Jeg har akkurat installert en app på telefonen min som gjør at myndighetene kan holde full oversikt over hvilke mennesker jeg møter, eller befinner meg i nærheten av. Viser det seg at jeg har vært i nærheten av feil person, får jeg en sms fra myndighetene og beskjed om å sette meg selv i husarrest de neste to ukene.
Myndighetene nekter oss å besøke våre eldre på institusjon, og å ta farvel med dem på dødsleie.
Ja, selv i begravelsene deres styrer myndighetene hvor mange som får komme.
Vi kan ikke samle oss på gater og torg og demonstrere mot myndighetenes inngripen i våre liv, for det er selvsagt også forbudt.
Når folk samlet seg på en uteservering i en vestlandsby en solfylt dag i forkant av påsken, fikk de umiddelbart sms fra myndighetene på mobiltelefonene sine SPRE DERE!!!
Kommunestyrene har i mange kommuner overlatt makten til formannskapet hvor ikke alle partier har stemmerett. Politiske utvalg likeså. Ja, stort sett er alle møter i politiske partier forbudt, med mindre du har et utrolig lite parti med ekstremt få medlemmer.
Skianleggene lå øde og tomme i påskeferien, og myndighetene forbød folk å bruke sine egne hytter.
Kinoer, konserter, barer og diskotek måtte holde stengt, eller stenge straks kveldene begynte å bli mørke. Politiet visiterte uteserveringer for å sjekke om folk holdt seg de foreskrevne 2 meterne fra hverandre.
I underkant av en halv million mennesker har blitt arbeidsledige eller permitterte den siste måneden. Mange bedrift-eiere frykter å gå konkurs Mange enkeltmennesker frykter de ikke skal klare å betale lån og avdrag, at de skal miste hus og hjem.
Nei, det er ikke kommunistene eller Rødt som har kommet til makta. Erna er fortsatt stjerna.
Jeg er ikke uenig i tiltakene, men jeg mener det er greit å reflektere litt over dem. For hvorfor har det vært nødvendig for myndighetene å gå til så drastiske tiltak?
Hører vi på Helseministeren og Statsministeren snakker de om å “slå ned” eller “stanse” viruset. Hører vi på ekspertene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet så snakker de om å bremse utviklingen, forhindre at for mange blir syke samtidig. For hvis vi ikke hadde klart å bremse utviklingen ville helsevesenet vårt knele. Regjeringen høster lovord og ros for sin handlekraft. Tilliten til regjeringen stiger mot uante høyder. ‘Mange mener Helseministeren fortjener applaus for å gjøre jobben sin.
Men jeg spør meg selv, hvem har ansvaret for at vi ikke har beredskap for å møte en pandemi? Et scenario ekspertene har advart mot lenge
Hvem har ansvaret for at vi ikke har nok intensivsenger, nok respiratorer og nok intensivsykepleiere.?
Og hvem har ansvaret for at munnbind er mangelvare og at ledelsen i helseforetakene ser seg nødt til å kjøpe piratkopierte munnbind på svartebørs til ti ganger vanlig pris?
Nei, jeg føler ingen grunn for å klappe. Det er noen som ikke har gjort jobben sin.
Helseministeren skal ikke ha ansvaret alene. Utviklingen startet lenge før han kom til makta.
Da jeg begynte å arbeide i helsesektoren i 1990 hadde vi 16040 senger ved våre somatiske sykehus. I 2015 hadde vi 11.532. En reduksjon på sengekapasiteten på nesten 30% (28,1)
I Norge har vi til vanlig et belegg på over 91% på sykehussengene. Dvs at gjennomsnittlig er over 91%av sykehussengene opptatt, Altså en ledig beredskapskapasitet på under 10%. I OECD landene har man en beleggsprosent på 77% I Italia for eksempel har man en beleggsprosent på 78 %. Beredskapskapasiteten i Italia, den ledige kapasiteten var altså prosentvis dobbel så stor i Italia som i Norge. Vi vet hvordan det gikk når viruset slo til for fult i Italia. Vi kan bare tenke oss hvordan det ville vært på Norske sykehus hvis vi ikke hadde klart å bremse virusspredningen.
Det å ha et mest mulig kostnadseffektivt sykehusvesen, høyest mulig beleggsprosent er en ønsket og villet politisk utvikling. Den er ikke igangsatt av sittende helseminister, men den er i høyeste grad videreført på hans vakt.
