Snart er julen her, og jeg leter etter den sitrende spennende følelsen som man hadde som barn. Etter tindrende barneøyne og sitrende forventning.
Litt skuffet må jeg innrømme for meg selv at den følelsen nok ikke kommer i år. Når man har passert de 50 er nok litt av magien med jula borte. Og når ungene er 19, 21 og 25 så er det liksom ikke de tindrende barneøynene som stirrer ut karnappvinduet og venter på nissen.
Misforstå meg rett.
Jeg elsker fremdeles julen. Suger inn de stemningene jeg kommer over. På julemarked, i kirken, ja selv i kjøpesentrene. Litt juleverksted, innpakking av julegaver og litt baking. Alt som føles koselig.
Gleder meg til at huset skal fylles. Yngste Sønn kommer fra Folkehøgskolen på Vestlandet, Datteren kommer på Lille-Julaften og blir noen dager. Svigermor og svoger kommer på julaften. Fullt hus og stormende jubel Latter, sang og en og annen høylytt diskusjon. Forhåpentligvis gode samtaler
Samvær med venner og familie God mat og god tid.
Jo, jeg gleder meg til jul.
