Det som er så herlig med Bunnbloggerne er den variasjonen i tema som er her nede. På søndag førte bunnbloggeren meg på tur til Norges lengste tårn I går skrev jeg om at det hadde vært Sveriges nasjonaldag.  I dag er det kolonihager som er temaet.

Stavanger in my heart har skrevet et innlegg om Egenes kolonihage hvor hun har væt og vandret litt rundt.  Og som vanlig i innleggene til Stavanger in my heart er det fine bilder, en sikker penn og flott beskrivelse av Stavanger eller  steder i nærheten.  Jeg får alltid lyst på en tur til Stavanger når jeg leser innleggene hennes.

Vi har ikke kolonihager i Hønefoss.  Men jeg har gått forbi kolonihagene både på Sogn og andre steder i Oslo, og vi som har levd en stund husker vel idyllen i en kolonihage fra Barne-TV og Portveien 2.

En kolonihage er en samling parseller på kommunal eller privat grunn, i byer eller bynære strøk. I Norge skiller kolonihagene seg fra parsellhagene ved at de kolonihagene har bebyggelse på parsellen. En kolonihage drives i fellesskap av leietakerne, ikke ulikt et sameie. Det er felles ansvar for fellesområder og felles bygninger, men hver parselleier driver sin egen parsell, steller egen hytte og dyrker og beplanter eget område innenfor de reglene som er etablert i kolonihagen.

Det sies at kolonihagebevegelsen begynte allerede i Romerriket da byen var tett befolket og flere tok turen utenfor bymurene for å dyrke sin egen mat.

I Norge ble den første kolonihagen anlagt på Rodeløkka da kommunen la ut parsellstykker på byens gamle søppelfylling i 1907. Rodeløkkens kolonihager ble opprettet som Christiania Smaahaver og var i utgangspunktet beregnet på arbeiderklassen. Interessenter søkte kommunen om å få leie parsell, og tildelingen skjedde etter en sosial profil. Hagene var først og fremst ment for barnefamilier i boligblokker og byleiligheter som rekreasjon og et sted for å dyrke egen mat.

Til å begynne med var det bare tillatt å bruke hele parsellen til matauk. Snart ble det tillatt å sette opp skur til redskaper, og senere ble det lov å sette en liten hytte på parsellene i flere av hagene.

De fleste kolonihagene i Norge har fremdeles en sosial profil For eksempel er det en makspris på hyttene når de skal selges, og de selges til styret i kolonihagen som så selger den videre til neste mann på lista.  Folk kan stå i årevis på venteliste for å få en parsell.  På den måten ungår man at markedskreftene avgjør priser og hvem som får parsell.

Alle kolonihagene må forholde seg til reguleringer av tomtestørrelser, størrelser på hyttene, og regler for vedlikehold av både egen parsell og fellesområder. Å ha en kolonihagehytte stiller krav til medvirkning og dugnadsinnsats.

I Norge er det til sammen litt over 2000 parseller fordelt på 44 kolonihager.  De fleste ligger i Oslo.

I Buskerud er det en kolonihage.  Det er Bragenes kolonihage i Drammen.  Det ser ut som om den ikke er åpen for publikum annet enn når det er åpen dag en gang i august.

Jeg sjekker så opp Sogn Hagekoloni i Oslo.  Den er som de øvrige kolonihagene i Oslo å betrakte som offentlig park. Her er alle hjertelig velkommen.   Så da blir det nok en tur til Oslo og Sogn om ikke alt for lenge. Ikke i dag. I dag har jeg andre planer. Men kanskje på søndag.  Jeg leser at Sogns “Lille Café” er åpen hver søndag i sesongen.