Hvis noen spør meg hvor jeg kommer fra, vil jeg fort svare Åsa. Denne lille bygda innerst i Steinsfjorden hvor slekta slo seg ned en gang på 1800-tallet, eller muligens enkelte før det og. Min barndoms dal, som jeg kaller bygda her på bloggen, selv om det i grunn ikke er noen dal.

Nå flyttet jeg fra Åsa i 1986, selv om jeg var folkeregistrert der frem til 1990.
Jeg gikk ett år på skole i Kongsberg og skulle liksom bli optiker.
Trivdes godt i Kongsberg. Det er en trivelig by med mye spennende historie.
Trivdes ikke like godt med skolevalget eller faget optikk.  Så etter et år dro flyttelasset videre.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene du kupper på salg nå

Høsten 1987 gikk turen til Oslo og studier på Ullevål Radiografhøgskole.  Flyttet litt rundt i byen i studietida. Bodde først et års tid på Holmlia. Så noen måneder på Majorstua før jeg endelig fikk studenthybel på Ullevål Sykehus der skolen vår lå.
3 flotte år som forsvant raskt. Vil alltid huske de tre årene med et smil om munnen. Ikke minst fordi jeg traff Gamle Gubben Grå i løpet av de årene.

Etter studiene gikk turen sommeren 1990 hjem til Ringerike og radiografjobben på Ringerike Sykehus. Gamle Gubben Grå ble med på flyttelasset, og vi etablerte oss først i en sykehusleilighet på Trøgstad som så og si er Hønefoss. (Men ligger rett utenfor bygrensa og litt for langt unna juletreet til at slike som driver med kommuneplanens arealdel regner det som en del av byen.)

I 1993 var vi lei av å bo i leid leilighet, og kjøpte oss et rekkehus på Tolpinrud, et boligområde innenfor Hønefoss sin bygrense. Og ja, vi trivdes godt i rekkehuset. Flott sted for ungene å vokse opp.
Men rekkehuset hadde litt dårlig plass for en familie på 5 syntes vi.  Borettslag har og sine mindre positive sider. Man bor tett, og det er alltid noen “verdensmestre” som vet hvordan alt bør være.
Her var det vel avstemningen over hva slags vinduer vi skulle skifte til som var dråpen som nesten fikk det til å rable for meg.
Jeg hadde stemt på “feil” vindustype, og selveste verdensmesteren kom valsende inn i stua mi uten å ringe på for å forklare hvorfor hans alternativ  var det beste.
Vel, mannen kom seg raskt ut av hjemmet mitt, og vi begynte letingen etter ny bolig. Selveid enebolig.

Man får mer hus for pengene hvis en kommer seg litt vekk fra byen og naboer, så vi havnet i Huset i skogen, Det lå på et lite boligfelt på Krøderen, så helt uten naboer var vi ikke. Men vi var herrer i eget hus, hadde relativt stor hage, egen bekk og skogen rett utenfor døra. Kunne vandre rett ut i Holleia.