg har betalt 650 kroner for moroa og møter nok opp. Hadde jeg bare ikke vært så sliten….
Burde ha klippet håret før julebordet.  Det er for sent nå. Orker ikke stresse med frisør på de tre timene mellom jobb og julebord.  Har tenkt på det lenge, men har ikke funnet tid . Det er alltid noe annet som er viktigere, og jeg er alt for sliten til å planlegge.
Så må jeg finne på noe å ha på meg. Ikke alltid lett når man er ei dundre på over hundre – og til og med har passert 50.   Jeg har gått ned 10 kilo det siste året.  Jeg hadde tanker om ny kjole. Jeg skulle ta meg fantastisk ut.  I går sto jeg og titta inn i klesskapet.  Jeg hadde et lite håp om at denne fantastiske kjolen skulle ha dukket opp der på forunderlig vis.  Men det var den ikke.  Den svarte fløyelskjolen som er blitt moderne igjen hang ikke der heller.  Den var blitt litt trang for ett par år siden, og ble donert til Fretex sammen med den midnattsblåe kjolen jeg følte meg som ei prinsesse i – eller dronning.  Hvorfor leverte jeg de? Sliten lukket jeg stille skapdøra.  

Ikke mye som minner om at det snart er jul i heimen. Ikke noe julepynt eller røde gardiner.  Det henger en julenisse på veggen ved inngangsdøra og en av sypressene i innkjørselen har fått ei lyslenke, det er alt.  Og jeg som er så glad i å pynte og stulle til jul.  Men i år har jeg ikke funnet overskudd eller tid.
Julekaker. Jeg som hadde ti tolv og opp til 17 slag.  Så langt i år har jeg ei formkake – og den er det Gamle Gubben Grå som har bakt.   Og så står det et prefabrikert pepperkakehus ferdig montert på sjenken og venter på pynt.  Det har snart ståttslik ei uke.  
Julegaver skulle jeg i år fikse i god tid.  Skulle satt meg ned ved PC med et rødvinsglass og fikse det raskt og uten stress i slutten av november.  Slik gikk det ikke. November bare kom – og gikk utrolig raskt i år.  Jeg har kjøpt en gave. Det er til den ene grandnevøen min.
Har et halvferdig strikkeprosjekt som kanskje blir julegave til ei tante-jente, hvis det kan leveres uten garn, pinner og oppskrift på hvordan hun selv kan gjøre det ferdig….
Har og et foto-bok-prosjekt so muligens kan bestilles innen fristen for å få levering før jul. Skal bare ta den siste finpussen……

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tenkte jeg skulle komme med noen gode råd til alle de, som i likhet med meg har passert 40 for ikke å si 50, og som nå skal på årets store “Happening”, JULEBORDET. Det kan tenkes at ikke alt er like lurt – eller like kult som da vi var unge en gang i forrige århundre.  

Før du drar hjemmefra, husk å spis
Enten du skal på julebord på en fredag etter en slitsom arbeidsdag, eller etter en stressende lørdagsformiddag hvor du har vasket huset, handlet, levert ungen hos barnevakt, så husk og spis.  Ja, jeg vet du helt sikkert får mat, masse mat på julebordet.  Men før du kommer så langt som til maten, får du mest sannsynlig også i deg en  god del drikke.. 
Jeg  hadde dårlig tid en gang mellom avsluttet arbeidsdag og start på det store julebordet, og tenkte at siden jeg er ei diger dundre på over hundre, trengte jeg mer tid på styling enn spising.  Så jeg byttet ut den litt trauste Grandiosaen med ei flaske musserende som jeg tok med meg i boblebadekaret.  Etter en halvtimes bløtleging, fortsatte jeg og nippe til den sprudlende mens  jeg sminket og  sparklet meg etter alle kunstens regler. 
Innen kollegaen med mann kom for å plukke meg opp var flaska mindre enn halvfull, og jeg var i utrolig godt humør. Kul og vittig er jeg selvsagt støtt, men denne kvelden overgikk jeg virkelig meg selv.  Jeg eide festen.  
Men det var ikke så kult da en kollega, litt sånn perifert i bedriften, ønsket en seriøs prat. Jeg er jo tillitsvalgt på høyt nivå, det var denne kollegaen  og, og hun ville prate om noen omorganiseringer.Hodet mitt var liksom ikke der… 
Ikke var det så kult dagen etter heller, da jeg kom på at jeg hadde gått bort til Administrerende Direktør og rost talen han hadde holdt. Greit nok, hvis ikke ærlige meg hadde avsluttet med “Jeg er virkelig overrasket at en tørrpinn som deg kunne holde en så vittig tale.”

