Det er en tid for alt….

Vårens vakreste eventyr for meg har i over 20 år vært lønnsforhandlingene.  Nå har vår-eventyret blitt flytt til høsten for radiografene både i fjor og i år, men det har vært en oppgave jeg har gått inn i med sjel og engasjement hvert år.

I dag var tiden endelig kommet for årets forhandlinger. Og ja, nå som dagen går over i kveld kan jeg røpe at vi er i havn.  Noe annet ville være rart. Vi forhandlet i fredstid etter at frivillig lønnsnemnd har sakt sitt. Radiografene streiket jo i våres sammen med de andre UNIO forbundene.

Når jeg gikk ut av forhanlingsrommet etter at vi var kommet til enighet ble det plutselig så klart. Dette var for siste gang.  Dette er de siste lønnsforhandlingene jeg er med på å forhandle. Det føles rart.  Litt vemodig…. Kanskje ikke bare litt vemodig om jeg skal være ærlig.

Tiden som tillitsvalgt går raskt mot sin ende.  Et verv jeg har hatt stor glede av, og som har vært en viktig del av livet mitt i over 20 år. Det er klart det føles rart.  Litt skremmende. Å være tillitsvalgt har vært en del av min identitet I over 20 år.

Det er rart. Veldig rart. Men samtidig føler jeg på at engasjementet er ikke like stort lenger. Eller, under lønnsforhandlingene er det jo det. Men kanskje ikke like brennende for alle oppgavene en tillitsvalgt har.

Helsepolitikk engasjerer meg fremdeles, misforstå meg rett. Det er noe riv ruskende galt når over 190 helsetopper tjener mer enn Helseministeren.  Det er noe riv ruskende galt når det på norske sykehus finnes over 200 direktører. Eller de er ikke alltid på sykehusene. Ofte er de i store administrasjonsbygg på et helt annet sted enn der pasienter og personalet oppholder seg.

Som dere forstår er engasjementet mitt langt fra dødt. Jeg har fortsatt mye jeg vil ha sagt og ment, men kanskje finnes det andre og bedre måter å bidra til å endre norsk helsevesen enn å være tillitsvalgt?

Det er en tid for alt, er det noe som heter.  Nå er det snart tid for meg til å legge tiden som tillitsvalgt bak meg og labbe videre mot nye utfordringer. Det er litt trist, veldig vemodig men også spennende. Jeg gleder meg til å ta fatt på veien videre.

 

6 kommentarer
    1. Skjønner de blanda følelsene dine godt, Brit. Du vil bli savna i tv-familien❤️
      Når det er sagt er jeg sikker på at du får brukt både kunnskapene dine og engasjementet ditt på andre arena! Lykke til, godt jobba, og håper vi ses snart!

    2. Det er definitivt en tid for alt, og jeg gjenkjenner noe av det du skriver i meg selv. Lykke til videre!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg