En plass opp….

Jeg beveger meg da i det minste oppover bloggtopplista etter nedturen i går. Er på 11. plass i dag. Hjalp på å komme tilbake til treningsleiren.

Jeg gikk bare i boden en tur, utrolig langt navn på en blogg, har sneket seg forbi meg. Og det meg et innlegg om fotball av alle ting. Han skriver at landslaget ikke har spilt så bra siden Drillo. Jeg skal ikke si i mot han på det. Jeg tror ikke jeg har fulgt med på en eneste landskamp siden Drillo var trener… For det var vel Drillo som var trener i998 da jeg sto bøyd over en radio på kjøkkenet og fulgte VM kampen mot Brasil? Selv Gamle Gubben Grå fulgte delvis med da.

Jeg har mer peiling på mat enn fotball. Mat fra bunnen foreslår gryterett i dag.  Spis og Spar foreslår Mac andre cheese.  Jeg har ikke sjekka menyen og funnet ut hva vi skal ha til middag her på treningsleiren. Sikkert kjøtt siden det var fisk i går. Er ikke så nøye, alt jeg har fått servert så langt har vært veldig godt.

Stine Skoli reklamerer fortsatt for lekebiler. Ida Wulff for mor og barn produkter. Lite nytt som vanlig der altså.  Jeg er ikke så opptatt verken av mor/barn produkter eller lekebiler men jeg må snart skaffe meg noen samarbeidspartnere. Det er jo slikt det blir penger av..

Når jeg klikker meg inn hos Vibbedille kommer jeg på at jeg ikke tok frem strikketøyet i går heller. Lå bare som en amøbe med beinet høgt i hele går ettermiddag. Ikke strikket jeg og ikke leste jeg i boka jeg har tatt med meg.

Skjerf i rillestrikk. Noe av det enkleste man kan strikke. Og ja, fargevalget har alt å si. Du kan få et lekkert ensfarget ett, et I flotte avstemte farger eller ett i alle regnbuens farger sånn som Puppi Langstrømpe har. Det inne hos Vibbedille var fint i høstens motefarger.

Doc og Dask spiser kald lapskaus så det iser i tenna og fortsetter musejakta.  Toppbloggernes liv er ikke like glamorøst som før.

Monica Vederhus gjør som meg, og søker jobber. Eller jeg har ikke søkt noen mens jeg er her på treningsleiren. Men jeg har noen søknader inne som jeg ikke har fått svar på ennå.  Spennende prosess for både Monica og meg.  Håper vi får napp snart begge to.

Da har vi kommet til Mamma på hjul. Og det jeg skal skrive nå kommer til å ta fra meg muligheten til å få jobb i Bergen kommune noensinne. Ikke det at jeg har noe ønske om det.

Den behandlingen Mamma på hjul, Vivian, og hennes familie får fra kommunen er direkte hårreisende.  Ja, jeg vil gå så langt å si at det grenser til psykisk tortur!

Det å hevde at pleie- og omsorgstjenesten i en kommune driver med noe som grenser til psykisk terror mot en dødssyk innbygger er en sterk påstand. Det triste er at jeg mener jeg har belegg for min uttalelse. Det vil jeg forsøke å utdype nærmere.

Jeg kan forstå at de mener at Vivian vil få et bedre tilbud med hjemmesykepleie+ enn med den BPA ordningen hun har i dag. Om det er riktig, vet jeg ikke. Men jeg kan forstå at de mener det.

Hadde jeg da vært den som hadde hatt ansvaret for denne tjenesten hadde jeg tatt kontakt med Vivian, gått i dialog. Prøvd å finne ut og forstå hvorfor hun er så mot ordningen, og forsøkt å finne måter hvor tilbudet I størst mulig grad kan bli i samsvar med Vivians ønsker. Hva er viktig for deg? som det så fint heter.

I stedet sender de ut en mail fredag ettermiddag, og fordi det begynner å bli et mønster tror jeg ikke tidspunktet er en uheldig tilfeldighet. En mail som forteller at saken hennes er nedprioritert.

En dødssyk kvinnes behov for praktisk hjelp til å leve er nedprioritert. Kanskje kunne de rekke å se på den i Desember. De kunne vel ikke sagt det tydeligere, Vi nedprioriterer deg en stund, kanskje problemet løser seg av seg selv. I desember er det jo ikke sikkert du lever lenger. God helg.  

