I går fortalte Solliv om ei hytte nær henne som nylig er blitt solgt.  Ei enkel hytte, av bildene ser det ut som om den kan være bygd på 60-tallet. I følge Solliv har den ikke vei, ikke kloakk og har festetomt. Altså, du eier ikke tomta men leier den av grunneieren for en viss sum i året.

Ei litt sliten hytte, en kilometer fra vei og med utedo kan være drømmen for mange.  Sjøen er 30 meter unna, og jeg er ikke i tvil om at man kan lage seg gode dager på et slikt sted.

Men prisantydningen er rundt fire millioner kroner!!!!!
Fire millioner for ei hytte med utedo og uten innlagt vann er mye.  Ikke kan du kjøre helt frem, og ikke eier du tomta hytta ligger på.
Hvis drømmen din er ei lita hytte med enkel standard finnes det langt rimeligere hytter på markedet. Den rimeligste hytta på finn koster 135.000. Du kan faktisk kjøpe alle de 15 billigste hyttene på finn for fire millioner, altså kjøpe 15 hytter for den prisen som denne ene hytta nær Solliv var priset til. 15 hytter for prisen av en.

Jeg er ikke dum. Jeg vet at det viktigste når det gjelder fritidseiendommer er beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. De 15 billigste hyttene har ikke den samme beliggenheten.
De som har nærhet til sjøen ligger ikke en times kjøring fra Oslo, men gjerne litt lenger nord i landet eller i skogsterreng. Men jeg er overbevist om at man kan finne et idyllisk sted med fin beliggenhet på sentrale Østlandet uten å svi av fire millioner.

Siden det ikke er hytta i seg selv som nok er grunnen til den stive prisen må det være beliggenheten. Jeg ser at det er ei hytte til med relativt enkel standard til salgs på Kråkerøy. Den en bygd på 1920 tallet, ligger omtrent like langt fra vannet som den Solliv skriver om, men har bilvei helt frem Også den har festetomt. Prisantydning syv millioner!!!!

Syv millioner er rimelig mye penger for ei hytte.
Hvis jeg tok alle pengene jeg tjente som radiograf og satt på konto, droppa å betale skatt, betale huslån eller husleie, mat, klær, bensin, strøm….   Kort sagt jobba full jobb, bodde i skogen i ei barhytte og kun spiste bær, røtter og det jeg fant så kunne jeg ha spart opp til den hytta i løpet av en fjorten års tid.

Syv millioner er ikke mye for ei hytte i dag.
Når jeg søker på finn finner jeg 203 fritidsboliger som har en prisantydning på over 7 millioner.
Og siden pris har noe med tilbud og etterspørsel å gjøre, er det klart det finnes folk som punger ut med 7 millioner eller mer for å sikre seg hyttedrømmen.

Den dyreste hytta på finn har en prisantydning på femti millioner kroner. 50 millioner!
Jeg siterer fra prospektet:

På den svært barnevennlige og solrike eiendommen har eierne vært snille og latt naturen gå sin gang. I det man går i land, får man følelsen at tiden har stått stille i mange tiår. Fritidsboligen har en enkel standard og foruten enkel oppussing, så har det ikke vært gjort mange endringene siden hytta ble oppført. Det er innlagt strøm, vann fra brønn og gråvann ut til terreng. Uthuset er innredet, men ikke godkjent til beboelse. En sjelden mulighet!

Byggeåret er 1933.
For den nette sum av femti millioner får du altså ei 89 år gammel hytte med enkel standard, og jeg er ikke i tvil om at den kommer til å bli solgt, mulig etter en heftig budrunde. 24 mål på ei halvøy på Tjøme med en beliggenhet du bare kan drømme om lokker nok mange. Og hytta ha ikke så enkel standard. Jeg hadde kommet langt med en malerkost og et par spann med maling.

Selv om stedet er helt fantastisk, så er det ikke verdt hundre år i barhytta med bær og  røtter. Forresten hadde garantert “fogden” funnet meg innen den tid og stukket av med så mange av sparepengene mine at jeg måtte ha arbeidet noen tiår til før jeg kunne ta fatt med malerkosten.
Når vi vet at jeg “bare” klarte litt over 30 år i arbeidslivet, sier det seg selv at det må bli med drømmen.

Det er ikke synd på meg. Vi har hytte. Den er nyere enn i vertfall to av de millionhyttene jeg har skrevet om – og omtrent lik standard, selv om verditaksten er langt under millionen. Den har ikke den beliggenheten da, men det kan jeg leve med. Vi har vei helt frem, eier tomta og fin utsikt – selv om vi ikke ser havet. (Skal jo litt til, siden hytta er høyt oppe på fjellet i Valdres.)

Det har ikke noe med misunnelse å gjøre, men jeg synes det er verdt å tenke over at det finnes mennesker som er villig til å betale 4, 7 eller 50 millioner for hytter med til dels store oppgraderingsbehov – bare fordi de har rett beliggenhet. Det er store økonomiske forskjeller på folk, og de forskjellene er stadig økende.