Selv om det er utrolig gøy kan en ikke sitte å strikke på stranda hver dag.  Noen dager må bloggen brukes til annet enn å fremkalle latterkrampe. I dag er en slik dag.

For på femte plass ligger Mamma på hjul.
Nå mener ikke jeg at Mamma på Hjul er et hengehode som aldri vil være med på fjas g tull. Nei, Mamma På hjul er ei dame full av humor og livsglede.  Noen ganger lurer jeg på hvor hun tar styrken fra, for den dama imponerer meg.
Grunnen til alvoret er at vi har fått svar., og det svaret gjør meg sint!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For de som ikke henger helt med skal jeg gi et kort resyme. Jeg vet jeg har noen nye lesere.
Mamma på hjul er 41 år gamle Vivian.  Hun er bosatt i Bergen, mor til fire og gift med en finnmarking. Og så har hun ALS. En grusom sykdom som tar fra henne funksjonene en etter en.  Hun lever på “overtid” .  Vanligvis dør ALS pasienter i løpet av fire år etter at de har fått diagnosen. Vivian har levd i over fem år. etter at hun ble syk.  Hun og familien hennes har en fin filosofi. De lever for å skape minner og nye opplevelser.  Vivian ønsker at hun og familien kan leve mens de kan.  Fylle livet på best måte, ikke bare sette seg ned og vente på sorgen som hele familien, alt fra den fem år gamle sønnen til Finnmarkingen og Mamma på hjul vet at kommer.

For noen uker siden skrev Mamma på hjul Nå gir jeg opp  Kommunen overkjører henne i hva slags hjelp hun skal motta, vekk med BPA som er en ordning brukeren har mer styring på enn hjelpen fra den kommunale hjemmetjenesten. Hun føler seg overkjørt av systemet og har mest lyst til å gi opp.

Det innlegget gjorde noe med meg.  Dama jeg beundrer for sinn stå-på vilje og sin ukuelige livsglede hadde gitt opp.
Så jeg  tok kontakt og lurte på om hun ville motta litt hjelp. Om jeg fikk lov til å kjempe sammen med henne. For jeg vet og kan litt om å kjempe mot offentlige instanser.  Det fikk jeg..  Så jeg begynte med å sende en liten mail til den Byråden som har ansvaret for helsetjenestene i Bergen kommune. Det kan dere lese om i innlegget Hva er viktig for deg?

I innlegget oppfordret jeg leserne mine til å gjøre som meg.  Sende en melding til byråden med følgende tekst.

Hei!
Jeg har et inderlig ønske om at Vivian Brosvik, også kjent som “Mamma på hjul” skal få føle at pasientenes helsevesen også er hennes helsevesen. At Bergen kommune spør Vivian, slik Helseministeren formaner i sine festtaler “Hva er viktig for deg?” og at Bergens kommunens representanter lytter til svaret og gjør det de kan for at Vivian skal få leve hele livet. Leve, ikke bare eksistere.
På forhånd takk! 

Hilsen ….

Vel, det var mange som fulgte min oppfordring, mange som delte innlegget og jeg tror innboksen til helsebyråden var ganske så full en stund.

Nå har alle vi som brød oss og sendte mail fått svar fra Helsebyråden.

Takk for din henvendelse, og takk for at du engasjerer deg.
I likhet med deg, er også jeg opptatt av at alle mennesker skal kunne leve gode og likeverdige liv, uavhengig av funksjonsnivå. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er én måte å organisere praktisk hjelp på, og BPA kan utvilsomt være en god løsning for en del personer med nedsatt funksjonsevne, men det er ikke nødvendigvis det rette tilbudet for alle.
En av fordelene med å bo i en stor kommune, er at vi har mange ulike tjenestetilbud, og mangfoldet gjør at vi kan tilpasse tilbudet til den enkelte innbygger, ut fra ønsker og behov. «Hva er viktig for deg?», er et spørsmål som vi håper at medarbeidere i alle våre tjenester stiller til sine brukere.

Jeg presiserer. Det er vi som blogglesere som har fått svar, ikke Mamma på hjul .Hun skriver om dette på sin blogg fordi en leser har gitt henne beskjed om at hun har fått mail.  Provoserende, men jeg er ikke overrasket.

I dag komme jeg til å svare byråden. Og jeg kommer til å ta kontakt med Rødt sin representant i Hovedutvalget i Bergen, kanskje kan jeg få saken opp til politisk behandling sånn på generelt grunnlag.

Du er ikke alene i kampen, Mamma på hjul.

På fjerde plassligger provoserende nok Isabell Raad.
Jeg mener, dama har ikke kommet med noe mytt siden 2, februar og likevel ligger hun på bloggtoppen!  Her må skjerpings til fra oss alle, og i vertfall fra meg.  Jeg kan da ikke være bekjent av å bli slått av en blogger som ikke blogger.!!!!
Og det verste er jo at det  ikke bare er en. Det er to av dem! Ida Wulff er ikke et hår bedre. Ikke noe nytt der heller, og hun er limt fast på andre plassen hele uka!

På tredje plass har vi Andrea Sveinsdottir, og selv om hun er på hyttetur klarer hun  å fornye seg.  Wulff og Raad har noe å lære der.
Andrea Sveinsdottir ser tilbake på uken som gikk.  Jeg har i grunn ikke så stor trang til å se tilbake på den uka.  Den var litt stormfull.
Men så ser jeg at det er et helt overfladisk tilbakeblikk. Dere vet sånn ukens klesplagg ,ukens favorittbilde osv.
Jeg vet leserne liker når jeg har slike ting. Så det kommer et slikt innlegg senere i dag. Inspirert av Andrea sine ukens….

Så har vi Kokkejævel da.  Han er det ingen av oss som klarer å gjøre noe med. Han kommer til å være på toppen til evig tid. Men han fornyer seg i det minste. Kommer med nye innlegg, mener jeg.
I går delte han oppskrift på fiskegrateng.  Jeg har ikke prøvd den oppskriften, men jeg har prøvd andre av oppskriftene hans. og lage mat det kan han.
Nå skriver han kokebok. Kokbok som fansen tryglerom å få forhåndsbestille lenge før han er ferdig med å skrive den.  Det synes jeg er litt sært. Jeg mener å forhåndsbestille en uskrevet kokebok!  Det finnes mange kokebøker på markedet.
Og en ting til. Det bildet av fiskegrateng i fjæresteinene. Vel, der har vi vel et grelt eksempel på matsvinn?

Hva jeg tar med meg fra toppbloggerne i dag?
Vel jeg må nok kommunisere litt med helsebyråden i Bergen. Og så kommer det et innlegg med “Ukens….”  Ha en fin dag!