Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen.  Mulig han kan takke gjestebloggeren Kjærest for det.
Jeg er på 47. plass. Jeg burde hoste opp en gjesteblogger jeg og!  Og da selvsagt for å matche Kokkejævel så burde den gjestebloggeren være Gamle Gubben Grå.

Klokka er 06.20. Gamle Gubben Grå sover fremdeles.  Jeg kunne jo selvsagt vente til han står opp, og så trygle, be, true han til å være gjesteblogger.  Jeg vet at motstanden vil være stor, og at det mest sannsynlig vil føre til at vi starter helgen med en krangel eller en Gubbe som virkelig surner. Så som så mange andre ting her i livet, får jeg gjøre det selv! Altså late som jeg er Gamle Gubben Grå som gjesteblogger.  Jeg kjenner han jo godt, vi ar delt hus og hjem i snart 30 år.  Det kommer til å gå helt fint.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg: Først må du liksom sette stemningen.  Beskrive hvor hyggelig vi har det.
Gamle Gubben Grå:  Sukk. Klokken er…  aner ikke. Det er fremdeles helt mørkt ute. Natt.? Jeg har knapt fått en kaffekopp før Kjerring-helvete begynner å mase om blogg. Og i dag var det visst jeg som skulle være “Gjesteblogger”.  Dette er ikke noe gjestebesøk. Dette er utført under tvang!  TVANGSBLOGGER!!!

Jeg overlater blogginga til Gubben. Kjører Yngste Sønn på jobb, er innom Kiwi  og tar helgehandelen. Klokka har passert 8 da jeg parkerer bilen på gårdsplassen. Med en handlepose i hver hånd tar jeg raskt de få skrittene mot inngangsdøra.  Sklir på isen, men klarer å ta meg inn uten å ramle. Inne blir jeg møtt varmt velkommen. Charlie Chihuahua har driti på dørmatta, Kjøteren har spydd i hundesenga (Han fikk ikke noe annet enn hundemat i går, helt sant!) Har Gubben vært så oppslukt av blogginga at han ikke har hørt hundenes misshagytringer? De pleier ikke å lide i stillhet.?
Jeg finner Gamle Gubben Grå under pelspleddet på sofaen i stua.

Jeg; Skulle ikke du blogge?  
Jeg kaster et blikk på pc skjermen. Det har ikke blitt skrevet så mye som et komma siden jeg forlot heimen. 
Gamle Gubben Grå: Jeg har smurt hendene mine. Må hvile de litt  før jeg kan bruke dem.
Mange års arbeid på kjøkken har gjort at han har veldig tørre og sprukne hender, og er nødt til å smøre de ofte.
Jeg setter fra meg de tunge handleposene på kjøkkenbenken og knytter nevene.
Jeg: Det er flott at de nevene har fått smørt seg, for hvis ikke du umiddelbart starter og gjesteblogge så kan det hende du må bruke de frøkenhendene dine til nevekamp!

Gamle Gubben Grå ville nok ikke sprette opp fra sofaen, men med langsomme bevegelser reise seg opp, og gå ut i døråpningen og ta en røyk.   Kanskje lufte hundene en liten tur. (I seineste laget) , Så, en ny kopp kaffe før han leser avisen og spiser en brødskive med salami.  Klokka ville for lengst ha passert 9 før vi atter kunne sette oss ed sammen ved PCn og kose oss med blogging.

Jeg: Nå kan du skrive litt om hva du har gjort i dag.
Gamle Gubben Grå:  Kjerringa var enda mer spinnvill enn vanlig, og maste om at JEG skulle skrive på denne bloggen hennes før jeg fikk opp øya. Da det ble stille, og Kjerringa dro la jeg meg på sofaen for å sove videre.  Kjerringa kom hjem når jeg så vidt hadde lukket øynene, og jeg har knapt fått verken vått eller tørt før jeg nå sitter her og tvangsblogger igjen.

Jeg var langt fra fornøyd, men jeg tror ikke det er meningen at bloggeren skal diktere i detalj hva gjestebloggeren skriver.  Jeg lar det passere.

Jeg: Er det noe mer du ønsker å formidle til leserne mine?

Gamle Gubben Grå tenker seg litt om. Så ser jeg at smilerynkene kommer frem i øyekroken.  De smilerynkene som alltid gjør meg varm om hjertet; Jeg tror det er de smilerynkene jeg ble forelsket i den gangen for lenge, lenge siden. Han snur PC skjermen vekk slik at jeg ikke ser hva han skriver, og hamrer med raske ivrige fingre på tastaturet.  Smilerynkene blir større og større.  Hele ansiktet lyser opp i sann glede.  Endelig så han hvor fint det er å skrive, formidle et budskap ned på skjermen.  Med et stort smil snur han skjermen mot meg slik at jeg kan se hva han har skrevet

Gamle Gubben Grå: Kokkejævel, Isabell Raad, Sophie Elise og hva dere nå heter alle sammen.  Jeg har en bønn til dere; Vær så snill. Slipp aldri en gjesteblogger til på bloggen deres hvis dere ligger øverst på lista.  Det ville gjøre livet mitt og livet til alle i vår omgangskrets som Kjerringa kunne finne på å tvinge til å tvangsblogge mye bedre.
Takk for meg!

Han trykte på publiser – og gikk ut og tok en ny røyk.  Klokka ville ha vært nærmere 10.

Vel. Det var slik det mest sannsynlig hadde foregått. Jeg vekket ikke Gamle Gubben Grå mens nattemørket fremdeles omsluttet Drømmehuset for at han skulle gjesteblogge.  Jeg startet på bloggen, kjørte Yngste Sønn på jobb, tok fredagshandelen, kom hjem til glatt gårdsplass, hundedritt og hundespy,  Nå har jeg spist frokost og skrevet ferdig bloggen.

Gamle Gubben Grå? Han har akkurat stått opp. Sitter på sofaen i pysj og glipper med øynene. tror han er på kaffekopp nummer to.  Jeg er et D.I.Y menneske, og har nå vært gjesteblogger på egen blogg.
På tide å dra på jobb. Det er noen som vil nedbemanne den yrkesgruppa  jeg er tillitsvalgt for. Det skal vi bli to om!