I stummende mørke

Jeg våknet i natt, snudde meg mot nattbordet og myste mot klokkeradioen, håpet at det var lenge til jeg måtte stå opp. For selv om jeg våknet, var jeg fremdeles usigelig trøtt.  Jeg har det med å våkne flere ganger hver natt.  Kroppen verker hvis den blir liggende for lenge i samme stilling. Og når jeg snur på meg i halv-søvne er det alltid et eller annet sted det gjør såpass vondt at jeg våkner. Men det lyser ingen røde tall mot meg fra klokkeradioen. Det er bare et stummende mørke.

Jeg står opp og går på toalettet.  Det er like mørkt i hele huset, og litt vanskelig å manøvrere seg rundt i det mørklagte huset. Jeg går ut i spisestua og henter mobiltelefonen. Sjekker klokka 04.38.  Det er nesten en time til jeg må stå opp.  Titter ut av vinduet.  Hele nabolaget ligger mørklagt. Det må være strømstans.

Rusler tilbake til den gode, myke senga. Men jeg tør ikke legge meg til å sove igjen. Da er det ikke sikkert jeg våkner om en time.  Og både Yngste Sønn og jeg må opp før 6 skal vi rekke jobb.
Ja, jeg vet det går an å bruke mobilen som vekkerklokke. Men kall meg gjerne fossil. Jeg har aldri brukt mobilen som vekkerklokke, og selv om det sikkert er en enkel sak, orker jeg ikke bry hjernen med det på denne tid av døgnet. Jeg vet fra alle år med nattevakter at hjernen min virker litt dårligere mellom klokka 04.00 og 05 om natta. Er det ikke ulve-timen de kaller timen mellom 4 og 5?

Kryper under den varme, store dobbeldyna. Bestemmer meg til å dorme til jeg hører vegguret slå 5 slag ute i gangen. Så kjekt med et godt gammeldags veggur som slår tunge slag hver hele- og halve time.
Veggur. Hvem har veggur i dag? En skikkelig god gammeldags bestefarsklokke? Jeg husker fremdeles hvor overrasket jeg ble da jeg fikk øye på dette vegguret på gavebordet vårt da vi giftet oss for 25 år siden. “Hvem har vi fått det vegguret av?” sa jeg lettere sjokkert til min forlover som hadde ansvaret for å pakke ut og skrive opp hva vi fikk hva av. Jeg husker at jeg tenkte jo fjernere slektning, jo mindre synlig sted kunne uret plasseres. Og i hodet rakk jeg vel å plassere det i kottet før forloveren min, som var min svært gode venninne svarte. Jeg hørte den boblende latteren i stemmen hennes. Hun kjente meg godt nok til å ane hva jeg tenkte. “Dine kjære foreldre, husk å takke pent!” Hun nikket raskt mot Mamma og Pappa som sto få meter unna.
Men vi er blitt glade i vegguret.  Og i slike netter med strømbrudd er det uunnværlig

Da klokka slo sine 5 tunge klemt sto jeg opp.
På badet brukte jeg mobilen til å få et overblikk over hylla i dusjen. Shampoen sto til høyre, balsamen til venstre.  Så var det å dusje i stummende mørke.
Kom meg på kjøkkenet.  Inge tekopp i dag, og ingen radio.. Satt meg ved spisebordet med et glass vann og i lyset fra to stearinlys skrev jeg dagens “arbeidslister”. Fordelte husarbeidet som skulle gjøres i dag mellom husets beboere.  Et sinnrikt system vi har utvuklet, kun til eget bruk.
Så var tiden inne for morgenens høydepunkt. Bloggen. Hvilken blogger var på topp i dag, og hvilket tema skulle jeg skrive om?
Men ingen strøm, ingen nettilgang på PCn.
I skinnet fra stearinlysene ble jeg nødt til å blogge på mobilen.

 

1 kommentar
    1. Tenk at en ikke skal lenger tilbake enn et århundre så hadde ikke folk innlagt strøm, og nå blir vi helt frenetiske om et strømbrudd overgår et par timer (haha)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg