Gi meg styrke…..

Da jeg for en god del år siden ga min kjære ektemann kallenavnet Gamle Gubben Grå her på blogg var det mest humoristisk ment. Vel er han tre år eldre enn meg, og hadde allerede på den tiden blitt gråhåret, samt at han alltid har vært litt mer gammelmodig enn meg. Liksom opptatt av ting som jeg forbinder med generasjonen over oss (eller generasjonen over der igjen.)  Jeg tror han vet hvem som hadde samtlige ministerposter i regjeringen under andre verdenskrig, men tviler på om han har den samme oversikten når det gjelder den sittende regjering. Han er og god på Napoleonskrigen, Napoleonskaker og krabonadesmørebrød, bruker fremdeles tøy-lommetørklær, (noe selv Svigermor påpekte i jula), og mangler i grunn bare kamferdropsen.
Gubbe-betegnelsen var mest fordi det står i stil til kjerring-betegnelsen jeg bruker på meg selv.

Jeg har i grunn ikke sett på han som gammel før de siste par årene. Nå føles det til tider som om jeg er gift med en 80-åring.

I sted, for eksempel. Plutselig begynte han og sukke og uffe seg borte i sofaen. Omtrent slik det lyder når det nærmer seg tiden for de daglige sprøytene han setter med blodfortynnende.  Jeg sjekket klokka. Den var litt over 14. Han skal ikke ta noen sprøyte på 7 timer. Litt tidlig å begynne å uffe seg.
Hva er det? spurte jeg. Nå er det tid for det tullet igjen! var svaret fra sofaen. Han hørtes både oppgitt og litt sur ut. Hva da? spurte jeg. Jeg mener hadde han tenkt å sitte der å uffe seg i 7 timer?
Vi skal stille klokka til sommertid. svarte han.

Jeg så lenge på han. Vi skulle ikke ha stilt klokkene i natt. protesterer jeg. Nei, men i natta som kommer. svarer Gamle Gubben Grå med et sukk.
Jeg får det overhode ikke til å stemme. Det stemmer ikke. sier jeg. Det er alltid natt til en søndag. Gubben uffer litt mer og ser oppgitt på meg. Jeg tror han har beskjeden om klokkestillingen sin fra  ett eller annet han leser på nett på mobilen. Jeg sitter ved PCn og googler raskt Sommertid 2025.
Du skal ikke stille klokka før 30. mars opplyser jeg Jeg synes det kanskje er litt overdrevent å sitte å sukke og jamre seg i tre uker for at du må stille et par klokker.

Under frokosten i dag uffet han seg for at noen gjenglemte rester av årets fyrverkeri hadde begynt å dukke opp under oppslagstavla borte i veien her. De burde vært ryddet bort 1, januar! Og ja, jeg er ikke uenig. Men jeg orker ikke sitte å uffe meg over det tre måneder senere. Samtidig har vi vel strengt tatt nok vi burde ha tatt tak i selv til å uffe over alle andre. Få plass til i det minste en bil i garasjen, for eksempel…

Gamle Gubben grå gjør virkelig det han kan for å leve opp til navnet jeg har gitt han, jeg sukker. Kanskje har jeg meg selv å takke.

 

13 kommentarer

Siste innlegg