Hei fredagen og hei dere. Om dere lurer på hvordan en toppblogger ser ut, så ikke se på meg.  Jeg ligger og vaker rundt en 50. plass.  Midt-på-treet-blogger, med andre ord, eller middelmådig. Martinehalvs troner fremdeles vel fortjent på toppen etter at hun på tirsdag skjelte ut nasjonens lettkrenkede-forståsegpåere, som vil fjerne marsipangriser , engler, nisser, julemat og Gud vet hva for ikke å såre folk som har kommet hit med en annen kulturbakgrunn.  Ingen er så god som Martine når hun skriver rett fra hjertet og levra.

I går følte hun seg som et ute-juletre som har ramla over ende. Ei som har sett sine bedre dager.
Her jeg sitter bustete på hue, litt småtrøtt og glipper med øynene har nok jeg forhåpentligvis også sett mine bedre dager.  Er litt usikker på om jeg ligner noe juletre, tviler på det.  Nei, her er det nok mer ei knusktørr, og grå gammal tørrgran.

På onsdag var det over 106 tusen som var inne og leste på bloggen til Martine. I går nesten 93 tusen.  Astronomiske tall!  Jeg ligger rundt 700.  770 i dag.  Husker ikke hvor mange i går. Og jeg synes 700 er et litt skremmende høyt tall.  Men 106.000!!  Det er jo vilt!! Da skjønner du at du har skrevet noe riktig og viktig.

I går var en travel møtedag. Forlot Drømmehuset klokka 06 om morgenen, og klokka hadde passert 18 før jeg på ny ramla inn døra hjemme igjen.  I dag er en litt roligere dag. Har ikke noen avtaler før på ettermiddagen. Det er godt å kunne ta det litt roligere på formiddagen. Trenger noen hvileskjær innimellom…

Martine og samboeren har forhåpentligvis kommet frem til Skien. De skulle kjøre i natt, og mødrene deres var usikre på om det var en lur ide, og ringte og maste om at de åtte kjøre forsiktig.
Minner meg om Mamma, som alltid maste om at vi måtte kjøre forsiktig, og at vi måtte ringe henne å gi beskjed når vi var kommet trygt frem.  En oppfordring som nok ikke alltid ble sett på som kjærlighet fra en Mamma som bare ville meg alt vell.  KGB og meldeplikt var vel oftere tanker som for gjennom hodet mitt.
Nå er Mamma borte, og plutselig er det Høvdingen som kommer med formaningen “Kjør forsiktig!”.

Martine kommer med en oppfordring i sitt innlegg som jeg gjerne vil dele:

Om du ser en eldre person, noen på krykker eller noen andre som for eksempel sliter med å bære med seg handleposen ut i bilen, så vær et medmenneske, hjelp til og gjør dagen til noen! Det skal så lite til å være ålreit og å gjøre en forskjell, og du er neppe så opptatt at du ikke klarer å gå et par skritt ekstra for en som syntes at det er skikkelig tungt.

Jeg har ved flere anledninger vært den som ser på strekningen fra butikken til bilen som en nesten uoverkommelig strekning. Når kneet var ny-operert og jeg var avhengig av krykker for eksempel, eller når jeg hadde prolaps og hvert skritt ga smerter.
Det koster så lite å gi en hjelpende hånd, og det betyr så utrolig mye for den som møter utfordringer vi andre ikke tenker over.

Skap deg en God Dag!!