Hvor mange bilder trengs for å overbevise en bloggleser om at opplevelsen du deler har vært skikkelig bra?

Jeg har akkurat scrollet meg gjennom et innlegg. Det inneholdt 50 bilder. 50 bilder fra en dag på en slik besøksgård. Innlegget avsluttes med ordene:

Annonsørinnhold

Årets mest etterspurte skjønnhetskalendere

Jeg har vel aldri før hatt flere bilder i ett innlegg! vi har virkelig kosa oss! ❤️

Er antall bilder som deles på sosiale medier av en opplevelse et mål for hvor bra opplevelsen var? Jo flere bilder, dess bedre?

Jeg kunne fort ha tatt 50 bilder i løpet av et besøk på en slik gård. Kanskje flere og. Hvis motivene er mange, som de gjerne er et slikt sted, er jeg relativt aktiv med å knipse bilder.
Jeg kan fort ta 20 bilder bare på en luftetur med hundene hvis jeg er i de rette omgivelsene, eller i det rette humøret.

Noen ganger er en opplevelse så spektakulær at det trengs en del bilder for å dele den med leserne. Hvor mange bilder som må til finnes det ikke et fasitsvar på. Det varierer både fra opplevelse til opplevelse og fra leser til leser.

Noen ganger er et blogg innlegg så spekket med fantastiske bilder at det er en fryd for øyet.
Noen ganger utfyller tekst og bilder hverandre til en god historie, en god beskrivelse av dagen. Det er tydelig at bloggeren har brukt tid på å sy sammen tekst og bilder til et blogginnlegg. Man føler virkelig at man som bloggleser er med på opplevelsen.
Andre ganger har jeg følelsen av at man har gode intensjoner, det begynner så bra, men så går man litt lei av å sortere bilder og skrive tekst, og så bare laster man opp hele “kamerarullen” til blogginnlegget.
50 bilder, alle må skjønne at dagen har vært topp.

Jeg har ikke noe fasitsvar på hvor mange bilder som er nok, eller ha noen bastant formening om hvordan andre skal lage sine innlegg. Det jeg forsøker å si er at noen ganger kan mye bli for mye.  Og 50 bilder i ett innlegg kan fort bli litt i meste laget for meg.

Synd. For når man har tatt 50 bilder i løpet av en dag da har man som regel klart å få til noen blinkskudd. Noen bilder som er virkelig bra, og noen bilder som med litt redigeringshjelp kan bli virkelig bra. Når man da laster opp og publiserer hele kamerarullen uredigert og ukritisk, ja da drukner liksom de virkelig bra bildene blant alle de som ikke er fult så bra.

Vi bloggere er forskjellige, og bloggene våre er forskjellige. Jeg sier ikke her hva andre skal gjøre. Jeg har ikke fasitsvaret på hvordan man skal blogge. Jeg sier bare at jeg fort klikker meg videre til neste blogg jeg vil lese etter en  10-20 bilder på en slik kamerarull. Ja, kanskje før det og.
Hvis man blogger for å få klikk har man jo oppnådd det, men hvis man ønsker at leseren skal få med seg hele blogginnlegget, ja da oppnår man ikke å holde på min interesse med en hel haug med bilder uten forklarende tekst.

Mange av oss er opptatt av den synkende interessen for blogg.
Jeg tror det viktigste vi kan gjøre for å snu dent trenden er å høyne kvaliteten på blogginnleggene våre.
Det gjelder i høyeste grad og meg selv. De siste innleggene mine har absolutt ikke vært noen høydare, verken når det gjelder bilder eller tekst.

Blogginnlegget med de 50 bildene er et bra innlegg. Det har en historie å fortelle som mange kan finne interessant. Besøk på et sted som sikkert andre får lyst til å besøke ved å se på bildene og lese teksten. Bloggeren skriver bra, og er god på å fortelle med få ord.
Med et litt mer kritisk blikk på hvor mange, og hvilke bildet som måtte med, kanskje litt forklarende tekst mellom noen av bildene så hadde dette innlegget kanskje fanget flere lesere gjennom hele innlegget.

Jeg tror mange av oss som blogger tenker på historiene våre som ferskvare. Vi å få publisert de så fort som mulig. Har vi vært på tur i dag så må vi publisere bildene og innlegget om den turen i dag.
Men må vi virkelig det?

Hvis det krever litt mer tid og overskudd enn vi har akkurat der og da er det kanskje smart å heller bruke den tiden som trengs på å få til et bra innlegg, om det da ikke kommer for om en dag eller to, enn å bare publisere filmrullen ukritisk.

Jeg tror det er få av oss som har en fanskare som sitter der og ivrer av spenning etter å høre om hva vi har brukt dagen til.
Joa, jeg kan bli litt urolig hvis bloggere jeg følger fast blir stille for lenge, men det skal mer enn noen timers fravær fra blogg før jeg begynner å bekymre meg.
Jeg leser gjerne om søndagsturen på en tirsdag jeg.  Det som skrives behøver ikke være dagsaktuelt.

Jeg er ikke noe bedre selv. Jeg føler fort på litt stress hvis jeg ikke har fått ut minst to innlegg i døgnet. Jeg har mer enn en gang prøvd å forklare meg selv at det kanskje er bedre å vente med et innlegg til jeg har noe fornuftig å komme med enn bare å blogge for å blogge. Jeg vet jeg har et forbedringspotensial der.

Ta ikke dette som surmaga kritikk, men mer som et ønske om at du skal tenke deg om en gang til før du publiserer hele kamerarullen. Ikke først og fremst på grunn av meg som leser, jeg klikker meg raskt videre når jeg begynner å kjede meg, men fordi innleggene ofte blir bedre når de gode bildene ikke drukner i mengden bilder.