Noe av den samme følelsen hadde muligens en langt yngre kollega av meg for noen år siden.  Det var og et fredagsjulebord. Vi hadde hatt en svært så slitsom arbeidsdag, og da vi møttes igjen noen timer etter endt arbeidsdag hadde nok hun også nedprioritert å spise til fordel for litt å drikke, med eller uten boblebadekar.  Hun sto og roste vår kvinnelige leder og hennes valg av en svært fiks og litt dristig kjole.  “Du ser ikke ut som om du er en dag over 50” sa hun gjentatte ganger til sjefen.  Det hadde hun helt rett i.  Men nå må det legges til at sjefen heller ikke var en dag over 50, men fremdeles i midten av 40 årene……

Vorspiel kan være gøy.
Jeg vet om en gjeng barnehageansatte som hadde vorspiel før de skulle på et større julebord. De hadde ordentlig vorspiel.  De hadde også bestilt litt mat fra et firma som leverte tapas. Han som skulle levere maten hadde med seg sin 14 år gamle sønn som bærehjelp, og så skulle guttungen få tjene noen kroner.
Førskolelærere på 40+ som klyper 14 år gamle guttunger i rompa og kaller dem lammekjøtt er ikke kult. #metoo.

Julebordet er tenkt å være en hyggelig sammenkomst. God mat, godt drikke og hyggelig stemning.  
Selv om du kun drikker den ene gangen i året , betyr det ikke at du bør helle nedpå som om du var russ igjen. Ta det pent og få en triveligere kveld.  Det er lov å roe ned drikkingen før du har spydd utover hele deg. 
Du er fortsatt gift selv om du tar av gifteringen etter middagen, og de fleste kollegaene dine vet godt at du er gift og kjenner kona di.
Det er koselig om julebordet er et hyggelig minne  – også mandag morgen. Jeg har hørt om et julebord som endte i 2 skilsmisser, 2 anmeldelser og 4 oppsigelser.  Det er ikke gøy.

Når du er på julebord på hotell, restaurant og bar, så er det noen som er på jobb i de samme lokalene. De er på jobb for at du skal få en fin kveld.  De har laget maten, dekket bordet og pyntet lokalet.  De serverer deg . og rydder etter deg. En av de er Datteren min.
De fortjener at du behandler dem med respekt.
De synes ikke du er særlig sjarmerende etter førtiåtte akevitt. Du får heller ikke servering i baren hvis du har knekk i knea som Jahn Teigen.  Det er lov å bestille varer i baren på en normal måte. Bartenderen har ikke behov for at du spytter ut bestillingen din så han får en dusj av spyttet ditt i ansiktet.  <de flest edusja før de kom på jobb, og alle føler for en dusj etter at de kommer hjem. 
Bartendere og servitører er edrue, og på jobb.   De synes ikke det er kult at du prøver å sjekke dem opp, eller at du klyper de i rompa når de rydder vekk rotet ditt.
De bryr seg ikke om du har “jobba i bransjen”, er advokat eller kjenner regla. Er du pære full får du ikke servering.  

Turn out the lights. The party is over. They says that all good Things must end.  Lett`s Call the night.  The party is over and tomorrow starts the same old thing again…..

