“Fokus kan flytte fjell” sier Kokkejævel i sitt innlegg øverst på bloggtoppen.  Han sikter til de massive demonstrasjonene mot rasisme som pågår rundt i verden.  Ja, fokus kan flytte fjell, og her i Norge klumpet 15.000 seg sammen foran Stortinget mens de ropte slagord så dråpesmitten regnet over forsamlingen.

Når jeg har kritisert demonstrasjonsformen på sosiale medier der venner med de beste intensjoner roser viktigheten av disse demonstrasjonene får jeg så hatten passer.  Nok en gang har jeg klart å hisse på meg noen av de røde og radikale vennene mine.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Hvilken demonstrasjonsform synes du de burde valgt? Kronikker, delebilder på facebook og underskriftskampanjer har ikke vist seg å ha noe særlig effekt.

Dette er en av utfordringene jeg fikk i en av debattrådene. Nå tror jeg kronikker, delebilder og underskriftskampanjer har sin effekt.  Det handler om bevisstgjøring og holdningsendring.  Og selv om jeg ser at de massive demonstrasjonene i USA nok har en effekt der borte, er jeg usikker på om politiet i USA vil slutte å trakassere afroamerikanere fordi 15.000 mennesker klumper seg sammen foran stortinget i Oslo. Sorry kamerat!

Men tilbake til utfordringen.  Hvis man nå først skulle demonstrere, hvilken demonstrasjonsform synes jeg man skulle valgt? Vel, det finnes mange måter å demonstrere på.  Jeg foreslo svarte sørgebånd på overarmen eller det å få hengt “Black lives matter” banner på strategisk viktige steder for å få maksimal oppmerksomhet.  Men som sagt, jeg tror det viktigste er å få til bevisstgjøring og holdningsendring.

Og siden vi snakker om bevisstgjøring, og om Kokkejævel, så peker Kokkejævel på noen viktige punkter.  Fokus kan flytte fjell.  Og nå som fokuset er på politivold mot svarte i USA, la oss flytte fjellet litt mer mot hjemlige trakter.  Hvordan står det til med rasisme og trakassering av mennesker på grunn av etnisitet osv. her på berget?

Hvordan har vi for eksempel behandlet samene i en ikke alt for fjern fortid?

Norge førte en aktiv assimileringspolitikk mot det samiske folkets kultur og levesett fra 1700 tallet og frem til nå nylig. Salige Petter Dass hevdet at hele den «samiske slekt er med hedensk tåke bedekt» og selv om det å være bedekt med hedensk tåke nok var en grovere beskyldning på Petter Dass sin tid enn i dag, så forstår vi vel at det ikke akkurat er å regne som hederlig omtale.
Fra slutten av 1700-tallet og utover på 1800 tallet var det viktig å bygge opp en nasjonal kultur også i nordområdene og samisk kultur og språk ble sett på som halvvilt og djevelsk. Myndighetene og kirken ble opptatt av at samisk kultur og ikke minst språk måtte undertrykkes.  Nasjonalisme og teologi smeltet sammen og ideen om samene som et underutviklet og usivilisert folk bredde om seg.

Lappefolket er et barnefolk i mer end en henseende. De står som folk på barnets umiddelbare, naive, uudviklede standpunkt, og det er et fornorskningens formål som folk at bringe dem fram til mands modenhet – om dette da er muligt. Dette er et stort og varigt mål at arbeide for.

Sitatet er hentet fra Prost Andreas Gjølme og er fra 1886.

For de som tror samene stilltiende fant seg i denne fornorskingen kan ikke ha hørt om Kautokeinoopprøret den 8. november 1852.  Men til mine kamerater som tror 15.000 med plakater og slagord er den mest virkningsfulle demonstrasjonsformen for å få fokus, så satte samenes opprør nok litt mer varige spor.

De samiske opprørerne gikk til angrep på representanter for den norske staten. Opprørerne drepte brennevinshandleren og lensmannen, satte fyr på huset til brennevinshandleren og pisket sognepresten og husstanden hos både presten og brennevinshandleren.
To av opprørerne, en kvine og en mann ble også drept under kampene.
Opprørerne ble overmannet av noen andre samer.