Er det noen som fremdeles føler behov for å klappe?
Nå synker kurven over antall pasienter med Covid19 som er innlagt ved norske sykehus. Vi er over krisen, sier Helseministeren. Nå ønsker han at vi skal tilstrebe å gå tilbake til vanlig produksjon igjen. Samtidig sier FHI og Helsedepartementet at vi fremdeles kommer til å ha mange covid19 syke på våre sykehus. Toppen er vel antatt å komme en gang i juli, tror jeg var det siste jeg hørte. Pandemi en deles i 5 faser hvor fase 4 er den mest kritiske for helsevesenet. Hvis jeg har forstått rett er vi fremdeles på nivå 2. Men Helseministeren vil ha oss raskt tilbake til vanlig drift, business as usual.
Jeg vil også gjerne at alle pasientene som har fått utsatt timene sine raskt skal få behandling. Men hvordan skal vi klare det, og samtidig holde beredskapen oppe? Vi har omdisponert arbeidstakere slik at vi er flere på natt. Det lar seg ikke gjøre å kjøre en CT undersøkelse på en pasient som skal behandles som en smitteperson med kun en person. Og selv om det muligens ikke er så mange pasienter på sykehusene i disse dager som har covid19, skal vi behandle alle med symptomer på blant annet luftveisinfeksjon som mulig smittede. Vet dere hvor mange pasienter som er litt snørrete, hoster eller har vondt i halsen? Det er svært mange. I tillegg er pollensessongen i gang. Så kjære Helseminister, skal vi fremdeles holde høy beredskap eller skal vi ha høy produksjon? Har du i såfall munnbind nok til alle pasientene som kommer og har pollenallergi eller føler seg litt småforkjøla? Ja og samtidig nok munnbind til oss. Det har vært litt lite en stund.
Til uka åpner barnehagene igjen, og det blir atter lov til å overnatte på hytta. Uka der etter åpner skoler og frisørsalonger. Ingen vet med sikkerhet hvordan dette vil virke inn på smittespredning og sykehuspasienter.
Jeg tror barna ikke løper noen stor risiko. De blir stort sett ikke så syke om de skulle bli smittet. De færreste merker det i det hele tatt. Men jeg forstår ikke hvordan man mener at ikke barn kan spre smitte. Virus kan feste seg på barn på samme måte som det kan feste seg på hud, hår og klær hos voksne. Noe annet vil være direkte ulogisk. Dråpesmitte. Dråpene fester seg det de lander, liten stor, gammel, ung, rik eller fattig.
Så er det så lurt å bruke neste uke på å sende ut en hel haug med timene, for så å sitte uka deretter å ringe til pasientene å si at timene desverre må utsettes nok en gang. Det kom vist flere covid19 pasienter enn ministeren hadde regnet med. Kan vi ikke bare få øke litt i produksjon, ta det gradvis. Finne gode måter å ivareta pasienter, personale og økonomien.
Dere er den rare våren. Våren hvor verden og samfunnet blir helt annerledes enn noen kunne forestille seg. La oss ta de riktige grepene, ta de riktige skrittene.
Ja, jeg er litt nervøs for denne oppstarten vi skal sette i gang. Jeg unner alle å komme seg i jobb igjen og at vi skal begynne å leve igjen, men jeg har en frykt for at dette ikke skal gå så bra. Så litt for spennende tider vi går i møte nå.
Veldig godt skrevet dette her ♥
Jeg mener det er riktig å åpne skoler, barnehager og samfunnet igjen. Men jeg mener Helseministeren bør forstå at vi ikke kan stå klare for å ivareta et økt antall Covid 19 pasienter og samtidig ha normal produksjon og sykehusene fulle av andre pasienter. En pandemi utarter seg slik at den ikke kan stoppes eller slås ned, men må gå sin gang til man oppnår flokkimunitet. Man må påse at sykehusene har kapasitet til å ta seg av de som trenger øyeblikkelig hjelp, de som trenger livreddende og livsforlengende behandling. for eksempel kreftpasienter og samtidig ta seg av covid19 pasienter. Så får de som trenger å operere slitte skuldre, utgåtte knær, snorkeoperasjoner og halgus valgus vente noen måneder til.