9. Juli var det 110 år siden grand tante Emma ble født. I likhet med så mange av de andre som var en viktig del av mine barndoms sommre er hun borte nå. Det er ikke så rart. Jeg har selv pasert 50.
Grand Tante Emma var den yngste av 9 søsken. En av hennes storebrødre, nummer tre i søskenflokken, var min bestefar. Hun ble født i 1909, det samme året som indianerhøvdingen Geronimo døde, de startet å bygge Titanic og det første forsøket ned fargefilm ble vist på en kino.
Grandtante Emma vokste opp på et småbruk i Ringelia, ei bygd på vestsida av Randsfjorden. Hun var en av de første barna som ble døpt i Skute kirke da den sto ferdig samne år.
Hun vokste ikke bare opp på småbruket. Hun ble boende der hele livet. Hun var skoleflink og lærevillig. Men foreldre og hjemmeboende brødre trengte noen som kunne stelle for seg, så det ble aldri til at hun kom seg av gårde til videre utdanning eller arbeid. Hun ble heller aldri gift.
På 1970 tallet, da Grandtante Emma var i 60-åra, tok hun engelskkurs gjennom NRK. Med lærebøker og det hele. Engelskkunnskapene brukte hun til brevveksling med etterkommere etter slektninger som hadde utvandret til USA. Ja amerikanerne var også på besøk ved ett par anledninger.
Da jeg vokste opp bodde Emma på småbruket sammen med en ugift bror og to andre ugifte søstre. Besteforeldrene mine hadde og bodd på småbruket da Mamma var liten, men bygde en enebolig noen kilometer unna da Mamma var i ten-årene. Vi måtte alltid innom grandtantene og grandonkel når vi var på besøk hos Bestefar og Mormor
Det var alltid koselig å komme dit. Nok av småkaker og hyggelige gamle mennesker som alltid satte pris på å få besøk av oss.
Tante Emma hadde fødselsdag 9. Juli. Hun mente at det nesten bestandig var tordenvær på fødselsdagen hennes. Nle hun mente var dypt urettferdig siden hun var ekstremt redd torden. Vi pleide ofte å være på besøk, og det ble spøkte masse med at det kom til å tordne
Etter som de gamle ble pleietrengende en etter en, stelte Tante Emma og de andre dem. Når Bestefar ble for skrall til å bo alene, flyttet han inn oss tantene. Det fikk han stell og pleie i kjente og trygge omgivelser. De gamle døde en etter en, og snart var det bare tante Emma igjen.
Jeg var der en del de årene. Tante Emna likte ikke å være alene, og spesielt ikke hvis det var meldt tordenvær. Hun var jo vant til at huset sydet av liv. Rart da å bli igjen alene.
Som ung voksen var det koselig hos Tante Emma, vi hadde mange fine samtaler. Det er mye livsvisdom å hente fra folk som har levd lenge, og som er født i en annen tid. De ser gjerne litt annerledes på ting enn en som er pur ung.
Jeg var så heldig å ha Tante Emma i livet mitt til jeg ble 34. Hun fikk hilse på Gamle Gubben Grå og barna mine. Spesielt gromt var det at jeg kalte opp Eldste Sønn etter Bestefar, broren hennes. Martinius, eller “Mattinus” som Tante Emma sa. Datteren, som er eldst har og et klart minne om Grand-Grand-Tante Emma.
Det er mange gode minner knyttet til den generasjonen som var gamle da vi var små. Hos oss bodde det ei gammel ugift tante av far, – hun døde da jeg var 9 år, men husker henne veldig godt! Vi var også på besøk til andre gamle grandtanter, og det dukket som regel opp litt ekstra godteri og man følte gleden over at vi kom på besøk.💕
Nå er det jeg som er Grandtante, eller “Gammeltante” som vi sier. Det er litt rart…
Den kirken kjente jeg igjen med en gang. Skute kirke. Mine besteforeldre bodde i Ringelia, eller vi kalte det Ringelia, selv om det egentlig het Ligarda. Det ligger litt lenger oppover veien . Min far og onkel ble født der. Nå ligger alle utenom min far gravlagt ved Skute kirke.
Jeg har mange gode minner fra Ringelia i barndommen. Et lite småbruk som det alltid var spennende å komme til..
Så gøy det var å lese innlegget ditt😊
Takk.
Jeg vet hvor Ligarda er, det er som du sier litt lengre nord. Jeg kjørte forbi der i forrige uke. (Både Ringelia og Ligarda) og butikken iLigarda var fremdeles oppe. Jeg har og mange slektninger begravet ved Skute kirke.