Til de av mine kamerater som nå begynner å vurdere væpna revolusjon, revurder ideen.
,For av opprørerne ble fem dømt til døden, hvorav tre ble omgjort til livsvarig straffarbeid mens to ble halshugd.  Ytterligere åtte ble ømt til livsvarig straffarbeid, elleve til straffarbeid i mellom ett og tolv år og fire til kortere fengselsstraffer.
Kanskje er 15.000 i Spikersuppa en bedre demonstrasjonsform tross alt, jeg mener hvis du ikke er så opptatt av straffarbeid, og er litt glad i hodet ditt.

Den norske assimileringspolitikken startet med opprettelsen av Finnefondet i 1851, og ble ikke avsluttet før opprettelsen av samerettsutvalget og Sametinget i 1987.
Finnefondet var en bevilgning over statsbudsjettet for å finansiere tiltak innen skolevesenet for å assimilere (fornorske) samer og kvener.
Midlene ble brukt blant annet til lønnstilskudd til lærere som viste særlig effektive fornorskningsresultater og premiering av skolebarn som raskt lærte seg norsk.  Jeg er ikke sikker på om de lærerne som fikk mest lønnstilskudd på grunn av sine effektive fornorskningsresultater alltid var de beste pedagogene. Men det var kanskje ikke så nøye.

Rundt 1870 oppsto en negativ fokusering på samene i vitenskapelige arbeider. Samiske graver ble gravd opp, og skjelettene utgravd.  Så ble det foretatt skallemålinger for å fastslå rase og intelligens.  Jeg er litt usikre på om de mente at samer var tjukkere i hue enn nordmenn eller omvendt.

Skoleinstruksen av 1898 forbød samer og kvener å arbeide som lærere i språkblandede skoler. Instruksen ble også tolket slik at lærere skulle påse at elevene heller ikke brukte samisk eller kvensk (finsk) i friminuttene.
Fra da av innførte norske myndigheter en helhetlig assimileringspolitikk som tok sikte på å «minske minoritetenes identitetsfølelse og indre samhold og gjennom aktiv bruk av samfunnsinstitusjonene utvikle en sterkere norsk nasjonalfølelse hos kvener og samer».

I 1901 ble det for første gang bevilget offentlige midler til statlige internatskoler  for samer og kvener.
Hensikten med internatene var å isolere samiske og kvenske elever fra sine opphavsmiljø og effektivisere assimileringspolitikken. 7 år gamle barn ble sendt på internatskole for å isolere de fra sine opphavsmiljø for lettere å fornorske de.  Er dette en politikk vi er stolte av? Og den fortsatte til langt opp på 1960-tallet.

I samme periode ble antall samiske og kvenske elever ved Tromsø lærerskole dramatisk redusert og kurs i samisk og finsk for lærere stanset. I praksis ble det innført yrkesforbud for lærere med samisk eller kvensk bakgrunn.

I denne perioden iverksatte også norske myndigheter en systematisk fornorskning av stedsnavn i Finnmark, der opprinnelige samiske stedsnavn i mange tilfeller ble erstattet med norske stedsnavn. Hensikten var å underbygge og skape en oppfatning av norsk historikk og bosetting på samiske områder.

I 1902 reviderte Stortinget Jordsalgloven.  Loven foreskrev nye regler som ga jordsalgskommisjonen i Finnmark anledning til å nekte bortfeste og salg av jord til samer, kvener og andre av «fremmed nasjonalitet». §1 i Jordsalgloven slår fast;

Afhændelse maa kun ske til norske statsborgere og under særlig hensyn til at fremme bosættelsen af en for distriktet, dets opdyrkning og øvrige nyttiggjørelse skikket befolkning, som kan tale, læse og skrive det norske sprog og benytter det til daglig brug.

Omfanget av fornorskningen kan blant annet måles i rapportert etnisitet i folketellinger. I 1930 oppga 61 % av befolkningen i Kvænangen at de var samer  eller kvener, mens 39 % sa at de var norsketniske. Ved folketellingen i 1950 var prosentandelen som oppga at de var samer eller kvener redusert til 0.

Skoledirektør og statens kontrollør av statens fornorskingspolitikk, Christen Andreas Brygfjeld , bygde sin praksis på en raseteori der den «samiske rase» var underlegen den «norske rase». I 1923 skrev Brygfjeld;

Lapperne har hverken hatt evne eller vilje til å bruke sitt språk som skriftspråk…. Det [samiske folk] hadde ingen evne til på egen hånd å heve sig op på et høiere kulturtrinn uten veien gjennom det norske språk og kultur… Det har alltid vært skjæbnens tilmålte del for et lite, veikt naturfolk, at det aldrig har kunnet stå sig mot det sterkere kulturfolk som det lever iblandt. Det har gått på samme måte med lapperne… De få individer som er igjen av den oprinnelige lappiske folkestamme er nu så degenereret at det er lite håp om nogen forandring til det bedre for dem. De er håpløs og hører til Finnmarkens mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontigent herfra til vore sindsykeasyler og åndssvakeskoler.

Det er ikke bare over dammen at man trodde at en rase er overlegen andre.

Skoleinstruksen fra 1898 som forbød bruk av samisk i skolen, gjaldt gjennom hele 1950-årene og i enkelte områder helt til ut i 1960-årene.  At elever skulle ha rett til undervisning i det samiske språk, og med samisk som undervisningsspråk, ble først slått fast så seint som i 1967.

Det er ikke foretatt en offentlig granskning av norske myndigheters assimileringspolitikk eller -tiltak overfor samer eller kvener. Norske myndigheter har heller aldri akseptert juridisk eller politisk ansvar for assimileringspolitikkens konsekvenser, verken for enkeltindivider eller samene som folk.  Det er det kanskje på tide å få gjort noe med?

Kokkejævel sier at rasismen mot samer lever i aller høyeste grad fremdeles. Ingenting frambringer så mye sinne som når bygda han bor i får nytt skilt med tre språk, norsk, samisk og kvensk. Da kommer ofte hagla fram og man skyter på skiltet for å markere.
Skyting som markeringsform vil jeg heller ikke anbefale mine kamerater som leter etter bedre markeringsformer enn de 15.000 i Spikersuppa.  Væpna har liksom aldri vært helt meg.  Forresten synes jeg det å skyte på skilt er en litt dum og barnslig markeringsform.  Jeg vil ikke kalle den lavpannet, for jeg er ikke noen tilhenger av slike kraniemålinger for å slå fast intelligens, men du skjønner sikkert hva jeg mener.

Vi sør på kan sikkert le litt av dette. Men spør en du kjenner med nord-norske aner om han er same.  Hvis han ikke er det, kan spørsmålet bli sett på som en ren fornærmelse.

Og taterne. Taterne ble også utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk. fra norske myndigheter. Politikken hadde en klart diskriminerende virkning. Fremdeles i år 2020 har politikken som ble ført store konsekvenser for taterne/ romfolket.  Tvangsbosetting og omsorgsovertakelse av barn er vel ikke tiltak vi kan være stolte av.  Men det ble gjennomført i stor stil i perioden 1907 til 1986.  1986, er ikke lenge siden.

Staten overlot gjennomføring av denne politikken til “Norsk misjon blant hjemløse”   Og selv om “Misjonen” sto ganske fritt til utforming av politikk og tiltak, handlet de på vegne av staten.

Barn ble tatt fra foreldre og plassert i barnehjem og fosterhjem. Omsorgsansvaret ble overført til “Misjonen”  I løpet av to generasjoner ble en tredjedel av barna født i tater-/ romanifamilier bortsatt av barnevernet.
Misjonen gikk inn for å bryte kontakten mellom foreldre og barn.
Mange av barna ble etter omsorgsovertakelsen utsatt for overgrep, mishandling eller omsorgssvikt.

De voksne taterne ble forsøkt bosatt på Svanviken arbeidskoloni.
Der ble hverdagen deres kontrollert på en svært inngripende måte. Ledelsen på Svanviken overtok taternes privatøkonomi, barneoppdragelsen, post ble kontrollert og i perioden fra 1947 til 1970 ble 40% avkvinnene som var på Svanviken sterilisert under oppholdet.

I dag finnes det fremdeles i det norske samfunnet negative fordommer mot taterne. Og mange, også i offentlige etater har kunnskap om folkegruppen og dens rettigheter som nasjonal minoritet.

Og alle de nye folkegruppene som har kommet fra 1970 tallet og til nå.. Hvordan behandler vi de?
Og homofile? ….

Er vi sikre på at det er politivold mot afroamerikanere i USA som er det riktigste og viktigste å demonstrere mot?
Jeg tror vi har nok å ta av her i vårt eget land.
Kanskje vi skulle feie for vår egen dør først?