Det har kommet nysnø i natt. Ikke så veldig mye, men mer enn nok for meg. Jeg har fått hvit jul, nå kan det bli vår.

Vel jeg spratt opp litt over klokka 6. (Eller kreket meg opp er vel mer riktig betegnelse). Fikk stelt meg, spist frokost, forberedt dagen og husket til og med å få med meg både telefon og matpakke. En av to har vært glemt igjen hjemme de to siste arbeidsdagene.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kom meg ut, måkte frem bilen og skrapet vinduene frie for is. Kjørte så til jobb mens jeg forbannet denne dumme kjerringa som ikke hadde tatt på vanter når hun sto der og befridde bilen for snø og is. Ikke var jeg direkte imponert over måkinga verken på E16 eller gjennom sentrum heller. Da jeg kom frem til innkjørselen ned til Benterudgata (tror jeg det heter) og Rådhuset var det en diger snøplogkant i veien.  Jeg husker godt en lignende snøplogkant ved Kongsberg sykehus som jeg satte meg fast i en gang jeg kom dit en tidlig, snørik morgen. Jeg ønsket helt klart ingen reprise midt foran byens rådhus.

Vel jeg kom meg gjennom snøfonna og fikk parkert. Gikk så de femhundre meterne fra bilen og til jobben på ubrøytet gangsti mens jeg forbannet denne idiotiske kjerringa son fremdeles gikk i joggesko (med grove, gode såler). Det var løs, kald, våt snø til opp til anklene enkelte steder.

Kom meg frem til jobb, og opp den gamle knirkende trappa til kontoret vårt i tredje etasje. Trappa lå i stummende mørke, og verken jeg eller kollegaen bak meg fant noen lysbryter.

Endelig inne på jobb var jeg rask til å gå på kjøkkenet å få på kaffetrakteren. Ikke bare fordi jeg følte sterkt for en kaffekopp, men fordi jeg regnet med at flere av kollegaene hadde lyst på kaffe. Så gikk jeg for å finne meg en PC og starte dagen.

Noen kaklet litt mye om ledninger og PCer og at noen hadde flyttet den PCn vedkommende hade i går. Jeg følte at jeg trengte litt kaffe før jeg forholdt meg til det. Ta hvilken PC og plass dere måtte ønske. Jeg tar den som blir igjen.

Da jeg slo meg ned på pauserommet hvor vi pleier å starte dagen med å fordele oppgaver (kaffen var ennå ikke ferdig) så hun som er ansvarlig bort på meg og sa “Du Brit, her på arbeidsplanen står det at du har aftenvakt.. ”

Aftenvakt??? Hvorfor har ingen sagt det til meg? Jeg fikk en post-it lapp med vaktene mine på andre dagen jeg var på jobb.  Det var ingen aftenvakter på den lista. (På den tiden hadde vi ikke aftenvakter.)  Jeg er helt sikker på at ingen har spurt meg senere..

Vel, den vaktplan hadde sett slik ut i minst en uke, fikk jeg høre. Og at siden vi tar opp og ned bemanningen i takt med smittetrykket er det greit å sjekke arbeidsplan med jevne mellomrom. Det med sjekking av arbeidsplanen innrømmer jeg at jeg har fått med meg.

Vel da var det bare å tusle ned trappa (hvor det nå var blitt lys), gjennom snøen til bilen og kjøre hjemover.  Eller ikke hjem. Jeg unner meg frokost på kafé I dag. Frokost på kafé og en liten titt på romjulssalget. Det er ikke så lenge til aftenvakta starter klokka 12.