På onsdag da jeg kom hjem fra sykehuset var det en utfordring å komme opp trappen inn til huset. Fire trinn. Vi hadde fått låne rullestolskinner fra hjelpemiddelsentralen, men det var plent umulig for Gamle Gubben Grå å dra eller dytte meg inn. Og Gubben er sterk!  Vel ved hinking, løfting og litt belastning av beinet kom jeg meg inn. Og der burde jeg tydeligvis forbli en seks uker tid.

Men så skal jeg jo på kontroll på sykehuset i morgen. Og på jobbintervju. Og se to avtalene vil jeg helst komme meg på uten noen uhell. Vi måtte finne en løsning.

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

På fredag var Eldste Sønn her på besøk. Kom med tulipaner til meg og masse omsorg og empati. Han har mange gode egenskaper den gutten. Blant annet veier han omtrent like mye som meg. Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå har kun halvparten av vår tyngde. Så jeg foreslo at Gamle Gubben Grå kunne ta noen øvelsesturer med Eldste Sønn i rullestolen for å øve inn teknikken. Eldste Sønn har jo ikke noen knekte kroppsdeler og kan lettere hoppe av i fart hvis noe gikk galt.

De tre mannfolka satte i gang forsøket. Det ble raskt konkludert med at to menn så vidt ville klare å dytte og dra meg opp. Ned ville jeg alltids komme, men uvisst i hvilken tilstand. Trillebanen i de lånte skinnene ble for bratt.

Heldigvis var Yngste Sønn med på forsøkene. Den gutten er alltid løsningsorientert og veldig praktisk anlagt. Her måtte det snekres rulkestolranpe med en lengde på minst 4 meter, eller 3.70 for å være nøyaktig.

I går satte Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå i gang  og etter en snau time måtte jeg opp av sofaen og ut i rullestolen for prøvekjøring. Jomfruturen gikk bra både ned og opp. En flott bred rampe pryder nå inngangspartiet og jeg kan komme meg ut i verden både trygt og godt.

Et problem mindre å ligge å gruble på! Tusen takk, alle tre.