Sånn litt i periferien av oppmerksomheten har jeg oppfattet at det har vært litt bråk rundt Pål Steigan, og hans nettsted steigan.no.  Jeg har og forstått at det ikke er helt stuerent i Rødt å være for god kammerat med den tidligere lederen av Akp-ml. Men jeg kom inn i partiet lenge ette Akp-ml tiden, og som den pragmatikeren jeg er mer opptatt av praktisk politikk enn intriger og uenigheter som går mer på person enn politikk.
Ja, jeg har fått med meg at Steigan har hatt noen friske utspill om pandemi så vel som krigen i Ukraina, men jeg har liksom ikke orket å bruke tid på å sette meg inn i problematikken rundt Steigan.

Så, når jeg i dag sitter og koser seg med lørdagsutgaven av Aftenposten i papirutgave dukker det opp et portrettintervju med Steigan.  Det må selvsagt leses.  Kanskje blir jeg litt mer klok på hvem denne personen er.

Jeg blir litt fasinert. Dette er en mann som står for noe, og som setter seg store mål med gigantisk tro på seg selv. Når Aftenposten sin utsendte spør han om hva målet hans er svarer han:

Personlig har jeg to enkle mål. Det ene er å hindre verdenskrigen, og det andre er å avskaffe kapitalismen så raskt og fredelig som mulig. Det andre er å avskaffe kapitalismen så raskt og fredelig som mulig.

To enkle mål…..

Jeg får litt inntrykk av at for Steigan hører verdenskrig og kapitalisme sammen som hånd og hanske. Her kommer et nytt sitat fra intervjuet.

Da koronakrisen kom gikk børskursen til legemiddelindustrien til himmels, mens våpenaksjene datt rett ned. Men da vaksineskadene begynte å bli kjent i september i fjor, begynte big pharma-aksjene å falle. Omtrent samtidig fikk vi denne oppblomstringen av krigsfare i Ukraina. Og da økte våpenaksjene. 

Det interessante er at det er de samme kapitalgruppene som eier begge deler.

“Følg pengene” sier Steigan.  I fjor leste jeg boka Pengeland. av Oliver Bullough.  Der forsøkte forfatteren å følge pengene til de superrike.  For et par år siden leste jeg boka Pillebefinnende, anbefalt av den gamle fastlegen min. En bok om legemiddelindustrien og dens kynisme. Interessant men litt skremmende bøker. Jeg tror ikke Steigan er helt på jorde i sine konspirasjonsteorier.

Jeg blir såpass nysgjerrig at jeg går inn på steigan.no. Hva slags artikler trykker han på denne siden sin?
En av artiklene får meg til å tenke, og ennå har jeg ikke konkludert.
Det er en artikkel om at Sør Varanger kommune i år ikke legger ned krans ved Frigjøringsmonumentet, det som på folkemunne kalles “russermonumentet”, slik det ha vært ang tradisjon å gjøre på 8. mai.
Frigjøringsmonumentet ble reist i 1952 for å hedre Den røde armés innsats i frigjøringa av Øst-Finnmark i oktober 1944.
Dette har vært en årlig minnemarkering, hvor man har vist fram en del av norsk krigshistorie og det blir en påminnelse om hva som skjedde den gangen i 1944.

Vi har en “russer bauta” her på Ringerike og. På Haug kirkegård er det en grav for sovjetiske soldater, krigsfanger mener jeg.  Det blir lagt ned krans der hver 1. mai.  Så og i år, men i år ble ikke den russiske ambassaden invitert slik de pleier.

Kunne man ikke valgt den samme løsningen i Sør-Varanger? Lagt ned krans men ikke invitert russerne?
Tidligere nestleder i Rødt, Marielle Leraand, kommenterer dette på Facebook, slik:

Vil man nå også ENDRE norsk historiefortelling for å få dette til å passe bedre til nåtida?

Eventuelt bare «glemme» å fortelle barna som vokser opp i dette landet at det var Den røde arme som frigjorde Øst-Finnmark?

For meg var portrettintervjuet med Steigan og titten innom Steigan.no tankevekkende.  Jeg kjøper ikke alt rått, men det gir inspirasjon til refleksjon.