Hvis jeg skal være tro mot mitt eget konsept skal jeg i dag reflektere over temaet kyllinggrateng. 
Har jeg noe pent å si om kyllinggrateng? Ikke som jeg kan komme på i farten. Så da burde jeg muligens holde munn, eller la være å skrive noe som helst.
Som en kommenterte da jeg her om dagen kom med noen refleksjoner over temaet reste-lapskaus at selv om jeg mener å være ironisk, så kan matbloggeren oppfatte det som utidig hakking.
Folk er jo så lett-krenka nå for tiden, spesielt på vegne av andre.

Bloggeren som har skrevet innlegg om kyllinggrateng og bloggeren som skrev innlegget om reste-lapskaus er slik jeg har forstått det voksne mennesker som helt frivillig har publisert sine innlegg på en offentlig blogg.
Er det bare mat-blogger man ikke kan komme med kritiske bemerkninger til, eller gjelder det også andre temaer som blir fremsatt i det offentlige rom?

Hvis noen skriver om hvor fantastisk det er med vindkraft og jeg er i mot vindkraft, har jeg da lov å skrive det? Eller vil vindkraftforkjemperen oppfatte det som utidig hakking?
Hvis noen mener at bomringer er tingen og jeg er i mot bomringer og mener at vei-utbygging skal finansieres over skatteseddelen har jeg da lov til å hevde mitt syn, selv om det går på tvers av det den andre hevder? Er det debatt, eller er det utidig hakking?
Når SIAN og deres likesinnede kommer med sine fremmedfiendtlige uttalelser, skal jeg da holde kjeft og ikke ta til motmæle i redsel for at de skal føle seg støtt, krenket og hakket på fordi deres vrangforestillinger blir motsagt?

Hvis man mener at en hver offentlig uttalelse må møtes med tommel opp og hjerter i kommentarfeltet, og at enhver kritisk røst enten det gjelder kyllinggrateng, restelapskaus eller rasisme er utidig hakking ja da en man på vei mot et samfunn jeg på det sterkeste vil advare mot.
Da er vi på vei mot et samfunn hvor en hver kritisk røst forstummer i redsel for at noen skal bli såret eller litt lei seg. Er det det vi ønsker?

På torsdag hadde Jonas Gahr Støre sin halvårlige pressekonferanse. Rundt 20 aviser, TV kanaler, etc var møtt opp.  Det ble opplyst i forkant av seansen at kun NRK, TV2 og NTB fikk lov å stille spørsmål. Statsmnisterens kontor, eller hvem det nå var som hadde regien, ønsket ikke at Støre skulle bli grillet av et helt pressekorps. Jeg antar han kunne oppleve det som utidig hakking. Med de meningsmålingene Arbeiderpartiet har for tiden samt lederstriden som er i gang i partiet kunne det jo fort komme noen kritiske spørsmål. Kritikk enten det er til statsministere eller matbloggere må vi jo unngå, ikke sant?

Om du ikke liker å bli hakket på, så bør du kanskje ikke hakke på andre skriver vedkommende i sin kommentar.

Jeg er litt usikker på hvor vedkommende har det fra at jeg ikke aksepterer å bli motsagt eller få kritiske kommentarer, Jeg er opposisjonspolitiker fra Rødt. Tro meg, jeg blir motsagt relativt ofte. Pene gamle damer kommer bort til meg når jeg står på stand på torget og skjeller meg ut for de verste ting, blant annet folkemord i Latin-Amerika som foregikk på en tid hvor jeg fremdeles gikk i grunnskolen.

Jeg har muligens sagt at jeg er litt lei innleggene fra enkelte lettkrenka medbloggere, men det har jeg løst på en utmerket måte. Jeg har slutta å lese mølet.

Man har ytringsfrihet i Norge. Den setter jeg høyt. Men ytringsfriheten gir meg rett til å komme med kritiske kommentarer til det jeg leser. Ytringsfriheten gir også meg retten til å ytre meg, selv om mine ytringer kan oppleves kritiske.

Om jeg har noe pent å si om kyllinggrateng? Nei det har jeg ikke.
Jeg har heller ikke noe spesielt stygt å si om kyllinggrateng. For å være ærlig synes jeg kyllinggrateng er et relativt uinteressant tema.
Det er jeg i min fulle rett til både å mene og hevde.