Arkivbilde på bloggen nok en gang, ble ikke tatt et eneste bilde i går. Det betyr ikke at Kjerringa var inaktiv og lat.  Nei, når kvelden kom var Kjerringa strålende fornøyd med egen innsats. Hun og Datteren hadde vært ute hos Høvdingen og hjulpet han med julevasken. Koselig, men man blir litt sliten. Eller Kjerringa ble sliten. Datteren skulle på jobb etterpå, ung og sprek som hun er.
Rygg og andre maltrakterte kroppsdeler ga fra seg et lettelsens sukk da Kjerringa endelig landet i sofaen ut i kveldinga. Men det er ikke farlig å ha litt vondt, det er bare vondt. (Mantraet fra treningsleiren).

Jeg er enig i at det kanskje ikke er så smart å sette i gang med husvask når ryggen i utgangspunktet er vond. Men det er noe med avtaler som er gjort og planer som er lagt. Det å ha vondt i ryggen men likevel stå på er jeg vant med. Jeg vet at det ikke skader ryggen, selv om det gjør vondt. Noen timer med husvask går bra, og Datteren er rask til å gjøre de oppgavene hun ser jeg sliter mest med.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg hadde en rolig dag  på tirsdag nettopp med tanke på vaskinga jeg visste skulle gjøres i går. Jeg skal og ta litt hensyn til kroppen i dag, kjenner jeg.

Største utfordring i går var når vi var ferdige med vaskinga og vi satte oss godt til rette for en kaffekopp.  Jeg skulle hente noe for Høvdingen. Han har orden i sakene sine og vet hvor han har ting. Dette lå under sofaen på det gamle barnerommet fikk jeg beskjed om. Og det stemte. Lengst under sofaen lå det. Kjerringa som ikke liker seg på bakkeplan, hvorfor kan du lese her: Barnslig glede,  måtte altså ned på magen og åle seg under en sofa.
I noen sekunder tenkte jeg at det var et år siden treningsleiren, og at jeg kanskje ikke hadde vært så flink til å trene den siste tiden. Ville jeg komme opp igjen, eller ville jeg være nødt til å rope på hjelp fra Datteren og Høvdingen?. Til min glede oppdaget jeg at det gikk “lekende lett”. Mulig jeg ikke var direkte grasiøs, men jeg var alene. Jeg kjente et blaff av glede. Jeg klarte det! Det ga motivasjon til litt mer trening. Må nok finne frem den store ballen igjen.

Før jeg dro ut til Høvdingen bakte jeg bunnen til disse her.  Planen er å få pyntet de i dag.
Det var og jeg som sto for middagslaginga i går. Tikka Masala inspirert rett i pitabrød. Kjapt og godt. Så selv om Kjerringa uffer seg litt over en kropp som ikke er så smidig og sprek som hun ønsker så får hun da gjort en del.
Hemmeligheten er å ta seg tid til restitusjon mellom slagene. Lytte til kroppen mer enn jeg gjorde i mange år.