Jeg har sittet på hendene mine siden helgen og tenkt at “Bamsegutt-saken” den skal jeg ikke kommentere.
Saken har vokst så til de grader i media og overskygget alt fra krigen på Gaza til sykehusdød i Norge. Jeg har fulgt sirkuset med vantro øyne. Ikke minst at folk kaster seg inn i debatten uten å ha sett annet enn små klipp fra serien. De tror de vet fordi de har lest “ett eller annet sted”, antakelig en kommentar fra en annen som ikke har sett serien men har hørt. lest eller antatt….
Og nå har NRK bestemt at de som ikke har sett serien heller ikke skal få mulighet til å se den.  Man kan da heller ikke i en debatt vise med klipp eller ordrette sitat til det som faktisk ble sagt, i serien. Det er synd, selv om jeg forstår hvorfor serien er blitt trukket.
Grunnen til at jeg nå lar fingrene gli over tastaturet og kommentere saken er innlegget til Gryende. Et godt eksempel på at folk uttaler seg om serien uten å ha sett den.

Jeg rakk å se hele serien, og jeg gjorde det på fredag, tror jeg. Det var før overgrepssaken ble tema i media. Det jeg ønsker å ha fokus på i dette innlegget er hva serien viser, og ikke på hva den utelater.
For noe av det jeg tror Tore Strømøy ønsket å ha fokus på i serien er den arroganse fortvilte mennesker blir møtt med fra de som de er satt til å hjelpe. Den samme arrogansen møter de, og Strømøy, hos alle instanser. Når jeg så serien måtte jeg flere ganger sette den på pause mens jeg gikk og skjelte og smelte rundt på stuegulvet.
De hårreisende eksemplene på arroganse fra alt fra NAV til Utenriksdepartementet er det som provoserer meg ved serien.  Hvor maktesløse mennesker uten det rette nettverket er i møte med “øvrigheta”. Dette budskapet drukner helt i debatten om presseetikk og en over 30 år gammel betinget dom.
Noen er sikkert fornøyd med det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå kan jeg ikke vise direkte til klipp og lete i serien etter de ordrette ord og uttrykkene, så dette blir etter min hukommelse.

Når et menneske sitter å skriver mail og brev til NAV med Caps-lock på og uttalelser som Nå går alt til helvete, jævla drittstøvler og hele brevet viser at dette er et menneske i krise og følelsesmessig ubalanse og som ikke har den største akademiske utdannelse, eller utdannelse i det hele tatt. Både språk og ortografi viser det, ja da svarer man ikke: Takk for din henvendelse. Vi viser til §31 underpunkt b og sitat fra en lang og vanskelig lovtekst. Videre til annen lov §7 punktene b4, 5 og 8 mer juridisk preik og så videre, og så videre. 
For det første tror jeg ikke mottakeren, altså den fortvilte personen uten alt for mye boklig lærdom, skjønner stort av svaret, eller i det minste begrunnelsen for svaret.  Man føler seg maktesløs i møte med et system og et språk man ikke har forutsetninger for å forstå. Det burde de i NAV forstå, og det tror jeg de gjør. De svarer slik bevisst. For når mennesker møter slike svar er det mange som gir opp. Gir opp kampen, og derfor er det mange som heller ikke får den hjelpen de har krav på.

Tore Strømøy spør en direktør i NAV hvorfor de ikke bare tar opp telefonen og ringer brevskriver. At det kan være lettere å forklare saken muntlig når man kan få bekreftet at mottakeren forstår, og så selvsagt sende skriftlig svar for dokumentasjon etterpå. Da bryter en kommunikasjonsdirektør inn i samtalen og sier mens hun ser rett inn i kameraet Vi har over 3 millioner brukere. Hun gjentar svaret sitt litt mer bestemt, og dette er en kommunikasjonsdirektør som vel burde ha medietrening og evnen til å kommunisere med media på en hensiktsmessig måte.

Jeg sitter igjen som et stort spørsmålstegn, Og hva så? Samme hvor mange brukere NAV har må de da evne å se det enkelte menneske. Nav er samfunnets sikkerhetsnett. Det må kunne handle på individnivå, se den enkelte bruker og møte den der den er. Jeg sier ikke at brukeren alltid skal få det den ber om, men at den skal møtes på en måte som den evner å forstå.

Jan Egil Granfoss er en man som sender sine sinte brev til alle han tror kan hjelpe han og hans sak. Alt fra ordførere i hjemkommunen via diverse departement til kongen. At han krydrer sine brev med sjikane så vel som trusler og sågar drapstrusler gjør kanskje ikke saken hans noe lettere. Uttalelser som Jeg er 210 cm høy, sterk som en grizzlybjørn og nå er jeg sint og bare vent til jeg igjen er på norsk jord… gjør kanskje ikke at en stakkars ordfører i en av skogsbygdene på Hedmarken får så lyst til å hjelpe fyren hjem.
Samtidig burde man skjønne at grizzlybjørner ikke blir vennligere stemt av svar ala Takk for din henvendelse, hvis han i det hele tatt får svar.

Når så NRK og Tore Strømøy tar runden for å snakke med de forskjellige instansene regner jeg med at henvendelsene er skrevet i en høfligere og mer konstruktiv form. Likevel møter NRK  den samme tausheten og uviljen til å svare.
Utenriksminister Annikken Huitfeldt som er riktig departement er umulig å få i tale. Om det er vrang vilje fra ministeren eller et embetsverk full av kommunikasjonsrådgivere som verner sin minister slik at Annikken aldri har fått vite at Tore har prøvd å få henne i tale vites ikke.
Begge alternativene er for meg like skremmende.

Tore Strømøy, med hele NRK i ryggen med hva det egentlig utgjør av makt og innflytelse må i serien gi opp. De klarer ikke å borre gjennom murene av ansvarsfraskrivelse og manglende evne til praktisk tenking. Han tar den tunge telefonen til Granfoss og sier at desverre, heller ikke han klarte å hjelpe han. Og så håper de at serien når den blir vist likevel skal skape slik debatt og press at saken løses.

Og debatt blir det.
Om en 32 år gammel dom og om presseetikk.
Om maktarrogansen og umuligheten av å få de rette menneskene i tale er helt borte fra debatten. Om et system så firkantet at det er umulig å få til praktiske løsninger er også helt fraværende i den offentlige debatten. Det var det Strømøy og NRK ønsket å belyse.
Jeg klarer ikke annet enn å tenke at noen er sikkert veldig lettet over hvilken retning debatten har tatt.

Nabovarsel.no endret fokus på debatten med sin avsløring av Granfoss som dømt overgriper. En detalj som NRK bevisst hadde unnlatt å ta med og som jeg selvsagt er enig i at burde vært med.
Jeg forstår de bak Nabovarsel som kom med disse opplysningene, jeg kritiserer ikke dem. Relevant informasjon for helheten i serien var utelatt.
Men det jeg gjerne skulle ha svar på var hvem tipset Nabovarsel? Oppdaget de saken av seg selv eller var det noen innen maktapparatet som tipset dem?  I så fall en vellykket måte å få fokuset vekk fra hva serien egentlig handler om.