Hva slags omsorg er det?

Ikke nok med det. På søndag kveld får Vivian ny mail. Desember kom fort I Bergen I år.  Da hadde de altså I løpet av helgen arbeidet overtid. Brukt av en slunken kommunekasse på å arbeide overtid i helgen for å arbeide med saker de selv nedprioriterte på fredag ettermiddag. Er det flere enn meg som synes noe skurrer her?

Nei det jeg tror skjedde (håper jeg tar feil) er at en saksbehandle skrev den første mailen, stilte den (og muligens flere likelydende mail til andre brukere) på å bli sendt i det øyeblikk hun tok helgefri slik at hun ikke kunne besvare de sinte telefonene som kunne komme.  Samtidig skrev hun avslaget på klagen til Vivian og timet det til å gå ut to døgn senere. Da unngår hun sinte telefoner for den første mailen på mandag, det virker som hin har arbeidet i helgen (dog med saker hun selv har nedprioritert) og (kanskje det viktigste) Hun får ødelagt helga for en pleietrengende kvinne. Rene Kinderegget!

For beslutningen var tatt på fredag, muligens tidligere. Det beviser det faktum at leverandøren av BPA ordningen har fått beskjed  om at Vivian ikke lenger skal motta tilbud fra deres firma.  For samtlige av assistentene til Vivian mottar oppsigelsen på mandag. BPA leverandører svinger seg nok raskt rundt, men å sende oppsigelser før de vet at tilbudet opphører det tviler jeg på at de gjør.  Jeg tviler og på at saksbehandlerne i kommunen arbeider overtid i helgene for å gi tilbakemelding til en BPA leverandør.

Jeg blir så sint, så forbanna og frustrert på Mamma på hjul, på Vivian sine vegne. Nei jeg må hoppe videre før jeg revner fulstendig.

Da har vi bare Kokkejævel igjen.  Han er liksom I den samme prosessen som meg. Skal bli slankere og sunnere. Vel. Hvis jeg skulle velge bare en av oss å følge i den prosessen så er det meg. Jeg er jo tross alt på treningsleir og får profesjonell hjelp. Det er jo grunnen til at dette blogginnlegget kommet først langt på dag.  Rakk ikke skrive innlegget ferdig før frokost, og etter det har det gått i ett.

 

 

 

5 kommentarer
    1. Nå ble jeg skuffet over deg, Brit. Betraktningene dine rundt situasjonen hos Mamma på hjul, er så spekulative at jeg blir målløs.
      Vi er helt enige om at håndteringen burde vært annerledes, og ikke minst ha involvert familien på en bedre måte.
      Men å hudflette en saksbehandler i Bergen kommune, for hvordan Digipost (dvs Posten Norge) mottar, sorterer, fordeler og distribuerer brev fra sine samarbeidsparter og for hvordan automatisering av varsel genereres, det er lavmål. For så å tillegge vedkommende ondskapsfulle hensikter….

      1. Selvsagt er jeg spekulativ. Selvsagt setter jeg ting på spissen. Muligens er ikke saksbehandler direkte ondsinnet.
        Men det er en kjent sak at enkelte mennesker søker seg til slike stillinger nettopp fordi de liker å ha makt over mennesker, makt over andre menneskers skjebne. Dette er det forskning på.
        Digipost er en digital utsending av post. Den blir ikke sortert og ordnet manuelt eller i en prosess som er tidkrevende. Da vi begynte å sende Digipost fra min arbeidsgiver Helse Sørøst ble dette opplyst fra sentralt (sitat kommer) nettopp fordi de som sender ut timebrev skulle være trygge på at innkallingen kom frem.
        ” Hvor lang tid tar det før brevet bli levert på helsenorge eller i digital postkasse?

        Det tar noen sekunder og pasienten får samtidig SMS eller e-post fra helsenorge  om at de har fått et nytt brev. 

        Så å skylde på posten er å rette baker for smed.

        1. Ja,ja. Anbefaler at du lærer deg forskjellen på Posten Norge sin digitale postkasse, og norske helsemyndigheter sin nettportal. Som f.eks enklere kontakt med sykehus.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg