I dag har vært en rolig dag. Det har vært mye sofa og pelspledd. Ryggen har ikke vært god. Kroppen er sliten. Så da tar jeg meg en rolig dag med verdens beste samvittighet. Restitusjon er viktig har jeg erfart.
Jeg har fått strikket ferdig den første baby-sokken. Tok ikke så lang tid når jeg bare satte meg ned. En drøy time så var det gjort. Har stor tro på at sokk nummer to blir ferdig en gang og. Har ingen hast. Jeg aner ikke hvem som skal få disse små rille-lubbene. Nå vet jeg at skulle det dukke opp en mottaker av små sokker så klarer jeg å strikke en sokk til, feste tråder og montere de i løpet av et par timer.
Ellers? Ellers har jeg ikke gjort stort. Lagt sammen litt tøy og satt på en vaskemaskin. Jeg tror det er det eneste jeg kan “skryte” av. I dag var det nok.
I dag er en slik dag jeg som regel forbigår i stillhet på blogg. Slike dager hvor jeg labber rundt i uformelige utvaskede kose-klær og ikke viser meg utenfor døra. Til nød labber rundt boligfeltet her en runde med hundene.
Jeg trenger disse dagene. Trenger å lade batteriene med ikke alt for lange mellomrom.
Jeg trenger disse dagene til restitusjon like mye som jeg trenger de dagene hvor jeg er engasjert og aktiv.
Vi trenger “me time “.
Vi gjør det.
Viktig å ha tid til å slappe av! Og babysokken er kjempesøt! 🙂
Takk. Ja. Nå planlegges hviledager med jevne mellomrom.
Uff jeg synes det er vanskelig å strikke sokker, de blir sjelden like store.
Nå har jeg jo bare strikket en så det gjenstår å se om jeg klarer det kunststykket…
Fin sokk, kanskje det kommer noen små føtter etter hvert!
Det er jo alltid noen kjente som får en baby, og de sokkene holder seg nok til jeg finner noen passende føtter.