Villie Nelson.

Det er smart å vite når det er på tide å dra hjem, og gjerne lurt å ha en ide om hvordan du har tent å komme deg hjem før du drar hjemmefra.  Du behøver ikke være siste person som forlater lokalet.  Det er lite trolig du går glipp av noe som er verdt å huske om dun tar taxi hjem før du sovner. 
De hjemme, enten det er mannen din eller ungene, setter nok pris på om du kommer hjem “for egen maskin”, og ikke at det er en kollega som ringer og ber dem hente ei som sover på toalettet badet i sitt eget spy.

Noen avslutter julebordet på legevakt og røntgen.  
Vi som jobber på skade-brudd-avdelingene er i likhet med de som serverte deg for noen timer siden ikke en del av festen, men derimot arbeidstagere på jobb.  Vi vil heller ikke bli kløpet i rumpa, befølt på puppene eller ha verken kyss eller klemmer av overstadig berusede mennesker som stinker fyll og gammel spy. 
Og om vi ber deg ta av deg klær, det være seg bukser eller skjorter, er ikke det fordi vi sikler på kroppen din og har noen erotiske baktanker.
Hvis du har danset på bordet eller sklidd rundt på glatt-isen med stiletthæler er det ikke vår skyld om du har brukket ankelen. Ankelen blir ikke noe mindre brukket fordi om du truer oss med juling.  Vi er der for å hjelpe deg, og det gjør vi gjerne. Det er jobben vår. Men det gjør ikke noe om du samarbeider litt.  

Ha en fin julebordsesong alle sammen.

.
 

Mange kjenner historien om gjetergutten som ropte ulv, ulv uten at det var fare for buskapen.  Det er en av kloke Æsops gamle fabler, og har relevans også for dagens saue-bønder. 
Det kloke gamle Æsop ønsket å lære oss var at man ikke skulle bruke de store overskriftene og de fete typene uten at det virkelig var grunn til det, og der har sauebøndene og andre krenkede bønder noe å lære.
For når man sier at man føler seg krenket av at det er en tegning av en ulv på en pappkartong, ja da er man i beste fall lett-krenkelig.  En annen mulighet er at man bruker ordet “krenket” litt for lett. 
Ordet krenket betyr ydmyket.  Hvem kan bli ydmyket av en blodrød ulvetegning på en pappkartong?
Ydmyke er synonymt med vanære, Å si at man er vanæret av en trykk på en kartong, …

Vi lo oss skakke av muslimer som følte seg krenket av at noen tegnet deres profet. 
Men føler selv at vi blir vanæret av en trykt ulv på en pappkartong med ku-melk.  

Da jeg første gang hørte om ulven og Tine og krise, forsto jeg ikke sammenhengen.  
Hva var galt med en ulv på en melkekartong? Og, ja. Som mange andre nordmenn har jeg bondeætta inne.  Født og oppvokst på gård- med sau.  
Når jeg forsto sammenhengen, ble det bare for dumt.  
Ulven finnes. Og han spiser ikke sau på den tegningen. 
Sauebøndene kan ikke mene at ulven skal ta samme veien som negerne og indianerne og fases ut av den norske virkelighet?

Jeg kan forstå at bøndene kan føle det malplassert med en ulv på en melkekartong fra Tine, bøndenes eget meieri.  
Jeg kan være enig i at det kanskje ikke var det smarteste ledelsen langt der unna gårder og sauer har funnet på.
Men spar ordene krenket, ydmyket og vanæret til det virkelig er grunn til å bruke det.

Litt over klokka 7 i dag tikket det inn en sms fra Datteren. 
“Forslag på julegaver til deg og pappa, og brødrene…og resten av slekta mottas.”   Så som den gode mor jeg er,måtte jeg jo svare på den meldingen.  Jeg sendte henne bilde av disse to fra Villa Nostalgi.

De vil passe utmerket i stua vår som er holdt i hvitt og gull – og ja, teksten den passer den og….
#julegaver #villanostalgi #jeger best

Det nærmer seg jul, og i denne søte førjulstid vil jeg kunne komme til å skrive litt om høytiden som ligger foran oss.  Jeg vil derfor advare leserne mine på forhånd.  Det kan hende at disse innleggene vil kunne inneholde spor av Gud og Jesus – og muligens en liten nisse på lasset.  
Jeg vet jo at det finnes noen sarte sjeler der ute som ikke tåler slikt.

Jeg mener ikke å være forkynnende.  Men bakgrunnen for at vi feirer jul er at noen mener at det ble født en liten gutt som fikk navnet Jesus i en stall i en by som heter Betlehem for sånt ca 2017 år siden. Siden jeg tror på den storryen, så er den liksom bakgrunnen for min julefeiring.Og selv om jeg ikke renner ned dørene i distriktets kirker i tide og utide, så håper jeg og få tid til å besøke en kirke eller to i denne søte førjulstid og i selve jula.  Det gir meg ro i sjelen, og det kan trengs i en hektisk førjulstid. Kanskje kommer jeg til å dele slike opplevelser med dere.  

Jeg tror ikke det vil støte noen av mine lesere med annen kulturbakgrunn.
De menneskene fra andre kulturer som jeg har i omgangskretsen reagerer ikke på at jeg snubler innom en kirke en gang i blant.  

Julaften skal jeg tilbringe på jobb sammen med min unge muslimske kollega.  Der skal vi forhåpentligvis ha tid til å sitte på vaktrommet. Hun med hijab og jeg med nisselue.  Jeg skal spise min fjordland ribbe, og hun får vel sin kalkun, pinnekjøtt  eller torsk. (Valgfritt)  og så skal vi pakke opp pakkene de andre har lagt under treet og se hva som skjer hvis noen har glemt seg og pakket inn en marsipangris til min unge kollega (Standard julegave til vakta)

Så håper jeg at jeg ikke mister for mange lesere i løpet av årets siste måneder, men jeg kan dessverre ikke love dere en blogg fri for Jesus, Gud, engler og nisser…

.

Nå er den der snart. den fine tida. Førjulstida.
La oss senke skuldrene, prøve å unngå julestresset og nyte den hyggelige førjulstiden.
Gå på julemarked, titte i bodene og på bordene. Drikke gløgg og spise pepperkaker.

Bildet over tok jeg i Spikersuppa i Oslo i november i fjor.  Jeg skulle haste forbi på vei fra et møte til bussen hjem og nye møter, avtaler, arbeidsoppgaver.
Men jeg ble tiltrukket av pariserhjulet.  Jeg har alltid syntes det er noe magnetisk med pariserhjul. Et glimt fra barndommens eventyr.  Jeg senket skuldrene. Hørte på julemusikken og tittet i bodene. Kjørte ikke pariserhjulet. Da må man være to.  Hadde planerom å ta med meg gamle Gubben Grå og dra tilbake til Spikersuppa og kjøre pariserhjul senere i førjulstida.  
Det ble selvsagt ikke noe av i førjulsstresset.
(Og etter å ha få lurt han med opp i et pariserhjul i Antibes i høst, og funnet ut at den snille, gode mannen min ikke er like begeistret for pariserhjul som meg, men derimot finner det ubehagelig, og skremmende må jeg nok la det være.)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kos deg med småkaker og en god kopp kaffe.  Har du ikke fått bakt 7 slag, er det mulig å kjøpe på Kiwi eller de andre matbutikkene. Eller hvorfor ikke kjøpe hjemmebakt på julemarkedet? Kjøpekaker smaker like godt som de man lager selv, og gjør seg like godt på bildene. Kosen med kaffekoppen og kanskje en god samtale er viktigere  enn at du har stått og kjevlet og trillet deig.

Lag julepynt.  Her er det ferdig kjøpte pepperkakehjerter som har blitt dekorert  Limt på utklipp av julekort  og dekorert med en tusj som fikk det til å se ut som melis, men med mindre klin.

Ta en tur i kirken.  Du behøver ikke velge en gudstjeneste hvis du føler at det ikke er helt deg, men velg en konsert.  Det er mange julekonserter i kirkene i november og desember. Alt fra kjente store stjerner, til lokale krefter kor og korps.  Du finner sikkert en konsert som passer for deg.  
Jeg syns julen og julens budskap hører sammen, og et besøk i kirken gir meg den riktige julestemningen samtidig som jeg finner roen og freden i kirkerommet mens jeg lytter til stemningsfull musikk. Ro i sjelen.

Hva liker du å gjøre i førjulstida ?

#førjul #advent #kiwi #julemarked  #småkaker 

Hønefoss kirke brant ned til grunnen 26. januar 2010.  
Jeg hadde sittet lenge på kontoret den ettermiddagen, og da jeg kjørte ut fra parkeringsplassen hørte jeg på nyhetene at en kirke sto i brann. Jeg tenkte “Huff, håper det ikke er på n igjen,” og tenkte da på alle kirkebrannene på begynnelsen av 90 tallet som en gjeng ungdommer sto bak.
I bakken ned til hovedveien fikk jeg med meg at kirkebrannen var i “Nordre-Buskerud Politidistrikt”, og tenkte, “Det er jo her”. Jeg skrudde opp lyden på radioen for å få med meg hvilken kirke det var, men i det jeg rundet svingen ut av rundkjøringa og ned sykehusbakken så jeg lysskjæret og røyken. Og sannheten slo inn i meg. “Det er Hønefoss kirke.  Det er min kirke.”

I Hønefoss kirke var jeg på alle speidergudstjenestene i oppveksten. 
Tre faste gudstjenester hvert år. Tenkedagen 22, februar, St. Georgsdagen 23. april og lysmessa 1.søndag i advent.  
Her har jeg som nervøs 9 åring fått lov å holde flagg. Jeg har holdt lys på lysmessa, og jeg har flere ganger stått foran alteret og lest bibelvers og tent lys i globen. 
Her hadde vi skolegudstjenestene på videregående. 
En fin tradisjon. Først godtespising i klasserommet og utdeling av karakterbøker. En rusletur ned til kirken, og en stemningsfull gudstjeneste.  Så kakao med krem på Baker Narum med venninnene  mens vi byttet julegaver- og så, så var det to uker juleferie.. Stemning og forventning og noen avslappende dager sammen med familie og venner.
Her fikk Datteren boka 4 åringene får av menigheten.
Her er begge guttene døpt med alle de minnene  det gir.  
Her er mine to døde barn begravet, med all den sorg og smerte det gir.
Her satt jeg som stum og stolt Mamma og hørte min Eldste Sønn stå som speider ved alteret og leste sitt bibelværs.  En gutt som knapt klarte å lese på grunn av forskjellige utfordringer sto der foran alle og leste bibelverset med høy og klar stemme.  Jeg visste ikke noe om hva lederne hadde øvd inn, og satt lamslått og stum og hørte den flinke store gutten min mens tårene rant stille.  Så utrolig stolt og glad på hans vegne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå sto kirken min i brann.

Det har gått mange år, men endelig, endelig  åpner nye Hønefoss kirke snart sine dører for publikum. Og jeg er så utrolig spent.
Debatten har gått. Mange ville ha den gamle kirken tilbake. Bygge en tro kopi. Mange liker ikke den nye bygningen. Hoppbakken og Skaterampa har den blitt kalt.
For meg er den den skeive kirken. En symbolikk jeg ikke tror er tilsiktet, men som for meg gjør at jeg synes at det er en kirke for alle, en folkekirke. En kirke av vår tid. Ungdommen snik-skater på taket i mørke nattetimer, og den skeive symbolikken gjør at den tiltrekker seg homofile par.   Høres ut som en bra kirke.